Kunsten å meditere skikkelig - med gratis meditasjon

Etter over 30 år som meditasjonslærer har Christian Paaske kommet fram til en grunnleggende ny oppfatning av hva meditasjon egentlig er. Meditasjon kan deles inn i fire stadier: Avspenning, konsentrasjon, meditasjon og frigjøring. Uten å forstå hva frigjøring er, vil en heller ikke forstå meditasjon. Her lærer du å meditere skikkelig – og da mener jeg skikkelig!

Tekst: Christian Paaske


Her er en gratis guidet meditasjon ved Christian Paaske.

Her er et kort foredrag om meditasjonens fire stadier.

 

Lær deg grunnreglene som forsvant da yoga kom til Vesten:

Forberedelse

Å meditere forutsetter et visst nivå av avspenning. Mange har så mye stress, uro, rastløshet og surr i hodet at det er umulig å sitte stille og samle tankene om en bestemt idé, et mantra, flammen på et stearinlys eller å følge en meditasjonsteknikk i en halv time eller mer.

Det meste av denne formen for uro sitter i kroppen. En rask gåtur, en treningsøkt eller et aktivt liv kan gjøre jobben her. Yoga er også ypperlig. Det er et treningssystem spesielt tilrettelagt som en forberedelse til meditasjon. Her er også ulike stadier for å fjerne de groveste spenningene gjennom etisk livsførsel, fysiske øvelser, pusteøvelser, energi-holdninger og avspenningsteknikker.

 

De ti etiske grunnregler

Etisk livsførsel kan høres rart ut. De færreste har opplevd en yogaklasse som begynner med innføring i yogaens ti etiske grunnregler. Grunnen er at da yoga ble eksportert fra India til Vesten forsvant disse grunnreglene underveis. De fleste yogalærere, hvis de i det hele tatt har hørt om de etiske grunnreglene, velger å utelate dem fordi det vekker for mange assosiasjoner til moral, religion og hinduisme. Det får holde med litt røkelse, buddhafigurer og flagrende gevanter for å sette den rette indiske stemningen, mens den dypere bakgrunnen til yogasystemet for de fleste forblir ukjent.

De ti etiske grunnreglene kalles Yama og Niyama. Det er fem forbud og fem påbud. De første fem er universelle etiske regler som finnes i de fleste religioner og åndelige retninger.

De fem forbudene:

·       ikke utøv vold

·       ikke lyv

·       ikke stjel

·       ikke vær grådig

·       ikke misbruk seksualitet

Dette er jo noe alle vet. Det er innebygd i ethvert menneske og man trenger ikke religion for å følge slike regler. De er selvinnlysende og universelle fordi ingen liker å bli utsatt for vold, stjålet fra eller løyet til. Derfor bør man heller ikke handle slik overfor andre.

Disse fem prinsippene for et harmonisk liv er vel verdt å reflektere dypere over. Ingen kan avstå fra vold, men det er snarere et spørsmål om å forsøke å redusere mengden. Å kjøre bil medfører drap av insekter, fugler og dyr. Å spise kjøtt påfører dyr lidelse. Å kritisere andre, baktale og fordømme er også subtile former for å påføre andre skade. Å ikke lyve handler ikke bare om grove løgner, men om å holde ord og avtaler.

De viktigste av dem er de du gjør med deg selv. Å overholde treningsprogrammet, gjennomføre planer som avtalt og overkomme motstanden som forhindrer deg i å ta konsekvensene av dine beslutninger.

De fem påbudene:

·       tilfredshet

·       renhet

·       disiplin

·       selvrefleksjon

·       hengivelse til det gudommelige.

Tilfredstillelse oppstår når du får det du vil ha, men ikke tilfredshet. Det er noe du gjør. Det er et valg om å være tilfreds uavhengig av omstendighetene. Renhet omfatter tanker, ord og handlinger. Disiplin er overensstemmelse mellom det du tenker, sier og gjør. Selvrefleksjon er å søke kunnskap, lese tradisjonelle tekster og være under veiledning av en lærer.

Hengivelse til det gudommelige kan være å tilbe en personlig gud som en symbolsk form for noe uten form. Det er en grunnleggende forståelse av at livet er en gave. Alt er blitt gitt til meg, kroppen, sansene, følelsene, tankene og opplevelsene. Ingenting av dette har jeg skapt selv. Hos ethvert fornuftig menneske påkaller det takknemlighet og ønske om å gi noe tilbake.

 

Personlig integritet

De etiske grunnreglene er metoder for å skape et harmonisk liv. Å forbryte seg mot disse prinsippene vil gjøre det vanskelig å meditere fordi de ikke gir ikke ro i sinnet. Et mafia-medlem som det meste av dagen begår ulovligheter, er voldelig og gir folk tilbud de ikke kan avslå, kan neppe gå hjem og brenne røkelse, tenne stearinlys og meditere. Desto mindre de har en spaltet personlighet med to adskilte liv da. De psykologiske  mekanismene som gjør den form for fortrengning mulig kan fungere for noen, men ikke i meditasjon. Da vil uunngåelig skitten som er feid under teppet komme til syne.

Å kultivere et fredelig sinn krever forberedelse, og livsførselen spiller en viktig rolle. Det omfatter vaner, kosthold, sosiale relasjoner, hva en fyller sinnet med av inntrykk, nyheter, musikk, film, underholdning og grunnleggende livsinnstilling. Her er det mye å reflektere over før man i det hele tatt nærmer seg meditasjonsputen.
Meditasjon krever en viss personlig integritet, og de ti etiske grunnreglene er praktiske og konkrete anvisninger for hvordan det kan oppnås. Her er nok et forbedringspotensial hos de fleste.

 

Avspenning

På fagspråket kalles avspenning sinnets tilbaketrekning fra sansene. Sinnet er en form for «tankeboks» eller indre dataskjerm hvor alle inntrykkene fra de fem sansene syn, hørsel, lukt, smak og følelser samles og oppleves. I tillegg kommer tanker, minner, hukommelse og egofølelsen hvor «jeg» identifiserer meg å være en bestemt person. Alt dette koordineres og justeres i forhold til hverandre til en helhetlig opplevelse. Ganske imponerende!

Leser du en spennende bok dempes lydene i bakgrunnen. Leter du etter en mistet nøkkel, vil du overse de fleste gjenstandene i rommet. Hver gang du sovner forsvinner lyder, sanseinntrykk og til og med smerter. Sinnet trekker seg bort fra sansene.

Dette kan også gjøres mer bevisst, for eksempel overfor forstyrrende lyder, rastløshet, en lyst, et plagsomt minne eller en smerte. Metoden er å akseptere forstyrrelsen. Totalt å tillate forstyrrelsene vil ofte medføre at sinnet mister interessen, for så å dempes eller forsvinne. Metoden undervises ofte i yoga for gravide, og mange opplever en mer harmonisk fødsel hvor smertene ikke møtes med frykt og spenning, men tillates og dermed reduseres.

Implikasjonen av denne teknikken medfører ofte et perspektiv av å være et vitne til det man opplever. Det er befriende å forstå at man er ikke kroppen, følelsene eller tankene, men man er den som opplever dem. Å etablere dette vitnet er ofte det første trinnet i de fleste former for meditasjon. For mange er dette en sterk opplevelse. Det gjør det mulig å etablere en avstand til problemer, forstyrrelser og generelt oppleve livets drama med en mer avspent holdning.

  

Konsentrasjon

Det neste stadiet når det er etablert tilstrekkelig ro i sinnet gjennom aksept og ved å være et vitne til opplevelsene, er å introdusere et objekt for konsentrasjon. Det mest vanlige her er et meditasjonsord eller et såkalt mantra, den spontane pusten eller å observere den vilkårlige strømmen av tanker, følelser og mentale inntrykk. Det sistnevnte kalles også mindfulness.

I prinsippet kan alt mediteres på: Flammen på et stearinlys, lydene, et symbol, en religiøs figur, et ideal, en idé, et skriftevers eller en paradoksal setning som lyden av en hånd som klapper. Objektet bør være enkelt og mulig å fastholde over tid. Musikken er som regel for underholdende, men kompliserte fuger av Bach går greit.

Mange teknikker består også av sammensetninger av ulike objekter i et visst forløp, mens andre teknikker kun er fokusert på et objekt som i gjentakelsen av et mantra, for eksempel.

 

Den største effekten

Sinnet vil som regel gjøre motstand mot å tvinges til å fastholde oppmerksomheten på én ting. Det reagerer med å tenke på alt mulig annet. Det er også meningen fordi på denne måten viser sinnet sitt innhold. Det skaper en form for mental renselse hvor minner, ubevisste tankemønstre og forstyrrende følelser gradvis bringes til overflaten, gjenoppleves, nøytraliseres og forsvinner. Gjenopplevelse er ikke alltid nødvendig, men renselsen skjer også ubevisst på samme måte som et dataprogram kan rense harddisken i bakgrunnen mens en har oppmerksomheten andre steder.

I tillegg medfører disse to stadiene av meditasjon en rekke vitenskapelig dokumenterbare effekter i form av fysiologiske endringer med avspenningsreaksjoner på en rekke målbare parametere: Hjerneaktivitet, hudmotstand, koordinering av hjernehalvdelene, endorfiner, melatonin, blodtrykk, insulin, smerter og selvtillit for å nevne noen parametere. Studier har til og med vist at genene forandrer seg positivt hos personer som mediterer regelmessig.

Økt konsentrasjon er kanskje den største effekten som medfører økt kreativitet, bedre arbeidsevne, skjerpede sanser, økt engasjement og generelt høynet livskvalitet.

 

Meditasjon

De fleste former for meditasjon og mindfulness nøyer seg med de to første stadiene og går sjelden videre til det som egentlig er meditasjon. Det neste stadiet er konsentrasjon uten objekt. Det som er «objektet» her, er subjektet – deg selv – din egen bevissthet.

Et subjekt kan ikke gjøres til et objekt, og derfor er det ikke noe objekt å konsentrere på. Bevisstheten kan ikke gjøres til et objekt i form av en spesiell opplevelse, fordi det nettopp er med den samme bevisstheten at dette oppleves. For bevisstheten å oppleve seg selv er like umulig som en lommelykt som forsøker å lyse på seg selv, eller et øye som forsøker å se seg selv uten et speil. Dette er nok ikke helt lett å forstå, derfor er det heller ikke så mange som virkelig mediterer.

Dette stadiet går ut på å hvile i din egen væren. Det er bare å være. Det er ingenting å oppleve, det er kun en ren tilstedeværelse. Det er videre å skille mellom det som er subjekt og objekt. Hvor jeg er subjektet, den som vet om opplevelsene, og alt annet er objekter i bevisstheten. Bevisstheten er evig, uforanderlig, alminnelig, ikke-dualistisk og har som verdensrommet verken en begynnelse eller en slutt. Alt som beveger seg og forandrer seg er ikke bevissthet, men objekter i bevisstheten. Tanker, følelser, sanseinntrykk, kroppen, andre mennesker, fysiske ting er alt sammen vibrasjoner på ulike nivåer og objekter i bevisstheten.

Oppmerksomhet uten objekter er bevissthet. Oppmerksomhet med objekter kalles en opplevelse. I dette stadiet inviteres bevisstheten til å hvile i seg selv, uten eller med minst mulig opplevelser. Da virkeliggjøres bevissthetens natur som er Ananda, eller lykksalighet.

 

Frigjøring

Å forstå hvem jeg er, og forstå forskjellen på subjekt og objekt, på det som er virkelig og kun tilsynelatende virkelig, er frigjøring. Det er ingenting du kan gjøre for å bli fri fordi du allerede er fri. De færreste forstår dette. Problemet er ikke mangel på ekstatiske, transcendente og mystiske opplevelser, men uvitenhet om hvem jeg er.

Det er vel og bra med fantastiske opplevelser i meditasjon – for de forekommer, men det er en stor misforståelse og tro at det er målet. Opplevelser går over, og man er akkurat like uvitende som før opplevelsen. Det er ingenting galt med opplevelse eller å gå på tivoli, nyte god mat, naturen og livets mange gleder, men det er ikke frigjøring. Tvert i mot skaper det oftest kun avhengighet til flere opplevelser.

Ingen opplevelser eller handlinger kan fjerne uvitenhet, til det trengs det kunnskap. Frigjøring er derfor ingen opplevelse, men kun en forståelse. Den tilegnes allerede i de første forberedende stadiene av selvrefleksjon, studier av klassiske skrifter og oftest under veiledning av en lærer. Denne kunnskapen kalles vedanta. Det er del av de opprinnelige vedaene og er den delen som omfatter riktig livsførsel og frigjøring.

 

En god og dårlig nyhet

Det høyeste stadiet av meditasjon er å meditere på «selvet». Dette forutsetter et visst nivå av selvrefleksjon og kunnskap om hvem jeg er. Denne kunnskapen trenger å bli integrert ved å gå fra den teoretiske forståelsen til en dypere selvrealisering. Til dette er meditasjon en grunnleggende hjelp for større fordypelse og selverkjennelse. Ikke alle er klar for dette nivået av meditasjon og kan med fordel dra nytte av forberedelsene og de innledende stadiene av meditasjon. Det er jo det folk flest forbinder med meditasjon uansett, og alle bør finne det nivået de er komfortable med.

Den dårlige nyheten er at målet med meditasjon ikke er opplevelser fordi det ikke fører til frigjøring. Den gode nyheten er at du allerede er fri. Alle vil kunne ha glede av de første stadiene av meditasjon og mindfulness, men en forståelse av hvem du er en kvalifikasjon som er nødvendig for å kunne meditere – skikkelig....

 

Om forfatteren:

Christian Paaske begynte med yoga i 1976 og har vært yoga- og meditasjonslærer siden 1980. Han startet Yogasenteret i Stavanger i 1985 og i 13 år utgav han yogabladet Yoganytt. Han er astrologisk fagredaktør i magasinet Medium og har utgitt boken Kunnskapens YOGA, en introduksjon til Bhagavad Gita & vedanta.

www.christianpaaske.no

 

 

 

Relaterte saker:  

 

  1. Mindfulness meditasjon vinner over placebo

  2. Massasje og meditasjon i smilenes land

  3. Barnemeditasjon: Bedre konsentrasjon og læringsevne

  4. Månepute for meditasjon

 

Facebook Comments Box

Kort om oss

Velkommen til nettsidene for magasinet Medium. MittMedium.no er stedet hvor du får lese spennende artikler som vedrører spiritualitet, astrologi og helse, og hvor alternativt interesserte kan møtes.

facebook twitter Rss

Her finner du oss!

Kontaktinformasjon

SanaVia AS
Hoffsveien 1A
0275 Oslo, Norway

Tlf.: 46 00 48 00
post@mediumforlag.no

Abonnementsservice: 
medium@aboservice.no
Tlf.: 815 50 045

Annonser: 
Heidi Ring
heidi@mediumforlag.no
Tlf.: 46 00 46 51

Facebook-siden 
Facebook-gruppen