Den vanskelige kjærligheten

Tekst og foto: Birger Heiberg, birger.heiberg@mediumforlag.no

I forrige utgave av Medium konkluderte vi med at vi er født i og av kjærlighet, og at frykten de fleste bærer med seg i livet, er tillært. Vi lever i frykt, men er født i kjærlighet. Hvordan finne tilbake til kjærligheten – og hva er egentlig kjærlighet? Hvorfor sliter så mange av oss i parforhold? Vi blir sammen i det vi tror er kjærlighet, men så ender det ofte i fortvilelse. Vi skal se nærmere på hvordan mennesker utveksler følelser og kjærlighet, og hvordan man kan vite forskjellen på begjær og ekte følelser.

Å påta seg oppgaven med å forklare kjærlighetens natur kan synes som en umulig oppgave, samt at det er fort gjort å tenke: Hva vet nå denne skribenten om dette? Én ting er å vite, en annen ting er å kunne handle i forhold til det en vet, noe som ikke alltid er like lett. Leserne får bære over med skribenten, og se det hele som et av mange innlegg om emnet. Vit bare at egen erfaring og massiv tankevirksomhet gjennom mange år er det som ligger til grunn for denne artikkelen. Å skrive om kjærlighet er ikke lett – å forstå kjærlighet er enda vanskeligere. Derav tittelen.

Kjærlighetens natur og dilemma
Kjærlighet er en skaperkraft. Alt som er, har denne kraften som grunnenergi for sin eksistens. Hvordan så alt som blir brukt etter at skapelsesprosessen har funnet sted, se det er et annet kapittel. Skru på Dagsrevyen og du har svaret på det siste.
Når det kommer til menneskelig skapervirksomhet, bør vi for øvrig lære oss å skille mellom originaler og kopier. For eksempel er mye av det som omtales som kunst, ikke kunst, fordi det ikke er skapt noe nytt. En maler kan være en god håndverker og male perfekte bilder av natur og mennesker, men det behøver ikke å være kunst. Som regel er det bare et forsøk på å kopiere noe. Teknisk sett er et nytt bilde likevel produsert, og håndverkeren kan ha elsket å gjøre det. Hater man det, maler man sannsynligvis ikke lenger. Skal noe kalles kunst, må det skapes noe nytt, eller noe gammelt må vises på en ny måte. Først da har det skjedd en skapelse, og man har vært nær kjærlighetens kilde. Kvaliteten på dette skaperverket er i denne sammenheng helt underordnet – dessuten vil oppfatninger om kvalitet være individuell subjektivitet.
Det er kjærligheten som har skapt Universet vi lever i, fra hver enkelt planet til hvert sandkorn, fra hvert tre til hver eikenøtt. Fra hver dråpe til hvert hav.
Alt du ser og ikke ser rundt deg, har kjærligheten som kilde. Naturkatastrofer som vulkanutbrudd, stormer og jordskjelv er derfor også skapt i kjærlighet, selv om konsekvensene ikke helt måtte føles slik.

Bevegelser og sirkler
Et annet vesentlig trekk ved kjærligheten er bevegelse. Så langt vi kjenner Universet, vet vi at det stadig ekspanderer og utvider seg – det er i bevegelse. Planeter er i bevegelse, alt som lever, er i bevegelse helt ned til det minste atom. Vårt Univers slik vi kjenner det, er skapt av kjærlighet, og alt som er skapt, beveger seg.
Et tredje kjennetegn er bevegelsens natur, sirkelen. Alt beveger seg sirkulært. Alt fra vår galakse og årstidene til elektronet i atomet. Når en av disse tre ikke lenger er til stede, skapelse, bevegelse eller sirkel, er kjærligheten heller ikke lenger til stede.
I vårt fysiske univers omdannes og omskapes alt hele tiden. Selv om bladene på treet visner og dør, så har ikke den endelige død inntruffet. Bladene går tilbake til naturen og finner sin nye naturlige plass i et nytt kretsløp. Kjærligheten lever.
Her er vi ved et av kjærlighetens store dilemmaer: Kjærligheten anses av mange som noe godt, komfortabelt og/eller euforisk i en eller annen grad. Når det vi definerer som positivt, ikke lenger er til stede, tror vi dermed at kjærligheten heller ikke er til stede. Så lenge vi holder fast i en slik oppfatning av kjærligheten, vil vi heller aldri finne den fullt ut, fordi vi i utgangspunktet har avskrevet den delen av kjærligheten som kan oppleves som «negativ». Årsaken er at vi tror kjærligheten skal oppfattes av de fem åpenbare sanser kun som noe godt og positivt – noe de fem sanser ikke er i stand til! Altså finnes det kjærlighet som ikke blir anerkjent som sådan. Stor tabbe!

«Mange anser kjærligheten som noe komfortabelt og euforisk. Når det positive ikke lenger er til stede, tror vi da at kjærligheten heller ikke er til stede.»

Våre sanser
Mennesket har fem åpenbare sanser til å orientere oss i den fysiske verden. Fordi vår sivilisasjon, i hvert fall i vår del av verden, er mentalt og intellektuelt orientert, er det lite rom igjen til den sjette sansen, eller intuisjonen/magefølelsen, om du vil.
Vi har blitt så fysisk orienterte at de fleste av oss har store problemer med å forholde oss til vår egen intuisjon. Klarer vi det likevel, blir det som regel bare i korte glimt av gangen. Fordi det er slik, er det de samme fem sanser vi som regel benytter også når vi skal orientere oss i kjærlighetens rike, det være seg i møte med hva vi anser som estetisk riktig, og ikke minst i nære forhold når vi møter «den store kjærligheten».
Intuisjonen er vår kommunikasjonskanal til kjærligheten, altså til universets skaperkraft. Uten en fungerende intuisjon, vil vi feiltolke signalene som kjærligheten sender oss, og vi ender fort i et ego-emosjonelt fengsel. Ikke så rart når vi ser hva vi blir servert i media av filmer, bøker, blader og mote.
Vi er som en fullrigget seilbåt med alt tenkelig utstyr, men uten et fungerende ror. Frykten for ikke å strekke til og frykten for å miste gjør at vi først sikrer oss selv, så vår neste, og er det noen smuler igjen, kan de sulte barna i Afrika få dem, enkelt sagt. Med dette som utgangspunkt skal vi altså praktisere kjærlighet – ikke bare til oss selv, men til våre barn, foreldre og ikke minst vår livsledsager. 

«Frykten for ikke å strekke til gjør at vi først sikrer oss selv.»

«Intuisjonen er vår kommunikasjonskanal til kjærligheten. Uten intuisjonen vil vi feiltolke signalene som kjærligheten sender, og vi ender fort i et ego-emosjonelt fengsel.»

Kjærlighetssansen
Det finnes mange mennesker med et perfekt utseende som oppfører seg på en måte som kan oppleves som ond, og det finnes mange mennesker med et ikke fullt så vakkert utseende som oppfører seg som det vi oppfatter som god og kjærlig.
Siden vi er så femsansorientert, går vi dermed glipp av den aller viktigste, nemlig den sansen som er i stand til å oppfatte hva som er kilden til at hjertet slår hos den «stygge» som hver dag smiler og gjør gode ting – nemlig kjærligheten.
Så lenge vi ikke forholder oss til essensen i sjelen og det vi kan kalle den sjette sans, vil vi heller aldri bevisst kunne få ekte kjærlighet innefor synsranden. Kort og godt fordi kombinasjonen av egoet og begrensningene som ligger i de fem sansene, ikke er tilstrekkelig til å opprettholde kommunikasjonen med kilden, som er et must dersom vi skal få erfare ekte kjærlighet.
Er det da slik at synske lettere finner kjærlighet enn andre? Nei – synskhet betyr bare at man av ulike grunner er i stand til å lese matrixen, altså vår dimensjon og vår parallelle dimensjon, den astrale. Å være synsk betyr heller ikke at man er uten et kraftig ego, som i grunnen er mer opptatt av å vise seg frem snarere enn å lytte til budskapet bak budskapet.

«Så lenge vi ikke forholder oss til essensen i sjelen og den sjette sans, vil vi heller aldri bevisst kunne få ekte kjærlighet.»

Ego og frykt
Er det da slik at alt vi gjør, er styrt av ego og frykt? For det meste er nok svaret dessverre slik, men det er ikke hele svaret. Fordi vi er skapt av kjærlighet, vil det aldri være mulig å utslette denne kraften helt. Den vil av noen erfares i korte stunder, for noen i lengre perioder, men overskyggende vil den kun være for noen få.
De fleste foreldre har kjærlighetsfølelser for sine barn, men betingelsesløs er den sjelden. De fleste av oss vil mene å ha elsket et annet menneske minst én gang i livet, de færreste av oss lever sammen med dette mennesket. Kjærligheten er der hele tiden, fordi det er dens natur. Den kan aldri forlate oss helt. Derfor opplever vi følelsen av den i ny og ne, for å minne oss på hvem vi er, hva vi kom fra, og ikke minst hvor vi skal.

Det Gud har skapt, kan ikke dø
Det foregående kan virke ganske deprimerende. Med rette. Ser vi oss omkring, må vel de fleste av oss erkjenne at kjærlighetens kår blir mer og mer tynnslitt. Samtidig er det i vår tid en søken etter kjærlighet vi sjelden har sett maken til. Det kan bare bety én ting: Mennesker lengter hjem til det de kom fra, til det opprinnelige, til livet som var like etter skapelsen.
Er det noe som kan redde vår klode og verden, er det nettopp denne søken, men da må vi ha det litt klarere for oss hva det er vi egentlig søker. Mange leter i blinde, og det er bedre enn ikke å lete i det hele tatt, men kanskje er det vi leter etter, ikke så vanskelig å finne likevel, særlig ikke hvis vi har en idé om hva det egentlig er vi leter etter.
Før vi går videre, er det viktig å minne om at vi er skapt i Guds bilde. Dette har vært detaljert beskrevet i en tidligere artikkel. Forskere har funnet ut at 90 prosent av vårt DNA ikke ser ut til å ha noen funksjon, derav uttrykket «søppel-DNA». Vi er konstruert slik at vi er mottagelige for fryktprogrammering, som gjør at vi er redde for å skille oss ut. Vi frykter autoriteter og tror nesten blindt på hva de samme autoritetene forteller oss er virkeligheten. Uten en fungerende kommunikasjon tilbake til kilden er ikke dette så rart.
Sannsynligheten er stor for at funksjonen til det avstengte DNA-et en gang var å opprettholde oss som multidimensjonale vesener, heri en sikker kommunikasjon til kilden, skaperverkets opprinnelse. Slik vi fungerer i dag med et avstengt DNA, er vi som barn som har gått oss vill i skogen. Vi blir redde og handler irrasjonelt og egoistisk.

Hat og fortvilelse
Frykten gjør oss til egoister, tyver, mordere, krigere og alt mulig annet vi innerst inne ikke har sansen for. Å skulle elske et annet menneske i et slikt «miljø» er nesten umulig, så ender da også mange forhold i hat og/eller fortvilelse.
Jo nærmere et annet menneske kommer din sjel, jo vanskeligere blir det, og jo mer drømmer vi om vår sjelslike – den ene personen som er vår andre halvdel. Innerst inne vet vi at virkeligheten vi erfarer, ikke er den sanne virkelighet. Det Gud har skapt, kan ikke dø. Det kan manipuleres en tid, det kan stenges av en tid, det kan forvrenges en tid, men å skulle drepe det helt vil si det samme som at vi mennesker ikke eksisterte. Det noen har programmert, kan omprogrammeres, vi må bare lære oss kunsten.

«Å elske et annet menneske i et miljø preget av frykt for kjærligheten er nesten umulig. Derfor ender mange forhold i fortvilelse.»

Innerst inne
Alle vet innerst inne hva som er rett og galt. Ikke i betydningen godt eller ondt, men i betydningen av hva som er tjenelig for menneskeheten, og hva som ikke er det. Det er hele tiden en stemme fra det opprinnelige som ingen har klart å tie i hjel, og denne forteller oss at vår opprinnelige måte å være på er en annen enn det vi til daglig erfarer og handler ut fra.
Hvor mange ganger har du ikke sagt til deg selv: «Hvorfor gjorde jeg det, hvorfor sa jeg det, hvorfor sa jeg ikke ifra, hvorfor grep jeg ikke inn, hvorfor gjorde jeg ikke noe...» Idet du står i situasjonen, er du handlingslammet, men etterpå vet du hva som var rett og galt. Det er fordi ditt ego etter hendelsen tok en ørliten pause. Når du etter en stund har skaffet deg et større overblikk over situasjonen, da synes plutselig alt så mye lettere og mer tydelig.
Du vet også at det rette ikke nødvendigvis er smertefritt, komfortabelt eller lystig. Å gjøre det rette vil si å handle i kjærlighet. Når du vet at det rette kan være ubehagelig, vet du samtidig at kjærlighet ikke alltid er av det komfortable og rosenrøde slaget. Det gjør nemlig vondt når knopper springer, men ut må de, for uten bevegelse, ingen kjærlighet (se forrige nr. av Medium).

Ledesnoren
La din innerste indre visdom være din ledesnor. Bestem deg for hva slags menneske du ønsker å være. Har du blitt en egoist, men kommet frem til at det er noe du ikke lenger vil være, start omprogrammeringen. Trinn for trinn, bit for bit, og «fake it until you make it».
Begynn øvelsene som må til for å gjenopprette informasjonsflyten fra universets skaperkraft. Innerst inne vet du veien, innerst inne vet du at ikke noe av dette er ukjent. Svarene kommer ikke til deg gjennom dine fem sanser, men gjennom den sjette sansen – intuisjonen. Du vet du er på rett vei når du gjenkjenner at ting skapes, når det er bevegelse, og at kretsløpet er oppe og går.
Den største utfordringen kommer den dagen egoet skjønner at slaget er tapt. Det kan skape en del ubehagelige situasjoner og følelser, men egoet – som ikke må forveksles med «jeget», din egentlige natur – må vike for at kjærligheten skal flyte gjennom deg.

«Den største utfordringen kommer den dagen egoet skjønner at slaget er tapt. Det må vike for at kjærligheten skal flyte gjennom deg.»

Situasjoner og parametere underveis 
Veien tilbake til kjærligheten er ikke den brede vei. Det er ikke alltid lys og varme, og mange mennesker rundt deg vil ikke forstå hva som foregår. Det innebærer en del tid alene i kontemplasjon, og det innebærer en del vanskelige og til tider smertefulle valg.
Husk at frem til nå har det vært egoet i kompaniskap med frykten som har formet de fleste sider av ditt liv. Dette skal nå sakte, men sikkert avdekkes, identifiseres og for det meste forkastes. Bibelen har et begrep om dette, «den tornefulle vei». Det er nok et dekkende begrep.
Du har sikkert mange ganger lurt på om det var kjærlighet du følte for en spesiell person. Lurer du på det over tid, er nok svaret at det ikke var kjærlighet. Det er ikke rom for tvil i kjærlighetskraften når man tillater den sjette sansen å få være med. At man i de innledende faser kan lure litt, er helt naturlig fordi egoet er på banen med sitt begjær, sitt slør og sin kontroll. Å begjære er i denne sammenheng ensbetydende med å ville «eie» den andres fysiske drifter og kropp med dine egne drifter som redskap. Det har intet med kjærlighet å gjøre. Dermed kommer forskjellen mellom kjærlighet og begjær til overflaten.
Begjær skaper rastløshet, uro og «jag» hvis det ikke det blir tilfredsstilt. Idet begjæret blir tilfredsstilt, vil man ha mer, for så etter en stund å oppleve at begjæret «fader ut» når det ikke er mer å hente. Ekte kjærlighet strømmer i sin egen takt, skaper indre ro og glede, og er i sin natur uegennyttig.
Det samme gjelder forhold som brytes. Hvis du sier til deg selv at du ikke lenger elsker vedkommende, da har du heller aldri gjort det. Kjærlighet kan ikke forsvinne, den kan kun innta nye former. Det som kan skje, er at forholdet er kjærlighet, men at det oppstår en stillstand. Uten bevegelse blir det heller ingen flyt i kjærlighetskraften. Det blir som eikeløvet som visner om høsten. Da må man enten sørge for å få i gang kretsløpet igjen, eller tillate at det kan igangsettes i en annen kontekst. Kjærligheten dør ikke, den inntar bare en ny form, som oftest sammen med et annet menneske.

Nære forhold
Vår kjærlighetsevne kommer tydeligst til uttrykk i nære forhold. Det er her vi blir mest «avkledd», og følgelig lettest kan kjenne på våre innerste følelser. Slike nære forhold kan være forhold til egne barn eller til en partner.
Kjærlighetens natur er uegennyttighet. For at du skal lære å gjenkjenne denne, vil veien tilbake innebære noen nye relasjoner, ofte i form av en kjæreste. Mange av disse forholdene vil måtte bli kortvarige, fordi før du har fullført veien, vil ditt ego fortsatt ha et ord med i laget, og egoets ord vil ikke stemme overens med ditt innerste. Forhold innledet på bakgrunn av ytre attributter, økonomi eller begjær har ikke livets rett i kjærlighetens verden. Det er ikke det samme som at et ekte kjærlighetsforhold ikke kan innebære skjønnhet, god økonomi og libertinske ekskursjoner.

«Forhold innledet på bakgrunn av ytre attributter, økonomi eller begjær har ikke livets rett i kjærlighetens verden.»

Ekte kjærlighet
På veien vil du også møte ekte kjærlighet. Det vil være mennesker du bare etter kort tid vet at du elsker. Sannsynligheten taler for at det ikke blir noe forhold ut av det, men dem du møter, vil være gamle kjenninger fra dine tidligere liv her på jorden, som med sin inntreden i dette livet viser deg at kjærligheten eksisterer, at du aldri er helt alene, og ikke minst at du er på rett vei!
Like fullt vil nok slike møter være å sammenlikne med en torn eller to i foten. Kjærlighetens vei må store deler av veien gås alene, så rart det enn høres. Årsaken til dette er nok at veien i det alt vesentlige er en indre vei i ditt eget landskap. Intuisjonens stemme høres ikke i den ytre verden, den høres kun når du i kontemplasjon er i stand til å glede deg over en indre liljekonvall du med ett ble oppmerksom på.
I mange alternative miljøer hevdes det med styrke at penger er en parameter på om du er i flyt med deg selv eller ei. Denne skribenten hører ikke til den menigheten. Penger er et maktsymbol. Jo mer makt du har, jo mer penger, så sant makten er «velsignet» av det bestående. Uten ego, ingen makt slik vi vanligvis definerer begrepet, altså som graden av innflytelse og anseelse i den ytre materielle verden. Veien tilbake til kjærligheten vil derfor på et eller flere tidspunkter føre til pengeproblemer. Dette fordi egoet vil være på vikende front.
Økonomisk trøbbel vil derfor være et signal om at du beveger deg i riktig retning. Nå er ikke en slik vandring det eneste som fører til økonomisk forlegenhet, men idet du bevisst oppsøker veien tilbake til deg selv, vil også en reduksjon av makt og penger være en del av dette.

Synkronisitet     
Når noe er synkront, betyr det at flere enn én ting virker samtidig på samme frekvens. Mennesker med mye kjærlighet i seg vil nok, hvis de tenker etter, se tilbake på sitt liv som en rekke av «tilfeldigheter» som gjorde at de mener seg å ha et rikt liv. Det finnes de «der ute» som av en eller annen grunn fungerer som veivisere for oss andre.
Mennesker hvis liv bare legger seg til rette i fine folder, klarer uten åpenbar anstrengelse å ta vare både på seg selv og sine venner. De ser ting til riktig tid, tar avgjørelser som sjelden er direkte feil, og de har en åpenhet til livet mange kan misunne dem. Synkronisiteten i deres liv er påfallende; ting hender ofte parallelt, til riktig tid og på rett sted.
Mennesker med en hverdag preget av stillstand og mangel på en aktiv kreativitet opplever som regel det motsatte. Regninger kommer når det ikke er penger igjen på kontoen, og når du endelig har kommet deg ut av et kjærlighetsløst forhold, har din barndoms elskede i mellomtiden giftet seg. Når du endelig fikk penger, så var tingen du ønsket deg, utsolgt, og så videre.
Idet du begynner veien tilbake til deg selv, altså til kjærligheten, vil også den gode synkronisiteten komme til syne etter hvert som tiden skrider frem Til å begynne med ganske så umerkelig. Vær oppmerksom, for etter hvert blir det mer tydelig. Noen vil kalle dette «tilfeldigheter» som de kan glede seg over, andre vil være mer bevisst på at dette er et tydelig tegn på at egoet er på retur, og at et godt stykke av veien hjem allerede er tilbakelagt.

Epilog
Alt som er beskrevet her, er betydelig lettere sagt enn gjort. La oss ikke havne i den fellen at vi kritiserer dem som er underveis og forteller om det de opplever, selv om de ikke klarer brasene så godt som man kanskje skulle ønske.
Det er uansett langt bedre å ønske seg hjem, begynne veien og feile underveis enn det er å ikke gjøre noe som helst. Man gjør seg uansett noen erfaringer underveis som kanskje kan være nyttige. Det er ikke slik at alle må erfare alt selv. Mennesket har en iboende evne til også å ta lærdom av andres lærdom, noe vi kan synes å ha glemt i perioder.
Hvis noen har kommentarer eller annet de ønsker å dele i denne sammenheng, må de gjerne gi lyd fra seg. E-postadressen står øverst i artikkelen. Dette emnet er såpass viktig og interessant at vi alle fra tid til annen må stoppe opp og se hvordan våre medsøstre og -brødre har det, lytte og kanskje ta litt ekstra godt vare på hverandre når det butter som verst.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten!
God reise!

«Vi har blitt så fysisk orienterte at de fleste av oss har store problemer med å forholde oss til vår egen intuisjon. Det er de samme fem begrensende sanser vi som regel benytter når vi møter den store kjærligheten.»

«Husk at egoet i kompaniskap med frykten har formet de fleste sider av ditt liv.»

«Mange leter etter kjærligheten i blinde, men det er bedre enn ikke å lete i det hele tatt. Kanskje er det vi leter etter, ikke så vanskelig å finne likevel, spesielt hvis vi har en idé om hva det egentlig er vi leter etter.»

«Vi er som barn som har gått vill i skogen. Vi blir redde og handler irrasjonelt og egoistisk.»

«Jo nærmere et annet menneske kommer din sjel, jo vanskeligere blir det.»

«Det noen har programmert, kan omprogrammeres. Vi må bare lære oss kunsten.»