Sendes folk over til den andre siden?

Tekst: Pamela Fornell Haugeland

Det snakkes og skrives mye både om og med medium som foretar husrensning, spøkelsesjakt og jobber med å hjelpe sjeler som sitter fast mellom livet og døden. Jeg betviler ikke at det er noe som skjer når et medium kommer på besøk. Det er mye som foregår «mellom himmel og jord», og høyst oppegående og intelligente mennesker opplever ting de ikke kan forklare uten videre. Jeg er også sikker på at det er mange talentfulle medium som ønsker å hjelpe folk når de føler at det spøker rundt dem.

Men er vi helt sikre på hva det er som faktisk foregår når vi opplever at vi blir hjemsøkt? Først er det viktig å fastsette at det ikke er mulig å finne en såkalt «naturlig» forklaring, eller rett og slett si at det er energilag fra tidligere tider som viser seg som et slags hologram og blir feiltolket som en vandrende sjel. Akkurat det er et helt eget tema i seg selv, og ikke det jeg vil til livs her. Dersom vi er sikre på at alle andre mulige forklaringer på lys som blinker, skygger, figurer, stemmer, ting som flytter på seg osv. er utelukket, så kan vi begynne å undersøke om vi er i kontakt med en sjel som ikke lenger lever på det fysiske planet.

De siste ordene – ikke lenger lever på det fysiske planet – er nøkkelordene her. Det er fortsatt mye vi ikke vet med sikkerhet om åndeverdenen, men min erfaring gjør det umulig for meg å forstå at noen kan sitte fast. Har du ikke fysisk kropp, så er du per definisjon ånd/energi/spirit eller hva enn du kaller det. Jeg har personlig opplevd nok til selv å være overbevist om at vi overlever døden og at vi kan få kontakt med våre medmennesker som har gått bort. Men jeg mener også at det er de på den andre siden som forklarer «nykommere» at de nå er gått over – altså ikke lenger er i den fysiske verdenen – og at den «avdøde» raskt forstår hvor den er og at vedkommende ikke lenge befinner seg på vår side av livet.

Virkelighetsoppfatning
Kommunikasjon mellom to mennesker på det fysiske planet er ikke alltid lett, selv om vi sitter i samme rom. De fleste medium vil også kunne fortelle at kommunikasjon mellom «oss» og «åndene» ikke alltid går smertefritt, og at det lett kan oppstå misforståelser fordi vi kommuniserer annerledes på det fysiske planet enn åndene gjør med sine høyere frekvenser. Bare tenk deg situasjonen hvor du har gått av med «døden», og hvor hardt det må være å prøve å snakke til et menneske som ikke ser at du er der. Det ville være et ganske sterkt bevis for deg at noe har forandret seg, samt at du sannsynligvis også ville opplevd den fysiske verdenen som annerledes enn da du «levde».  Er det ikke mest logisk at en sjel som er forvirret eller usikker blir tatt hånd om av en annen sjel som lettere forstår hva den går i gjennom, og kan se og snakke til dem like lett som vi her gjør over middagsbordet?

Det er lett for meg å forstå at åndene fortsatt er interesserte i hva deres nærmeste foretar seg her. Jeg tror også at våre tanker tiltrekker dem og at jo mer vi tenker på dem – jo mer tenker de på oss. Hvor mange ganger har du hørt et medium videreformidle at ånden har vært klar over at kunden har tenkt på dem, flyttet på et bilde av dem eller snakket om dem rett i forkant av at de besøker mediumet?. Men det er ikke dermed sagt at de ikke klarer å se forskjell på vårt nivå og åndeverdenen, slik at de ikke helt vet at de ikke er her lenger, og dermed blir avskåret fra «himmelen».

De to vanligste årsakene til at sjeler tar kontakt er enten at de ønsker å gjøre opp ting som ikke ble avsluttet før de gikk bort, eller for å takke for hjelpen og kjærligheten de fikk mens de levde. Det hender at vi her på jorden ikke er så flinke til å følge med eller forstå at de er her, slik at de prøver å benytte sterkere midler for å nå igjennom. Og det er gjerne da vi lurer på om det spøker og at «ekspertene» innkalles  for å undersøke situasjonen.

Gjensidig kommunikasjon
Jeg mener at det er gjensidig forståelse mellom ånden og den på vår side som ånden ønsker kontakt med, noen ganger hjulpet av et medium, som er årsaken til at et fenomen avslutter – ikke bjeller, bønn, lys eller røkelse. Jeg tror ikke at et medium har spesielle evner til å foreta dette utover kanskje å kunne fungere som en slags oversetter når vi her i dette livet ikke klarer å forstå alt selv.

Alle vi, når vi dør, har folk som alt er på den andre siden og som bryr seg om oss, uansett hva vi har gjort her i livet. Skal vi virkelig tro at de ikke er mye bedre stilt til å hjelpe oss med å snu oppmerksomheten vekk fra den fysiske verden, og mot den nye tilstanden som vi befinner oss i når vi «dør»? Ville de virkelig holde seg unna og bare se på at en de er glad i «lyder» et sted mellom et påstått himmel-og-jord, inntil et medium i den fysiske verden kommer inn og sender dem over? Den tanken henger ikke i hop for meg. Den åndeverden som jeg opplever er full av lys og kjærlighet og – ikke minst – en visdom som er langt større enn den vi, for det meste, har tilgang til her.