Ser og snakker med de døde: Budbringeren Tone Marie

Tekst: Birger Heiberg, birger.heiberg@mediumforlag.no

Tone Marie Berge har hele livet sett og snakket med døde. Hun vokste opp på østkanten av Oslo i en helt vanlig familie, men det grodde frem en sjelden gave i henne – evnen til å se gjennom tiden. Som barn var ikke dette alltid like lett lett å forstå. I dag, etter mange prøvelser og utfordringer, bor Tone Marie i Bergen. Her holder hun kurs, leder sirkler og gir personlige sittinger, som hun kaller det.

For noen år siden opplevde Oslo-jenta Tone Marie Berge at hovedstaden ikke lenger var en by som hadde mer å gi henne. Hun ble rett og slett tappet for energi av å oppholde seg der.
– Bare naturopplevelsen i seg selv på vei til Bergen gir et hint om at noe er mer åpent på denne siden av landet. Her er det noe som er på giversiden. Når Hardangerfjorden åpner seg foran meg, mektig som den er, er det en stemme som sier at jeg er hjemme. I Bergen har jeg møtt imøtekommende og vennlige mennesker, blitt tatt imot på beste vis og blitt en storbruker av fantastisk natur. Tenk det, bare en halv time så er du midt oppe på en vidde som ønsker deg velkommen. Her henter jeg energi, sier Tone Marie energisk, og legger til at naturen er en viktig arena for å bli kvitt stress. Det er som stresset absorberes i naturen for så å bli borte.

Vanlig oppvekst
Oppveksten var i en drabantby øst i Oslo. Mor var hjemme, far arbeidet. Slik det var i de fleste hjem på 60-tallet. Familien led ingen nød, de hadde tak over hodet og mat på bordet. Ferier ble ofte tilbrakt i Gudbrandsdalen hos slektninger.
Det var ingen uvanlige hendelser i oppveksten – bortsett fra én. Det var da Tone Marie var i 9-årsalderen og fikk en hodeskade som førte til et flere uker langt sykehusopphold. Etter denne hendelsen begynte hun å se døde mennesker. Dette førte selvsagt til angst og redsel. Samtidig ble hun klar over at det nok ikke var første gangen dette hadde skjedd. Hun hadde sett dem før, hun visste bare ikke hva hun faktisk så.
Etter hvert ble hun også klar over at det var mange ting i Gudbrandsdalen ikke alle fikk med seg. Tone Marie var en som «så», og på ferden mot voksentilværelsen skulle hun bli meget klar over at hun ikke var som alle andre.

Vendepunktet
Det store vendepunktet kom etter at hun hadde jobbet mange år sivilt i politiet og levd et såkalt vanlig liv med familien. For rundt ti år siden ble hun langtidssykemeldt, utbrent i sjelen og utslitt fysisk med dårlig rygg. Hun visste det måtte en endring til, men ikke hva. Samtidig hadde hun i mange år nok ikke helt innsett hvem hun var, og hvilke åndelige evner hun hadde.
– Gjennom ei venninne kom jeg i kontakt med en som drev med kinesiologi. Jeg gikk på et foredrag, og da begynte snøballen å rulle. Plutselig var jeg nær noe jeg hadde savnet i mange år. I tillegg fikk jeg et begrepsapparat som førte til at jeg forstod langt mer av meg selv og hva jeg faktisk hadde tatt inn med mine evner i alle disse årene. De siste åtte årene har jeg derfor ikke tvilt et sekund, verken på mine egne evner eller på at det finnes verdener som er like virkelige som den vi forholder oss til i det daglige fysiske liv, forteller Tone Marie.

Lang vei frem
Vi kjenner igjen mange av elementene i Tone Maries liv. Mange har selv kjent dem på kroppen, og ikke minst hørt det fra mange som arbeider innefor det spirituelle, om det nå er kanaliseringer, som er Tone Maries spesialitet, eller om det er healing, synskhet eller andre ting. Veien frem til en indre ro rundt de ting som man opplever hinsides tiden, kan ofte være lang og brolagt med utfordringer mange aldri ville begitt seg inn på dersom de visste hva det skulle føre til.
– Mange som jobber som medium, har gradvis utviklet evnen fra de var barn. Veien må gås. Årsaken til dette er blant annet at øvelse er helt essensielt i dette arbeidet. Man kan ikke bare «våkne opp» en dag og begynne å kanalisere. Det kan fort bære galt av sted, både for den som er utøver, og den som mottar budskapet, sier Tone Marie med ettertrykk.

Respekt og etikk
Alle som arbeider med det spirituelle, møter mennesker med mange spørsmål. Mange kan oppleve å bli litt latterliggjort, noen blir hånet, andre blir redde.
– Hvordan reagerer du på dette?
– Noe av det viktigste alle mennesker kan arbeide med, er respekten for andre. Jeg møter mange «ikke-troende», og det er vesentlig for meg å vise dem respekt. Det er ikke det samme som at jeg ikke legger inn et såkorn eller to slik at folk kan begynne å reflektere. Jeg har mange eksempler på at folk har kommet til meg lenge etter at de møtte meg første gangen, og så viser det seg at de har tenkt og tenkt og kommet til at det muligens var noe i de ting jeg sa likevel. I en sitting legger jeg vekt på å være tydelig og konkret og formidle budskapet på en etisk forsvarlig og humanistisk måte. Visse ting unnlater jeg å si, som for eksempel når døde viser meg vonde opplevelser med personen som sitter overfor meg. Slike ting er det sjelden noen nytte i å rippe opp i. Stemningen som da blir tydelig, kan likevel være nyttig for meg å vite. Slik kan jeg bedre formidle et tilgivelsens budskap eller en unnskyldning. Det viktige er her og nå, og å kunne komme seg videre i livet, mener Tone Marie.

Snakker med min far
Da denne skribenten aldri lar intervjuobjektet slippe unna uten å demonstrere sine evner, må også Tone Marie vise at det er hold i det hun påstår om seg selv. Dog er vi selvsagt innforstått med at alle mulige detaljer og finurligheter nok ikke vil komme frem på kort varsel.
En mann viser seg for Tone Marie. Siden hun også ser de som har gått ut av tiden, varer det ikke lenge før jeg kjenner igjen min far, sjeldent detaljert, både i utseende, måten han formidler seg på, samt fakter. Det blir et godt møte, hvis innhold er privat. Men at Tone Marie virkelig ser min far, er det ingen tvil om. Jeg ser også hva hun ser, så det er litt spennende.
I tillegg formidler hun seansen på en forbilledlig måte. Nennsom, men likevel klar og direkte. Min far var en meget sosial mann, og trives tilsynelatende godt i situasjonen. Det tar litt tid før han forlater selskapet. 

Sittinger, kurs og sirkler
I tillegg til personlige sittinger holder Tone Marie kurs i mediumskap og arrangerer sirkler (studiegrupper). Deltakerne i sirklene er som oftest tidligere kursdeltakere som er i en fase av å øve seg opp i å være et medium. I sirklene trenes intuisjonen og persepsjon av energier og avtrykk, altså energier som ligger igjen etter mennesker som har gått ut av tiden, samt registrering av såkalte jordbundne energier, som vi forstår er mennesker som ikke har klart å gå inn i lyset og på mange måter fortsatt befinner seg mer eller mindre i det vi oppfatter som virkeligheten.
– Deltakerne i sirklene ønsker å øve opp sansene sine for sin egen del, men mest for bruk i eget liv. Alle burde lære seg å vite hva intuisjonen forteller dem, og lære seg å leve etter det, avslutter Tone Marie.



Boka «Budbringeren» tar for seg evnene til Tone Marie Berge, som har vært klarsynt siden hun var liten. Det var først i voksen alder at hun tok evnene sine i bruk som medium. I dag er oppgaven hennes å være en budbringer mellom oss her på jorden og avdøde slektninger, venner og bekjente på den andre siden. Boken, som er gitt ut på forlaget Livskunst, gir også en dypere forståelse av hvordan det er mulig å kommunisere med åndeverdenen.