Fjerner smerter med bevegelsesterapi

Ved å gjøre noen myke og rolige bevegelser, puste fritt og ha riktig holdning uten å anstrenge seg kan man oppleve at smerter forsvinner og energinivået stiger. Dette er verken yoga, pilates, qigong, tai chi eller alternativ dans, men ganske enkelt bevegelsesterapi. En del mennesker med kroniske smerter og spenninger har opplevd svært god effekt av dette.

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland Reynolds

Noen ganger skal det ikke så mye til før smerter kan forsvinne, særlig hvis du har muskler i spenn og går som en stiv påle. Selv om du tror at du er avslappet, er det ikke sikkert at du egentlig er det. Ofte spenner vi oss i skuldre, nakke og kjeve uten å være bevisst på det. 

Mange har dårlig holdning, dårlig stilling i bekkenet, stiv korsrygg og et sammentrykt mellomgulv som hemmer pusten og blodsirkulasjonen. Går man rundt slik i lang tid, kan det forårsake sterke spenninger og smerter.

Forløser spenninger og smerte

Deltakerne på Randi Dahls bevegelsesterapi i Sandvika er enige om at denne terapien kan forløse spenninger og smerte i kroppen. En av dem har hatt fibromyalgi i mange år, og hun er nå kvitt smertene. En annen hadde slitt med migrene i fire år og trodde det kom til å vare livet ut. Hun ble kvitt migrenen etter en måned med bevegelsesterapi en gang i uken. En del gravide med bekkenproblemer har også hatt stort utbytte av disse myke, avspente bevegelsene.

Kanskje høres det litt for godt ut til å være sant. Men journalisten selv har prøvd dette hos Randi en gang og opplevde god effekt på en vond korsrygg, livmorssmerter og søvnvansker i forbindelse med graviditet. Det skal sies at hun også fikk tre behandlinger med akupunktur – to før og én etter bevegelsesterapien. Kanskje var det kombinasjonen av disse to metodene som hjalp? Undertegnede har uansett begynt å integrere bevegelsesterapi inn i en bevissthet om kroppsholdning og bevegelser til daglig, samt i yoga og trening. Siden har hun sovet godt og ikke hatt smerter.

Fri flyt uten styring

Det som skiller bevegelsesterapi fra det meste av annen trening, er at det er stort fokus på avspenning, riktig holdning og fri bruk av pusten. Den består av svært enkle øvelser som alle kan gjøre, også eldre mennesker og de som har smerter. Forskjellen fra blant annet yoga og pilates er at man ikke styrer pusten med bevegelsene, og at man ikke spenner noen muskler. Ingenting skal gjøre vondt, og alle bevegelser skal være helt myke, avslappede og rolige.

– En spent og vond muskel er en muskel med dårlig blodsirkulasjon. Det nytter ikke å strekke eller trene en muskel som allerede er i spenn. Da er det fare for å strekke fibrene for mye, så den blir enda vondere. Du kan ikke strekke en muskel i evigheter. Da er det bedre å gradvis lirke den mykt og forsiktig frem og tilbake mens du slapper helt av og puster fritt, for å få blodsirkulasjonen i gang igjen. Da kan muskelen slappe av. Gradvis vil den få bedre oksygentilførsel og mykne opp slik at smerten gradvis forsvinner, sier bevegelsesterapeut Randi Dahl.

I motsetning til annen trening skal man ikke anstrenge seg eller trene hardt for å få resultater. Man skal heller fokusere på å ha en god og stabil posisjon av bekkenet og mellomgulvet, slappe helt av i alle muskler, puste fritt og uanstrengt og vende bevisstheten innover.

 – Dette er «work-in», ikke «work-out». Bevegelsesterapi er oppmerksomhetstrening hvor vi tillater oss å lytte innover ved å utvikle sanseapparatet vårt og respektere de svarene som kroppen gir, sier Randi. Hun er utdannet rosenterapeut og seniorlærer i rosenbevegelser, og har jobbet med utdanning av instruktører ved Axelsons Body Work School. Bevegelsesterapi er en videreutvikling av rosenbevegelsene som Randi har jobbet aktivt med i mange år.

Bekkenet er kroppens «motor»

En viktig forskjell fra rosenbevegelser er at man i bevegelsesterapi har fokus på bekkenet og mellomgulvet. I rosenbevegelser er det ikke noe fokus på bekkenet. Randi mener at bekkenet er «kroppens motor», og at bekkenets posisjon og tilstand er svært avgjørende for en avslappet, aktiv og fri pust.

– Bekkenets posisjon er også avgjørende for at bena skal bevege seg fritt, slik at vi kommer oss uanstrengt fremover i livet. Jobber bekkenet og beina intakt, påvirker det veldig sirkulasjonen i kroppen, sier hun.

Hvis vi tipper bekkenet fremover eller bakover, kan vi få spenninger i bekkenet, hoftene, nedover i beina og oppover i ryggen og nakken.

– Når vi utsettes for stress, spenner musklene seg og vi glemmer å puste fritt. Vår kroppsholdning kan være et resultat av vårt følelsesliv. Gjennom myke, rolige og avslappede bevegelser kan vi påvirke kroppsholdningen og dermed åpne opp slik at pusten og blodsirkulasjonen flyter friere. Vi får overskudd og blir «gladere», sier Randi.

Løp fra seg selv

Tidligere gikk Randi rundt med mye vondt i ryggen, selv om hun var sterk og veltrent. Hun jobbet som frisør i mange år, og fra hun var rundt 11 år til 40-årsalderen trente hun mye og veldig hardt. Det føltes bra der og da. Men i ettertid har hun skjønt at hun trente for å løpe fra sin egen smerte og fortrengte opplevelser fra barndommen – helt ubevisst.

En dag sa kroppen stopp, og hun fikk diagnosen utbrent. Likevel fortsatte hun i det gamle mønsteret. Først etter at hun brakk beinet i en skiulykke, ble det full stopp. Etter flere infeksjoner og operasjoner tok det tre og et halvt år å komme tilbake til jobb. Da hun igjen prøvde seg med styrketrening på et treningssenter etter noen års opphold, sa kroppen klart nei.

– Jeg fikk hjertebank. Kroppen min ville ikke mer, for jeg har kjørt den altfor langt. Når du trener, blir du sterk på en måte som stenger ned for psyken. Da jeg begynte med rosenterapi, skjønte jeg at jeg hadde trent for å komme meg vekk fra følelsene inni meg, sier hun.

Skjelver av å gi slipp

Bevegelsesterapien ble hun kjent med gjennom fysioterapeuten Marion Rosen (1914–2012) fra USA, som er grunnleggeren av rosenmetoden. Den første gangen var et kurs i rosenmetoden på Spidsbergseter i 1998, hvor det var undervisning i rosenbevegelser. De rolige, avspente bevegelsene fikk Randis kropp til å skjelve. Det skjønte hun ingenting av, for hun hadde jo trent hele livet. Hvorfor skulle hun skjelve så mye etter disse «kjedelige pingleøvelsene», undret hun seg.

Da Marion så at Randi skalv, sa hun: «Ja, sånn er det når spenningene slipper, og de har du ganske mange av.» Hun forklarte at når en muskelspenning er klar til å slippe, blir den mentale delen av oss usikker. Vi vet ikke helt om vi våger å slippe på spenningen, siden vi ikke vet hva som vil skje.

– Jeg oppdaget at etter hvert som det slapp spenninger, som også forløste følelser, så gav det meg en indre ro. En ro som jeg aldri mister, for den er bare min, sier Randi. Siden den gang har hun fortsatt å gjøre disse bevegelsene.

Når muskelspenninger slipper, kan det sammenlignes med et forsvar som brytes ned. Det er et forsvar som ikke er sunt å ha, som de fleste har godt av å bli kvitt. Randi opplever det som befriende når kroppen slipper opp i små porsjoner. Spenningene lirkes løs på en myk og rolig måte, med en fri pust som blir med inn i dybden av kroppen.

– Jeg blir veldig glad av å gjøre bevegelser, og det gjør meg enda gladere å se at jeg kan gjøre andre glade også. En kropp uten smerter gjør livet lettere, sier hun.

Pust uten «pes»

Tidligere visste ikke Randi hvor viktig det er å ha med seg pust og avspenning i forbindelse med trening, og hun presset seg til utholdenhet. Her var hun i selskap med mange andre treningsentusiaster. I dag vet hun hvor viktig pust og avspenning er for å forebygge og lindre smerter, spenninger og flere andre helseproblemer.

– Nå kan jeg fortsette å bevege meg til livets slutt. Jeg har oppdaget en stor gave med å være i bevegelse uten å prestere, sier hun.

Det er akkurat som hvis du skal ha en løsning når du står og krangler med noen. Hvis den ene trekker seg litt unna, begynner det ofte å mykne mellom dere. Slik er det med kroppen også.

– Hvis du har vondt et sted og begynner å trene den muskelen hardt, så blir det bare verre. Jo lettere vi gjør det, jo mer pust kommer det og jo mer slipper spenningene, sier Randi på begynnelsen av timen.

Under de første oppvarmende øvelsene står de fleste av deltakerne med munnen på vidt gap og gjesper vidt. Men det er ikke fordi de er trette eller kjeder seg.

– Gjespingen skjer fordi vi får mer og mer oksygen til de stedene som er spente. Alle synes det er så befriende. Gjesping er jo avspenning, forklarer Randi.

Løfter og åpner opp

Flere ganger i løpet bevegelsesterapien minner Randi oss om å ha myke knær. Ellers får vi beskjed om å stabilisere bekkenet, løfte brystkassen oppover uten å spenne noen muskler og puste fritt. Vi svinger føttene og armene frem og tilbake, opp og ned, bøyer oss nedover og oppover – helt uanstrengt. Skuldrene senkes og hoftene slapper av. Stivheten i ledd og muskler lirkes løs, og vi smører leddene i bekkenet og resten av kroppen.

– Dra halen litt mellom bena for å unngå for mye svai, sier Randi. Underveis forklarer hun blant annet funksjonen av «indrefileten» vår (m. iliopsoas). Den er en viktig stabilitetsmuskel som starter gangen vår. Den ligger helt inntil de sårbare ryggvirvlene i korsryggen, går gjennom hele bekkenet og fester seg på innsiden av lårbenet.

– M. iliopsoas påvirker spenningstilstanden i kroppen vår, sammen med m. trapezius (skulder- og nakkemuskelen) og diafragma (mellomgulvet). Vi henger sammen fra topp til tå, og alle spenninger påvirker hverandre, sier Randi.

I hele timen legges det vekt på å stimulere og avspenne indre kjernemuskulatur. Gjennom de rolige bevegelsene aktiveres leddvæsken slik at spenninger slipper. Det gir økt kroppsbevissthet, bedre balanse, bedre koordinasjon og styrke til indre organer. 

Ut av en ond sirkel

Med stramme muskler i bekken, rygg og mellomgulv vil også pusten bli mer anspent, uregelmessig og overfladisk. Når du får en mer balansert kroppsstilling, og når kroppen åpner seg opp i bevegelsene, vil det vekke opp en naturlig, dyp og fri pust.

Hvis den store muskelen i mellomgulvet er stram, virker det hemmende på pusten. Spenningen kan skyldes en fremoverlent kroppsholdning, et feilstilt bekken og medfølgende spente muskler i baken, beina, ryggen og skuldrene. Med dårlig pust og sirkulasjon blir musklene i ryggen enda strammene og man får mer smerter. Så dette er en ond sirkel – dårlig pust fører til stramme muskler, og stramme muskler fører til dårlig pust.

Bevegelsesterapi kan hjelpe oss med å komme ut av denne sirkelen – ikke bare på kurset, men også i hverdagen. Flere ganger om dagen kan man ta en sjekk. Hvordan står du med bekkenet? Løfter du brystkassen oppover? Har du myke knær? Lener du deg til en side, eller er du sentrert?

Viktig avspenning

Etter den aktive delen av bevegelsesterapien er det alltid god tid til avspenning. Underskrevne sovnet nesten og kjente at alle musklene gav slipp og sank ned i underlaget.

– I avspenningen skjer det masse med kroppen, sier Randi. Da hun startet opp med bevegelsesterapien i Brumunddal i 2007, utvidet hun bevegelsestimen fra 1 time til 1 ½ time. De siste 20–30 minuttene la hun til guidet, liggende avspenning for hele kroppen, noe som viste seg å være veldig virkningsfullt. Da merket hun at folk fikk raskere forandringer.

– Når du har løst opp i kroppen, fått sirkulasjonen til å flomme og legger deg ned i avspenning, så kan kroppen fortsette å gjøre jobben på egenhånd. Sirkulasjonen har kommet i gang, og i avspenningen slipper musklene enda mer, sier Randi.

Å være i bevegelsene

Selv om Randi har videreutviklet sin egen forståelse av Marion Rosens rosenbevegelser, har hun prøvd å ivareta Rosens grunnleggende filosofi bak konseptet. Rosen vektla gleden, dansen og den musikalse rytmen i bevegelsene. Akkurat som Rosen, legger også Randi vekt på pust og bevegelse. Musikk, rytme og glede er også viktige elementer i bevegelsesterapien.

– Det handler om å være i bevegelsene, ikke gjøre dem. Mitt motto er «less is more»: De enkle, uanstrengte bevegelsene hvor vi tillater oss å kjenne innover i kroppen og beholde fokus i bekkenet, gjør at vi beholder vårt senter i kroppen og kan puste naturlig. Musikken er med på å løfte oss og komme inn i dybden av oss selv. Den påvirker det limbisk-motoriske nervesystemet vårt og har en sterk påvirkning på kroppens funksjoner, avslutter Randi. Hun underviser også andre som ønsker å bli instruktører, også de som har lært rosenbevegelser.


Fordeler ved bevegelsesterapi:

  • Gir bedre kroppsholdning og bevegelighet
  • Regulerer blodtrykket
  • Bra for hjertet
  • Styrker immunforsvaret
  • Gir bedre fordøyelse
  • Styrker bekkenbunnen og annen kjernemuskulatur
  • Passer for hofteopererte
  • Kan hjelpe mot fibromyalgi
  • Bra ved inkontinens og prostataproblemer
  • For gravide: smertelindring og fødselsforberedende
  • Bra mot bekkenløsning
  • Kan lindre spenningshodepine og migrene

 

Bevegelsesterapi passer alle aldersgrupper og kjønn. Randi Dahl har ukentlige grupper i bevegelsesterapi og individuell behandling i Sandvika og Oslo. Bedrifter og små grupper kan få egne avtaler om kurs. Ta kontakt med Randi på tlf. 934 99 610 eller randahl@online.no. Les mer om bevegelsesterapi på hennes nettside: www.bevegelsesterapi.no

 

 

 

 

Facebook Comments Box

Kort om oss

Velkommen til nettsidene for magasinet Medium. MittMedium.no er stedet hvor du får lese spennende artikler som vedrører spiritualitet, astrologi og helse, og hvor alternativt interesserte kan møtes.

facebook twitter Rss

Her finner du oss!

Kontaktinformasjon

SanaVia AS
Hoffsveien 1A
0275 Oslo, Norway

Tlf.: 46 00 48 00
post@mediumforlag.no

Abonnementsservice: 
medium@aboservice.no
Tlf.: 815 50 045

Annonser: 
Heidi Ring
heidi@mediumforlag.no
Tlf.: 46 00 46 51

Facebook-siden 
Facebook-gruppen