Petite Henry: Ta vare på de døde!

Petite Henry er et spirituelt medium fra USA.

Har du en kjær venn eller et nært familiemedlem som har gått bort? Føler du fortsatt at du har en eller annen form for kontakt med denne personen? Som spirituelt medium og tolk oppfordrer Petite Henry oss til å ta godt vare på og nære denne forbindelsen, uansett hvor vag den er. 

 

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland Reynolds

 

Det er fryktelig sårt og vondt å miste noen vi er glad i, og alle vil oppleve det en dag. Men for medium og spirituelle tolker er ikke livet slutt når vi dør. Sjelen går videre, men hvor? Velger de selv hvor de vil gå?

Noen av svarene mener Petite Henry å kunne fremskaffe ved å gjenopprette forbindelsen mellom de som har gått bort og deres etterlatte. Beskjedene som formidles kan bringe glede, kjærlighet, trøst og oppmuntring til etterlatte med knuste hjerter.

– Jeg har forbundet meg med «den andre siden» fra jeg var 3 år og tillatt meg selv å være en døråpning man kan gå gjennom for å kommunisere med. Jeg har jobbet med dette i årevis – av og på i lang tid. Det er helt naturlig for meg nå, sier Petite, som jobber som spirituell tolk og medium både i California og Norge. Hennes kjæreste, Mikkel Eggen, er fra Norge, og hun bytter på å bo i Studio City i Los Angeles og Oslo.

Ut fra de vakre øynene, den flotte ansiktshuden og de hvite tennene, ser det ut som Petite er et sted midt i 30-årene. Men hun fylte faktisk 51 år i januar og har aldri hatt en skjønnhetsoperasjon. Selv skylder hun på løping og gode gener:

– Jeg har løpt i 30 år og har aldri røykt. Jeg tar godt vare på meg selv, men jeg spiser usunn mat hele tiden – burgere og fritert mat. Bestefaren min hadde forbløffende gener. Han hadde knapt rynker, bare et par fine linjer. Jeg pleide å sitte og stirre på ham. Det var forbausende å se på ham, sier Petite.

 

Sjelskontakt med sønnen

Likevel er det bare syv år siden Petite bestemte seg for å hjelpe mennesker på en større skala. Dette skjedde like etter at hennes egen sønn Ian Michael Polinko gikk bort 8. august 2003, bare 25 år gammel. Både før han gikk bort, men særlig i etterkant, har han gitt Petite en sterk oppfordring om å hjelpe de som har mistet nære og kjære.  

– Sønnen min har oppfordret meg hele veien at jeg må fortelle om evnene mine og at jeg må ut og hjelpe mennesker. Min misjon er at jeg vil nå ut for å hjelpe de etterlatte. Jeg ønsker å gi trøst til dem som sørger, for det er så mange av dem. Hvis de åpner seg opp, kan de oppnå mye mer glede og velvære, mener Henry.  

Å miste noen man er glad i, spesielt et barn, er noe av det verste et menneske kan oppleve. Det at hun selv opplever å ha en så nær relasjon til sønnen sin nå, tar ikke bort det faktum at hun savner ham i fysisk tilstand.

– Jeg blir fortsatt trist når jeg tenker på ham. Det er en del av å være menneske. Men det at jeg har kontakt med ham får meg til å føle meg mye bedre, sier Petite, som føler seg veldig privilegert med sin evne til å se, høre, lukte og føle hinsides den fysiske verden.

– Livet mitt er forbløffende. Jeg møter Ian og mange andre avdøde hver dag, for jeg har dedikert hele livet mitt til å gjøre dette. Fra å ha noen få besøk fra den andre siden daglig, har jeg nå noen hundre eller flere. Noen ganger er det så mange at jeg må be dem vente før jeg kan hjelpe dem, sier Petite med et stort og varmt smil.

 

Livet på den andre siden

I sin selvbiografi The Polinko Light (2008) skriver Petite om flere av sine møter med Ian etter at han «gikk over». Hun har for eksempel spurt ham hvordan det er å være der han er.
– Han sa det er vidunderlig, at mennesker på den andre siden ikke har vinger, men at de kan reise med tankens hurtighet. Enten vi savner dem, vil snakke med dem eller bare ønsker å spørre dem om noe, er de ved siden av oss på et øyeblikk, skriver hun.

Ian skal ha forklart henne at mennesker bør forstå at våre kjære avdøde alltid er der hvis og når vi trenger dem, og at de alltid vil være der. De forlater oss ikke; det er vi som forlater dem. De er fortsatt til stede og tilgjengelig, men ofte når de ser sine etterlatte på jorden rett i øynene, er de ikke klar over det fordi de har stengt av lyset. Derfor ser vi dem ikke.

– Ian fortalte meg at de elsker det når vi snakker til dem, anerkjenner deres eksistens og faktumet at de fortsatt eksisterer. De fryder seg over å være med oss. Man bør fortsette å snakke til dem og ikke avslutte forholdet, oppfordrer Petite. Selv om det menneskelige forholdet tar slutt, betyr ikke det at vi ikke har noe som helst forhold til dem. Vi lærer bare å ha en annen type relasjon.

 

«Alle har evnen»

Ifølge Petite har alle mennesker muligheten til å lære å kontakte den andre siden – eller det hun kaller «crossover», som betyr krysning, skinnekryss eller veibro.

– Alle har denne evnen. Jeg er bare mer forbundet med den. Alle er født med evnen til å kommunisere med avdøde, men ettersom vi blir eldre, bryter vi forbindelsen med gaven vi fikk, sier hun.

Ut fra det hun har erfart, kommer alle sjeler fra den samme åndeverden, og vi er fortsatt svært forbundet med sjelene her. Det er her sjelenes reise starter, tror Petite, og sjelen velger å bli født som menneske. Herfra kommer ingenting vondt, sier Petite, som opplever at sjelene hun har kontakt med er full av glede. De lider ikke og er ikke sinte.

– Mennesker har valg – vi kan forbli forbundet med denne verdenen eller vi kan skille oss fra den fra vårt høyere selv. Barn er veldig forbundet. Når vi blir eldre begynner vi å ta på oss andres ting, slik at vi blir skilt fra oss selv og våre evner, reflekterer hun.

Ofte er det slik at de som begynner å interessere seg for medialitet, vekkes av en kritisk episode i livet. Da er det mange som tyr til spiritistiske medium for å få trøst. Men ifølge Petite har alle har evnen til å ta kontakt selv.

 

Bare lys og godhet

Enkelte medium ønsker at kundene skal fortsette å komme til dem. Petite har et helt annet formål.

– Jeg vil heller lære folk å bli uavhengig av oss. Jeg vil lære dem å forbinde seg med sitt høyere Selv, deres spesielle lys, slik at de ikke trenger å være avhengig av mediene. Jeg tror ikke det handler om å ta, men å gi. Vi må ta betalt for vårt arbeid. Men alt jeg vil, er at de som ønsker det skal få kontakt med sitt høyere selv og lære forskjellen mellom energiene, sier Petite.

Skulle man være redd eller i tvil om det er trygt å ta kontakt, har hun dette å si: 

– Jeg har aldri noensinne hatt negative opplevelser med den andre siden. Jeg har aldri sett ting som i filmen The Exorsist. Det er ingenting å være redd for. Der er ikke noe mystisk, mørkt eller skummelt. Åndene relaterer seg til deg akkurat som du relaterer deg til dem, hvis du er åpen.

Petite opplever at kontakten med åndeverden som svært elskelig, jordnær og fornuftig. Hennes jobb er å få folk til å åpne seg opp, forbinde seg med åndene og undervise i å opprette egne relasjoner til åndeverden.

 

Energi er ikke besøk   
Når Petite lærer andre å ta kontakt med den andre siden, er hun spesielt opptatt av å undervise i forskjellen mellom menneskelig energi og informasjon eller besøk fra åndeverden. Hun ønsker at folk skal forstå at det er stor forskjell på dette.

– Energi basert på sterke menneskelige følelser henger ofte igjen i miljøet som et avtrykk av noe som en gang har hendt eller blitt opplevd. Når man plukker opp slik energi, er den lett å forveksle med besøk fra den andre siden. Går du inn i et hus hvor det er en energi som vedvarer, er dette ikke noe annet enn energi. Besøk fra den andre siden er derimot av en mer midlertidig art.

– Det finnes ingen hjemsøkte hus. Besøk fra den andre siden vil kun være positivt og basert på kjærlighet. Det finnes ingen «onde ånder», men det finnes negativ energi. Energien kan aldri skade deg. Besøkende fra den andre siden vil aldri forsøke å skade eller skremme deg. De tenker kun på ditt eget beste, forklarer Henry.

Noen mennesker er så sensitive at de kan se og føle energi i rom og materie som sitter igjen fra mennesker. Andre får også inn budskap fra den andre siden. Petites poeng er at det er vesentlig forskjell på møter med gjenferd, sjeler og ånder fra den andre siden, og på energi som sitter igjen fra mennesker, døde eller levende på denne siden. Vil man lære seg å kontakte den andre siden, må man også lære seg å skille mellom disse.  

 

Veien til forbindelse

For noen få mennesker faller det helt naturlig å ha kontakt med både gjenferd, hjelpere og engler. Petite synes å være en av dem som har en slik direkte forbindelse.

– Det er merkelig med meg. Jeg må ikke chante, be, meditere eller gjøre noe «rart» for å forbinde meg med åndene. Det skjer øyeblikkelig. Åndene kan reise med tankens hastighet. Tenker jeg på noen, vil de dukke opp øyeblikkelig, sier Petite.

Hennes tips til alle som vil ta kontakt med ånder på den andre siden, er å begynne med sine drømmer. Man er mer åpen og sensitiv for besøk i drømme enn i våken tilstand.

– Selv om du ikke tror på slik kontakt, er det én måte alle møter avdøde på – det er gjennom drømmene. Legg merke til hva du drømmer. Det er et budskap i alle drømmer. Drømmer er kodede meldinger som kan være vanskelig å forstå. Du må bryte dem ned først. Får du besøk av noen på den andre siden i drømmen, får du faktisk et besøk av vedkommende. Får du besøk av folk du ikke kjenner, kan det være en guide eller hjelper. Skriv ned alle dine drømmer. Jo mer du gjør dette, jo flere beskjeder får du.

Arbeidet med å få kontakt med den andre siden eller åndeverden, handler mye om å utvikle en sterk intuisjon eller indre stemme. Man må lære seg å skille den ut fra de andre stemmene.

– Legg merke til de ulike stemmene i deg selv, spesielt når det gjelder viktige ting som kan påvirke livet ditt. Intuisjonens stemme er sann, elskelig og ærlig. Du vil føle den, for den er mye sterkere enn de andre stemmene. Den er alltid høyere og klarere enn alle andre stemmer. Den vil aldri være usikker og svak, men vil vite sikkert. Skal du ta en viktig avgjørelse og følger intuisjonen, vil du vite det når det er riktig. Du vil føle en lettelse. Lær deg å lytte til denne stemmen og gjør det den sier, oppfordrer Petite.

 

Reading med bestemt fokus

Som spirituell tolk er Petite spesielt opptatt av å støtte de som har mistet noen de er glad i, og la dem få vite at deres kjære er «der ute» for dem. Derfor tilbyr hun readinger hvor hun skaper en forbindelse med seg selv som medium og den etterlatte.

– Jeg vil at folk skal vite at det er mye mer håp og ikke så komplisert og mørkt som folk gjør det til. Det er ikke noe å være redd for, sier Henry, som reiser frem og tilbake mellom Norge og USA. Når hun gjør readings, ber hun kunden om å være spesifikke på hvem de ønsker forbindelse med. Hun ber kunden om å si navnet til den avdøde og om å stille minst ett spørsmål de ønsker svar på.

– Grunnen er at det vil hjelpe meg å forbinde meg bedre. Tiden går også veldig fort under en reading. Du kan ha en reading uten å si hvem du ønsker kontakt med, men det er bedre for deg å fortelle meg dette. Det sparer deg tid, sier Petite. De som skal ha reading med henne, bør være spesifikke, direkte på sak og holde fokuset på den de ønsker forbindelse med.  

– Jeg kan bare fortelle hva jeg ser og hører. Jeg kan fortelle ting du ikke forstår der og da, men som du vil skjønne senere, sier Petite. Ofte opplever hun at avdøde personer vil at hun kun skal formidle det de tror den etterlatte trenger å vite. Dette er ikke nødvendigvis det personen ønsker å vite. Man får ikke alltid direkte svar på spørsmål.

– Skulle vi blitt fortalt alt vi skulle gjøre og vite alt som skal skje, ville vi ikke levd våre egne liv og tatt våre egne valg. Meningen er at åndene skal gi oss informasjon som kan opplyse oss og veilede oss, sier Petite. Samtidig påpeker hun at vi er fri til å endre forutsigelser selv. Ved å ha kunnskap om det som skjer, har man større mulighet til å endre det. Man kan også velge å la forutsigelsene skje. Viljen vår er fri, uansett. Som medium er Petite svært opptatt av å beskytte menneskers sårbare liv og følelser. 

– Det viktigste for alle medium er å bare fortelle hva de ser, hører og føler. Man må være veldig forsiktig med hva man sier. Ta vare på individet, på ånden og grunnen til at de er der. Ta vare på informasjonen som kommer, sier hun.

 

La lyset skinne

Like etter at Petites sønn døde, skrev Petite selvbiografien The Polinko Light. Her forteller hun åpent og personlig om sine ekstraordinære opplevelser opp gjennom livet. Boken er skrevet for å inspirere, gi håp, oppmuntring og trøst til etterlatte.

– Denne boken er ikke basert på en sann historie. Det er en sann historie om livet mitt, mine vidunderlige og utrolige gaver og opplevelser, men ikke begrenset til meg selv, men også andres opplevelser, skriver Petite.

Boken er også skrevet for å hjelpe til å forbinde oss med vår høyere kraft, vårt høyere selv og minne oss på vår egen sjel. Hun vil lære å forbinde oss med vårt eget lys.

– Jeg håper den vil kaste lys på de vakre gavene du besitter, som er inni deg idet du reiser for å se inn i deg selv. Du vil lære hvordan du lystrer visdommens stemme over alle andre. Den stemmen vil kun gi deg sanne, kjærlige og vennlige svar. Denne stemmen er ditt eget dyrebare lys og din direkte forbindelse til alt du trenger å vite, sier Petite.

Boktittelen henviser til sønnens etternavn, Polinko, og lyset i sjelen hans. Heter du Knutsen til etternavn, ville Petite kalt deg Knutsen-lyset.

– Det er ditt spesielle lys du kom hit med slik at du kan bevege andre, sier Petite. Lyset er et symbol på stemmen i oss alle, visdommens stemme – intuisjonen. Via den tror hun vi alle kan lære å ta kontakt med sjeler på den andre siden.

 

 

 

Reading og drømmetolkning:

Petite Henry gjør readinger og tolker drømmer øye-til-øye, på telefon, via Internett eller e-post. En reading varer fra ½ til 1 time. Hun planlegger å ha kurs i Norge. Det er mulig å få kjøpt hennes bøker og e-bok via nettsiden: www.spiritualinterpreter.com

Facebook Comments Box

Kort om oss

Velkommen til nettsidene for magasinet Medium. MittMedium.no er stedet hvor du får lese spennende artikler som vedrører spiritualitet, astrologi og helse, og hvor alternativt interesserte kan møtes.

facebook twitter Rss

Her finner du oss!

Kontaktinformasjon

SanaVia AS
Hoffsveien 1A
0275 Oslo, Norway

Tlf.: 46 00 48 00
post@mediumforlag.no

Abonnementsservice: 
medium@aboservice.no
Tlf.: 815 50 045

Annonser: 
Heidi Ring
heidi@mediumforlag.no
Tlf.: 46 00 46 51

Facebook-siden 
Facebook-gruppen