Påvirker vår utvikling og daglige virke: Kognitiv dissonans!

Tekst og foto: Birger Heiberg, birger.heiberg@mediumforlag.no

Stadig oftere støter vi på begrepet kognitiv dissonans, eller erkjennelsesmessig uoverensstemmelse. Begrepet brukes mye innenfor den delen av forskning og tenkning som er litt på siden av mainstream tradisjonell vitenskap og debatt. Det er nok ikke uten grunn. Begrepet innbefatter nemlig på en meget god måte den situasjon mange mennesker befinner seg i, både på individnivå, grupper og nasjoner. Vi som er alternativt opptatt bør merke oss begrepet, lære oss betydningen av det og bevisstgjøre påvirkning dette har i vår utvikling og vårt daglige virke.

Kognitiv dissonans (KD) er et begrep innenfor sosialpsykologien som første gang ble brukt av Leon Festinger (1919-1989) i 1957. KD oppstår når virkeligheten eller verdier du må forholde deg til ikke stemmer overens med deg selv. Kognitiv som begrep dekker den fornufts og -erfaringsmessige siden av menneskelig virke. Det er dine kognitive egenskaper du bruker når du sitter på skolebenken eller leser denne artikkelen. Dissonans betyr rett og slett ustemt. Er pianoet ustemt, dissonerer de ulike tonene i stedet for å harmonere. Da skulle selve ordene og begrepets innhold være klart.
Vi skal kort nevne noen eksempler på KD. Sett at du er godt informert om negative effekter av en vaksine, men så kommer en epidemi, og Folkehelsen anbefaler befolkningen å ta vaksinen. Du sitter på spiserommet med dine kolleger og starter en diskusjon rundt dette. For kollegene som er overbevist om Folkehelsens fortreffelighet, vil påstander om at de ikke snakker sant bli helt ubegripelig. Det rokker ved hele virkelighetsoppfatningen. Da oppstår en kognitiv dissonans, og dessverre er mennesket slik at den slags liker vi ikke. De fleste ønsker seg tilbake i harmonien og velger fortrengning av andres innspill som en løsning, uansett hvor logiske eller fornuftige de måtte virke. Man kan til og med komme med helt adekvat forskning som viser at Folkehelsen tar feil. Ingenting hjelper. Du som formidler slikt annerledes tankegods vil også kunne oppleve KD, da du selv blir nødt til å forholde deg til dine kollegers virkelighet, selv om det er din oppfatning at de er på feil jorde.

Mange metoder
Utroskap i forhold kan også medføre en tilstand av KD. Sett at du har blind tillit til din partner og så opplever at denne har vært utro. Din virkelighet er at slikt skjer ikke, så skjer det likevel og du blir tvunget til å forholde deg til en virkelighet du ikke deler verdien av. Fordi vi uansett er nært knyttet til vår partner er det ikke bare å gå, konsekvensene av dette er for store. For å overleve finner man løsninger som å bagatellisere det hele, minimalisere, fortrenge eller på annen måte søke å opprettholde en form for harmoni.
En som selv er utro vil gjøre det samme, da de aller fleste mennesker innerst inne vet at slikt er uforenlig med å være i et forhold. Den som er utro kan, for å slippe KD, kalle det noe annet, for eksempel en uskyldig flørt, man var full og visste ikke hva man gjorde, partneren fikk som fortjent grunnet et skrantende forhold eller kanskje fortrengning. Metodene er mange, og de har det til felles at de vil søke å gjenopprette harmonien, da det å leve i KD over tid er svært stressende, ikke bare for en selv, men også for de som er i ens nærhet av slektninger og kolleger.

Bevisst og ubevisst KD
Bevisst KD er ille nok, men har tross alt den fordel at du lettere kan skaffe en oversikt over hva som foregår. Du er kanskje selv ansvarlig for dine handlinger som har medført KD, eller du kjenner igjen dissonansen og tar grep i tide for å styre klar. Langt verre er det med den ubevisste KD. Mange av emosjonene (egoets forvrengning av følelsene) våre er tross alt ikke av en slik karakter at vi kjenner kilden. Ting du opplevde i barndommen kan jo som kjent føre til at du etablerer et handlingsmønster som voksen som du ser som ditt, uansett om det tjener deg vel eller ei, ikke forstår du helt hvorfor ting er som de er heller.
Noen vil for eksempel kunne oppleve at nærhet er vanskelig. De er kanskje forelsket og lengter etter å være nær sin kjære. Stunden kommer, så butter det helt, man får alt fra fysiske reaksjoner til psykologisk ubehag, og man skjønner ikke hvorfor. Det som oppleves kan i mange tilfeller være KD. Det var bare det at den ene delen av de to dissonerende virkelighetene er ukjent for deg. Har man opplevd vonde ting som barn kan dette fortrenges helt. Som voksen er man ikke bevisst barndommens hendelser der man forelsker seg og ønsker nærhet. Virkelighetskrasjen er et faktum, og du har ingen anelse om det.

Rasjonalisering
Alle mennesker, grupper og nasjoner rasjonaliserer. Det betyr ganske enkelt å omgjøre noe ubegripelig til noe som er rasjonelt, i betydningen logisk forståelig. Hver gang vi møter en utfordring, en hendelse, sykdom eller noe annet som der og da virker uforståelig på oss, begynner prosessen med å rasjonalisere. Vi vil så gjerne forstå, og skal vi handle, må vi vite hvor vi står og hvor vi kan gå.
I den alternative verden snakker vi gjerne om å stole på intuisjonen, og det er en god ting, men hva intuisjonen sier må på et eller annet tidspunkt filtreres gjennom intellektet. Det er og blir våre mentale evner som sitter i førersetet for våre handlinger, uansett om kilden er en logisk tankeprosess eller intuisjonen.
Dette er grunnen til at når KD oppstår vil intellektet straks begynne «å rette opp» skjevhetene, gjenopprette harmonien og søke å skape en aktuell virkelighet som vi kan gripe og forstå. Hvis den kognitive dissonansen blir for stor, vil rasjonaliseringen kanskje ta tid eller rett og slett ikke klare oppgaven med å gjenopprette ro og orden. Slikt gir stress, noe vi skal komme tilbake til.

Grupperasjonalisering
Grupper har også behov for rasjonalisering. Man skal ikke oppføre seg mye utenfor felles aksepterte gruppenormer før noen griper inn og forsøker å få det sorte får tilbake i folden. Mange som kanskje tilhører et kriminelt miljø klarer å rasjonalisere sine kriminelle handlinger i gruppen, mens alene kan de ikke forstå hvordan de handlet som de gjorde. Gruppen som sådan tåler rett og slett ikke KD, og enten innretter man seg eller forlater gruppen.
Det siste kan by på store problemer. Mange velger derfor å bli selv om ting skjer som man egentlig ikke ønsker. Rasjonaliseringen begynner, og hvis gruppen støtter opp om dette, blir ro og orden gjenopprettet og KD er ikke et aktuelt problem lenger. Man blir rett og slett hjernevasket eller lar seg «frivillig» hjernevaske.
Er dette et sangkor, syklubben eller fotballen på løkka betyr det ikke så mye, vi er tross alt sosiale vesener, men er det en sterkt religiøs gruppe kan tingene fort bli utfordrende, uansett om religionen heter kristendom, vitenskap eller markedsøkonomi.
Nasjoner kan oppleve det samme, spesielt nasjoner som er i konflikt. Et eksempel på dette er USAs og Storbritannias krigføring i Irak. De gikk til krig med argumentet at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, en forklaring som på en måte gjorde angrepet forståelig og rettferdig for mange. I USA spesielt ble argumentet om frihet og demokrati benyttet som middel til rasjonalisering. Mange amerikanere har fortsatt den oppfatning at USA er en demokratiforkjemper og at motiver for angrep på andre land er basert på empati og kjærlighet til alle mennesker. Gruppen fungerer, orden i rekkene. Så viste det seg at det ikke var masseødeleggelsesvåpen i Irak. Da endret argumentasjonen seg til at krigen var rettferdig fordi diktaturet tross alt var borte.
USA står i folks bevissthet pr definisjon for demokrati, som vi anser som bra. Følgelig vil en slik argumentasjon gå hjem hos de fleste. Uten at flertallet av folket står sin regjering bi, vil man ikke kunne bedrive slik krigføring. I en slik situasjon er det ikke lett å peke på keiseren og erklære at han ikke har klær på seg.
Nasjonen USA er i konflikt med nasjonen Irak. På begge sider forsvarer man sine normer og identitet, og gjør livet vanskelig for dem som forsøker å påpeke at ting kanskje ikke er helt bra likevel. På en måte er det en KD i forholdet mellom USA og Irak. Ikke rart mange muslimer får problemer når de kommer til vestlige land. Deres virkelighet er med ett ikke lenger gyldig. Slikt blir det KD av og rasjonaliseringen begynner, gjerne med en forsterkning av allerede eksisterende verdier, både kulturelle og religiøse. Resultatet er at mange av dem ender opp i gettoer, egne samfunn i samfunnet. På den måten holder man den kognitive dissonans på avstand.

KD og den alternative verden
Den alternativt tenkende opplever nok mer og mer at samfunnet omkring ikke bifaller tankesettet. Healing, kanalisering, alternativ medisin, astrologi og klarsyn blir resolutt avist som humbug av tradisjonell vitenskap. Riktignok øker antallet tilhengere, og flere og flere forsøker alternativ medisin. Men å snakke om de mer spesielle utslag av alternativ virkesomhet og tankegods, som for eksempel parallelle virkeligheter og synskhet, blir fort vanskelig for mange. Det er langt lettere «å forstå» at aromaterapi er godt for sjelen enn at vi kanskje lever parallelle liv i to ulike virkeligheter samtidig. Det er også slik at det nok er lettere for kvinner å få aksept for litt pussige ideer enn det er for menn, i hvert fall på tradisjonelle arbeidsplasser.
For en stund siden var det et innslag på Dagsrevyen fra alternativmessen i Lillestrøm. I kjent tradisjon skal NRK stå for såkalt «balanse» og hadde derfor invitert en kvinnelig lege. Denne tok en blodtest og fikk konstatert candida, hvis vi forstod reportasjen rett. Legen avviste for åpent kamera tankegangen og satte utøveren på plass på en ganske krass måte ved å si at dette hadde hun ikke greie på, fordi hun som lege visste at testen var tull.
Mulig at legen har rett i dette, men hva er det som får henne til å tro at skolemedisinen vet alt? Antagelig vil det medføre KD å skulle forholde seg til at 7 års utdannelse i kroppens virke ikke skulle ha rett. Det blir rett og slett for mye å forholde seg til at det kan være mekanismer som det ikke finnes tradisjonelle vitenskapelige målemetoder for.
Tenk om grunnlaget for skolemedisinen i sin ytterste konsekvens skulle vise seg å være helt på jordet? Det blir for mye å ta inn over seg. KD oppstår og rasjonaliseringen begynner, og til alt overmål er det også behov for å sette to røde streker under svaret ved offentlig å diskreditere den alternative utøveren. Etter en stund er fortrengningen et faktum, legen vender tilbake til sitt miljø, sin gruppe hvor de plagsomme alternative utøverne bare eksisterer i teorien og trygt kan rakkes ned på over lunsjen.

Samme ønske
Den alternative utøveren lider selvsagt samme skjebne, flykter til sitt miljø, og der blir legene omtalt som noen som ikke har forstått helheten og sjelens iboende og legende kraft. Man setter seg kanskje ned og mediterer sammen, og gruppen tar vare på sine. Vi vil jo ikke ha KD, vil vi?
Det som er trist er at i mange tilfeller er ønsket til både legen og alternativterapeuten å bidra til at pasienten får det bedre. Ved å gå i seg selv kan man løfte den kognitive dissonans opp fra det ubevisste slør og over i bevisstheten. Her kan man snu og vende litt, spørre litt, undersøke litt, gå noen små skritt, og se om den KD er bærbar, i hvert fall en liten stund. I denne prosessen kan kanskje legen og alternativutøveren møtes. De har sikkert noe å lære hverandre.

Stress
KD gir stress. Lever man i en virkelighet og må forholde seg til en annen, vil det være en stor påkjenning for sjelen, psyken og til slutt kroppen. Hvis den ene virkeligheten til alt overmål også er ubevisst, vil stresset være enda større. Her ligger nok forklaringen, om ikke hele, på mange «nye» lidelser man i dag sliter med. Som følge kommer også immunforsvaret under sterkt press som gjør at man blir lettere mottagelig for sykdommer og lidelser.
Vi som har en alternativ søken og til stadighet ønsker å avvriste livet dets hemmeligheter, vil jo mer vi forstår og lever, i større og større grad fjerne oss fra den virkeligheten mange andre mennesker lever i. Dette kan være kolleger, venner og slekt.
Det er også slik at verdensbildet vil endre seg jo mer vi forstår. Noen vil til og med si at selve tiden oppfattes annerledes, kroppen eldes kanskje saktere og lidelser og sykdommer heles på en annen måte. Denne virkeligheten blir nær, realistisk og ikke minst bevisst. Mennesker som ikke stiller så mange spørsmål, er i større grad ubevisst livets mekanismer og egen virkelighet, enn dem som vier store deler av livet til stadig å utforske og forstå mer, ikke bare som en som forsker på et lite smalt plan, men hele livets tanke, skapelse og mysterier.
Ubevisste mennesker rundt deg vil på et eller annet tidspunkt ikke lenger kunne følge deg i det du driver med og tenker. Du kan komme til å innse at det ikke en gang er noen vits i å forsøke å forklare. Plutselig kommer dagen da livet kjennes som om du er på en annen klode enn dine medmennesker, og kanskje er du nettopp det. Ved å benytte seg av rammeverket begrepet KD inviterer til, vil du kanskje lettere kunne avfinne deg med situasjonen, og ikke minst kunne møte dine medmennesker på en langt mer ydmyk måte.
Idet man bringer inn begrepet KD blir kanskje en del ting betydelig klarere for mange. Dette gjelder alt fra en konkret situasjon eller om du befinner deg i et av livets mange veikryss. Når dette ikke kjennes komfortabelt, kan du spørre deg selv om det er en kognitiv dissonans på ferde, om det er slik at ditt intellekt forsøker å takle to ulike virkeligheter på en gang med de psykologiske redskaper som nevnt før i denne artikkelen. Dette kan være til god hjelp når stresset slår inn og du ikke vet hvilken vei som er best der og da – for deg!

Epilog
Nå er det selvsagt ikke slik at enhver konflikt, enhver sorg eller ethvert stress skyldes KD. Mennesket er for mangfoldig til det. KD vil dessuten kun fungere som et verktøy, som en måte å anskueliggjøre en indre konflikt på, som et navn å kunne forklare for eksempel stress ut i fra.
I tillegg til dette har vi selvsagt alle andre menneskelige konflikter, utfordringer, sorger og gleder i hverdag som til fest som ikke kan omfattes av det rammeverk KD kan fungere som. Dog er det likevel slik at vi utsettes for KD langt oftere enn vi nok er klar over til daglig. Neste gang du ikke når gjennom til deg selv, kjæresten, ditt barn, din kollega eller ved middagsselskapet i familien, spør deg selv om det har oppstått en kognitiv dissonans, om det rett og slett er to virkeligheter som ikke er samstemte.
I stedet for å fortsette en eventuell argumentasjon, kan du enten gi deg fordi du vet at du ikke vil nå frem uansett, det blir energisparing i praksis. Eller du kan vinkle samtalen på en annen måte ved å sette søkelyset på at man kanskje ikke er uenig i sak når det kommer til stykket, men at årsaken til ordskiftet ligger i at verdensanskuelsen er for forskjellig til at man kan møtes i argumentasjonsrekkene. Mennesker pleier å bli langt mer åpne når de føler at deres virkelighet blir sett og oppfattet.
For det er når vi ikke blir anerkjent for det vi innerst inne virkelig er, at problemene begynner. I det lyset er det også et paradoks at vår felles verden er så lite flink til nettopp det. Mennesker med et alternativt livssyn er på mange måter foregangsmenn og kvinner fordi vi stiller spørsmål ved den virkelighet vi lever i, og fordi vi ønsker en virkelighet som er mer i tråd med mennesket som et spirituelt vesen. Da må vi tåle litt dissonans en periode. Det viktigste er at den ikke forblir i det ubevisste. Det er kjærligheten som er målet, ikke sant, da må det kanskje litt uorden i rekkene til for å nå nettopp dit.