Vekten - En vakker blomst i Guds hage

Tekst: Christian Paaske

Vekten er det eneste symbolet i Zodiaken som verken er et dyr eller et menneske, men tegnet er ikke mindre menneskelig av den grunn. Faktisk er det få tegn som er så interessert i å knytte nære bånd til sine medmennesker som nettopp Vekten.

Vektens tegn begynner ved høstjevndøgn og innleder denne årstiden. Jorden er kommet halvveis i sin syklus rundt Solen, og det tilsvarer en form for fullmåne hvor den voksende perioden siden vårjevndøgn kulminerer i et vendepunkt. Dette er et hvilepunkt hvor energien snur. Det tilsvarer det punktet hvor en pendel i sitt ytterste punkt står stille før den skifter retning for å gå motsatt vei.
Tradisjonelt har fullmånen vært en tid for å ta en pause, samles til fest og feire livet. Lysforholdene er lagt til rette for å være ute til langt på natt, og det er dempet belysning til romantiske stevnemøter. I tillegg er luften ladet med en egen atmosfære av økt følsomhet, utadvendthet og åpenhet. Noe lignende skjer om høsten, når avlingene er i hus, spiskamrene er fulle og sommervarmen fortsatt sitter i kroppen. Verden over samles familiene rundt matfatene til høsttakkefest for å feire naturen og hverandre og samle styrke til å gå vinteren og den mørke årstiden i møte.

Balansen mellom kaos og orden
Slik markerer Vekten overgangen mellom lys og mørke. Symbolet for Vekten er derfor en solnedgang eller en soloppgang – alt etter øynene som ser. Men vektsymbolet er også et bilde på balanse, hvor essensen er å forene og balansere motsetninger. Lys og mørke er bare en begynnelse, og Vektens oppgave er å skape balanse på alle arenaer hvor motsatte krefter møtes. Her møtes mann og kvinne i ekteskap, og i våre mer kjønnsnøytrale tider til varige og forpliktende samlivsforhold.
Balansen mellom kaos og orden hører også inn under Vektens domene. Det gir dem sans for juridiske avtaler, lovregulering og orden i de fleste sammenhenger. Det er både praktisk, harmonisk og den beste garantien for fred og fordragelighet. Krig og fred er et annet felt hvor diplomater, generaler og strateger hyppig rekrutteres fra dette stjernetegnet.
All kunst er spenning mellom motsetninger, og ingenting står en Vekts hjerte nærmere enn skjønnhet, estetikk og at kontrastene utfolder seg i en harmonisk og vakker dans både i kunstens og på livets scene.

Et kardinaltegn
Det er fire kardinale tegn i Zodiaken, og Vekten er ett av dem sammen med Væren, Krepsen og Steinbukken. Disse tegnene innleder de fire viktigste grunntemaene i ethvert menneskes liv, og hovedemnene i de fleste astrologiske konsultasjoner: individet, familien, parforholdet og samfunnet.
I Væren kommer individet inn i verden og har som regel mer enn nok med seg selv. Vekten er det motsatte tegnet og i den andre enden av jeg–du-aksen, og representerer hvordan vi forholder oss til andre.
I kontrast til de fleste andre tegnene i Zodiaken har Vekten overskudd til også å være noe for andre. I en samtale har de den sjeldne egenskapen at de kan lytte. De tenker ikke bare på hva de skal si når det er deres tur til å snakke, men venter tålmodig og oppmerksomt. De både gir og tar i en diskusjon.
Sannhet og rettferdighet er viktigere enn å ha rett. De vil alltid se begge sidene i en sak, og kan innta synspunkter de selv ikke engang står for, dersom det skal til for å skape likevekt i diskusjonen. Alt dette gjør selvsagt Vekter flest til sympatiske personer det er lett å like og bli glad i.

Balansepunktet
En vektskål tipper ofte mange ganger frem og tilbake før den finner balansepunktet. Det skjer også med Vekten. Aversjonen mot å ta avgjørelser driver dem ut i valgets uutholdelige kvaler, med vingling og utsettelser inntil de til slutt endelig bestemmer seg. Behovet for å bli godt likt kan gjøre dem utydelige, unnvikende, konfliktsky og enig med siste taler.
Tegnets kardinale energier kommer dem imidlertid til unnsetning, og når det virkelig gjelder, skjærer Vekten gjennom og bestemmer hvor skapet skal stå. Særlig falskhet, uærlighet og urettferdighet kan få Vekten til å slå i bordet, og mange har fått seg en støkk når en Vekt synes det var på tide å si hvor David kjøpte det sure ølet.
Ryktet sier at Vekter er så snille, diplomatiske og føyelige. Det er bare fordi de alltid prøver med det gode først. Egentlig er Vekten bare en høflig Vær.
 
Styrt av Venus
Kjærlighetsplaneten Venus hersker over dette tegnet og slår an en harmonisk tone av kjærlighet og verdsettelse. I Tyren, som også er styrt av Venus, men er et jordtegn, gir Venus-energien seg utslag i nærhet til naturen, mange timer i hengekøyen og magnetisme overfor vakre og dyre ting.
Vekten er et lufttegn, så her strømmer kjærlighetsenergien i retning av det abstrakte og usynlige som kunst, vennskap og kjærlighet, i tillegg til en lang rekke idealer og sjelelige dyder som sannhet, rettferdighet, harmoni, godhet, toleranse og skjønnhet.
I den utviklingsmessige forståelsen av Zodiaken ble barnet født i Krepsen, det ble et selvstendig individ i Løven, i Jomfruen lærte det å tjene, og i Vekten er det blitt modent nok til å ha en nær relasjon til et annet menneske og leve i et samfunn med andre.
I Vekten ser lover og regler dagens lys fordi sosiale relasjoner formaliseres i forpliktende avtaler. Arkitektoniske bygg reiser seg, og omgivelsene forskjønnes med kunst og vakker musikk, og kulturlivet blomstrer.
 
Flere former for kjærlighet
De greske gudene var ikke så feilfrie som i den kristne mytologiske gudeverdenen, og selv Venus har sine dårlige sider. Ifølge grekerne er det flere former for kjærlighet: eros, philos og agape.
Eros er den lidenskapelige, erotiske og berusende kjærligheten innledet med forelskelse, hjernen badet i lystfremkallende hormoner og øynene like blendet som å ha sett mot solen.
Philos er den stabile kjærligheten voksende ut av vennskap, respekten til en god lærer eller til et hengivent kjæledyr.
Agape er den uselviske kjærligheten slik en mor betingelsesløst elsker sitt barn. Det er kjærlighet uten belønning og grenser. Eros er mest utsatt fordi det er den mest egoistiske. Sansemessig tilfredsstillelse frister, og når Venus blir for opptatt av egen nytelse, bærer det ofte galt avsted med forfengelighet, selvopptatthet og jåleri som noen av de verste utslagene.
Å heve seg over den selvopptatte impulsen ethvert ego er utstyrt med, er utfordringen til ethvert menneske. Vekten tar særlig dette på alvor og lykkes ofte bra. Vektens beste egenskaper kommer da for en dag, med medfølelse, rettferdighetssans, objektivet, god dømmekraft, ømhet, skjønnhetssans og kunstneriske evner.
Eller i motsatt fall hos den mer selvsentrerte Vekten kan personligheten bli preget av feighet, upålitelighet, utydelighet og uselvstendighet, og mangle gnist til å ta tak i livet.

«Skjønnheten er den største makt i verden. Måtte jeg velge mellom sannheten og skjønnheten, valgte jeg skjønnheten, idet jeg er forvisset om at den inneholder en dypere sannhet enn sannheten selv.»
Antole France

 
Mahatma Gandhi
Det kan man neppe si om Mahatma Gandhi. Få gjorde levende de høyeste kvalitetene av Vekten bedre enn ham. Gjennom sin ikke-voldelige politikk forandret han verden. Essensen av hans politiske kraft og storhet var at han baserte sitt liv på noen enkle etiske prinsipper. Kanskje ikke så oppsiktsvekkende i seg selv, men det radikale var at han praktiserte dem.
Sann mot sitt luftelement anså han prinsippene, loven og ideene viktigere enn sitt eget liv. Hans identitet lå i hans sjelelige natur. Med reinkarnasjon som en naturlig del av denne kulturelle bagasjen var dette livet kun ett av flere.
Å være sann mot seg selv var derfor viktigere enn midlertidige behov og ønsker. Det er vanskelig å forestille seg, men han ville heller dø enn å bryte sine prinsipper. Dette utviklet en fryktløshet som ga ham stor gjennomslagskraft. Eller som professor Gilbert Murray uttrykte det: «Vær forsiktig med en mann som overhodet ikke bryr seg om nytelse, komfort, prestisje eller posisjon, men som rett og slett er bestemt på å gjøre det som han oppfatter som det riktige. Han er en farlig og ubehagelig motstander, fordi kroppens hans som du alltid kan beseire, gir deg likevel ingen makt over hans sjel.»
 Likevel var Gandhi ingen fanatiker. I politikken var han åpen for kompromisser og forhandlinger, og han innrømmet åpent feil og forandret mange ganger strategi. Men overfor sine personlige prinsipper var han kompromissløs. De tre viktigste var ikke-vold, å holde sine ord og seksuell avholdenhet.

Respekt
Han så ikke på sine motstandere som fiender, men appellerte alltid til deres menneskelighet med mål om å vinne deres vennskap. Det lyktes ikke alltid, men han oppnådde alltid deres respekt.
En av dem var general Smuts i Sør-Afrika. I 1939, flere år etter at konflikten i Sør-Afrika var over, skrev general Smuts: «Det var min skjebne å være motstander til en mann som jeg selv den gangen hadde den høyeste respekt for. Han glemte aldri den menneskelige bakgrunnen for situasjonen, mistet aldri besinnelsen og lå aldri under for hat, og bevarte sin milde humor selv i de mest krevende situasjoner. Hans væremåte og ånd, selv den gang og senere, stod i sterk kontrast til den rå og hensynsløse maktbruk som var så vanlig på den tiden.»
Det sier noe om Gandhis forsonende sinnelag at han fra fengselscellen i Sør-Afrika laget et par lærsandaler til denne generalen som hadde plassert ham der. General Smuts brukte sandalene på landstedet sitt i mange år, og returnerte dem senere til Gandhi med følgende hilsen: «Jeg har brukt disse sandalene i mange somre, selv om jeg må innrømme at jeg ikke føler meg verdig til å stå i skoene til en slik stor mann.»
 
Samvittighet og menneskelighet
Essensen av Gandhis ikke-voldslinje var å avvæpne motstanderen gjennom hans egen samvittighet og menneskelighet. Soldater slåss mot hverandre fordi begge sider bruker vold, og alle må kjempe for å overleve. Men hvis den ene parten avstår fra vold på alle plan, gjør det den som tyr til vold, til en brutal bøddel og slakter.
En slik ydmykelse fører i mange situasjoner til handlingslammelse og moralsk avvæpning, og partene søker etter hvert andre former for konfliktløsing. Dette viste seg effektivt i Sør-Afrika hvor inderne vant fram med sine krav, og senere i Indias kamp for selvstendighet.
 Gandhi ble en gang spurt av en journalist gjennom et togvindu idet toget var i ferd med å forlate stasjonen, om hva som var essensen av hans budskap. Raskt skrev Gandhi ned følgende på et stykke papir og ga det til journalisten: «Mitt liv er mitt budskap.»

Illustrasjon:
—————
Ingen over og ingen ved siden er en passende betegnelse på  den hollandske kunstneren Johfras tidløse illustrasjoner av Zodiaktegnene. Hans egentlige navn er Franciscus Johannes Gijsbertus. (1919-1998)  Mange kunstnere har latt seg inspirere av de 12 stjernetegnene, men Johfras bidrag inntar en særstilling på grunn av stor symbolsk, esoterisk og astrologisk innsikt, samt høy kunstnerisk kvalitet.

For mer biografisk info: www.visionaryrevue.com
For kjøp av postkort og plakater: www.lechantdestoiles.com