Kjøpte Medium-abonnement – vant helgeopphold på Finnskogen: En uforglemmelig premie!

Tekst og foto: Merete Evertsen

Monia Rønningen (39) var uvitende om at hun kunne vinne et helgeoppholde på Finnskogen da hun kjøpte et abonnement på Medium under fjorårets alternativmesse på Lillestrøm. Gleden var derfor ekstra stor da hun fikk telefon med en invitasjon til en tur til mystiske Finnskogen hjemme hos synske Lise Lyseggen. En premie hun aldri kommer til å glemme.

Monia stiller seg svært forundret til at hun har vunnet et opphold på Finnskogen hos Lise Lyseggen. Hun er ikke kjent for å ha særlig vinnerflaks.
– Det er helt utrolig! Jeg pleier aldri å vinne noe som helst. Men jeg regner med at det er en mening med det, konkluderer Monia, som til daglig arbeider som utviklingsingeniør.
Noen måneder senere er Monia og barndomsvenninnen Merete Cecilie Kolstad (35) på vei fra Vestfold til de dype Finnskoger. De er spente, og vet ikke riktig hva de kan forvente av en helg sammen med Lise Lyseggen som er synsk, healer og medium.
En mil øst for Flisa bor Lise på et idyllisk sted i et rødt hus med grønne karmer og små uthus. Finnskogen strekker seg fra Kongsvinger i sør langs begge sider av riksgrensen, og ender ved Klarälven i Värmland i Sverige. Det er fredag kveld og skogen og dens mysterier får vente litt. Denne kvelden skal jentene bruke til å bli kjent med hverandre. Lise tar hjertelig i mot gjestene og serverer varm middag. Praten flyter lett rundt bordet. Det er duket for en skikkelig jentekveld med god mat, tilhørende drikke og lun humor ispedd alvor. Her er det ikke en ingrediens som mangler for å få en perfekt kveld!

Healer uten hender
Monia og Cecilie våkner uthvilte lørdag morgen. Begge har sovet ekstremt godt på skogen.
– Lise, har du healet meg i natt? Jeg føler meg annerledes, spør Monia Lise på morgenen. – Jeg føler meg mye lettere på en måte. Det er ikke så lett å få satt ord på hva jeg mener. Bare at jeg føler meg annerledes. Bedre annerledes, understreker hun. Merete Cecilie samtykker.
– Jeg kjenner også at noe har skjedd i kroppen min. Både fysisk og psykisk. Kan du heale begge to samtidig. Lise smiler.
– Jeg kan ikke helt forklare hva jeg gjør. Jeg er født sånn. Men jeg begynner med den ene og setter i gang en prosess, så fortsetter jeg med den andre. Så justerer jeg energiene deres etter hvert.
– Kan du virkelig gjøre det uten å ta på oss, spør Monia. Lise nikker.
– Du behøver ikke å være i samme rom som meg en gang. Dersom jeg har hatt kontakt med deg via et møte eller via en telefonsamtale, kan jeg gå inn og justere på energiene dersom det er nødvendig. Men ikke spør meg hvordan, for det vet jeg ikke helt selv, smiler Lise.
Etter en kraftig frokost som er en skikkelig skogsarbeider verdig, er jentene er klare til å utforske mystikken på Finnskogen på nært hold. Om «heksa på skogen» har blandet noen trylleurter i maten virker de å være av den gode sorten.

Hodeløs mann
Lise er godt kjent på Finnskogen i nærmiljøet. Hun vil at jentene skal få kjenne på mystiske energier. Første stopp er et besøk hos den hodeløse mannen. Spenningen er til å ta og føle på idet vi passerer et fareskilt i veikanten. På skiltet er det avbildet en mann som mangler hode.
– Mannen ble kalt for «Alliansen». Han var en kremmer som fartet rundt på skogen her. Det sies at han forelsket seg i en vakker ung jente som bodde i området. Hun var ikke en av de snille. Hun drepte ham med gift. Hun trengte en hodeskalle fra et menneske for å gjennomføre noen av sine mørke ritualer. Derfor sagde hun hodet av ham og begravde resten av kroppen inne i skogen her, forklarer Lise.
– Men hvorfor står det et fareskilt her om den mannen, spør jeg nysgjerrig.
– Det er mange som har sett ham. De vil vel ikke at folk skal kjøre av veien dersom de ser en hodeløs mann virre rundt og leter etter hodet sitt, ler Lise.
Monia og Merete Cecilie kikker seg rundt. De vet ikke helt om de våger å se godt nok etter til å få øye på et hodeløst spøkelse. De velger heller å se rett fram og håpe på at de unngår å se skygger i øyekroken. Lise viser vei til plassen der hun mener «Alliansen» er gravlagt. Jentene stiller seg på graven.
– Kjenner dere noe? spør Lise.
– Jeg blir dratt nedover, utbryter Monia. Det prikker i bena.
– Det gjør det i mine også, stemmer Merete Cecilie i. Det prikker helt opp til bekkenet mitt.
Jentene gjør en rask retrett. Selv om det er sol og høylys dag har de ingen videre ønsker om å møte spøkelser.
– Det er trygt å ha Lise her, for da vet jeg at det ikke skjer meg noe, smiler Monia usikkert og ser bort mot Lise.
– Du er trygg når jeg er med. Jeg har lang erfaring med disse tingene, beroliger Lise.

Velgunaho
Et av de mest kjente «spøkefulle» stedene på Finnskogen er Velgunahå. Vi har to ganger tidligere skrevet om plassen i Medium. Kort fortalt var spøkeriet så voldsomt sommeren 1901 at gårdsfolket var tvunget til å flykte fra plassen. Ting suste rundt i rommet og ble slengt i veggen. Da presten kom for å velsigne stedet ble Bibelen, etter forklaringene fra øyevitner, slengt i veggen fra bordet presten la det på da han skulle ta av seg frakken.
Monia og Merete Cecilie får streng beskjed om ikke å røre ved ruinene på stedet. Etter sagnet kan uhell forfølge den som blir for nærgående. På stien på vei opp mot plassen legger jentene merke til at skogen forandrer seg.
– Skogen er død her, utbryter Monia. Stemningen er rett og slett ekkel! Her ville jeg ikke gått alene. Merete Cecilie er enig.
– Nei, dette er ikke et godt sted. Hårene reiser seg på kroppen min og jeg føler meg uvel.
Vel framme behandler jentene stedet med ærbødighet. De våger ikke å tråkke over noen «usynlige grenser» som de ikke aner hvor er eller hva konsekvensene kan bli. De er ikke helt sikker på om de virkelig føler noe, eller om de blir grepet av det de er blitt fortalt. Likevel mener begge at de føler stemningen på kroppen.
– Kan du se hva som er skjedd her, spør de Lise.
– Her har det vært ofringer, også av mennesker. Jeg mener det har vært en satanistisksekt som har holdt til her. De har lagt en forbannelse over stedet. Han stakkaren som opplevde spøkeriene her var helt uskyldig. Det var han som fikk betale prisen. Han og familien var nødt til å rømme fra sitt eget hjem.

Forandret livet
Turen fortsetter etter at Monia og Cecilie Merete fikk kjenne på energien på offersteinen på Velgunaho etter at de er blitt forsikret om at det er trygt. Ferden fortsetter til «korset der ingenting vil gro» som ligger et steinkast unna Velgunaho, i tillegg til å oppleve skogen, marknad og kafébesøk på skogen.
– Dette har vært en fantastisk premie, sukker Monia mens jentene spiser frokost søndag morgen. En hel helg med healing, veiledning og opplevelser har gjort store ting for meg personlig. Jeg kan med hånden på hjertet si at livet mitt har forandret seg. Jeg kan kjenne at livet fra nå av vil ta en ny retning. Jeg er optimist og er spent på framtiden. Det var jeg ikke da jeg kom, smiler Monia.
Cecilie Merete er takknemmelig for at premien var for to, og at hun var den heldige som Monia ville ha med seg.
– Det har vært helt fantastisk. Jeg kjenner at både kropp og sjel, og ikke minst tankene mine jobber på en helt annen måte. Jeg er forundret at så mye kan skje på så kort tid. Det er som om et slør et tatt vekk fra ansiktet mitt og jeg ser klarere. Jeg føler at jeg får så mye. Jeg må konsentrere meg om å ta i mot alt dette gode jeg føler jeg er en del av. 
Mette på opplevelser og med ny giv tar jentene farvel med Lise og huset hennes på skogen.
– Vi vil takke både Lise og Medium for en fantastisk helg! Jeg tror jeg må komme meg på neste messe og kjøpe et nytt abonnement slik at jeg kan være med i trekningen av en ny opplevelsestur på Finnskogen. Jeg har veldig lyst til å bli her lenger, men på den andre siden gleder jeg meg til å komme hjem å starte mitt nye liv, avslutter Monia.