Kjemper for indianeres levebrød

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

De opprinnelige bosetterne i USA som ble fratatt sitt land er fremdeles det aller fattigste folkeslaget i USA. Ildsjelen Olav Redheart Husby har viet sitt liv for å hjelpe fattige og arbeidsløse indianerne på det aller fattigste stedet i USA, Pineridge-reservatet i Sør-Dakota.

I 1997 begynte Indiansk Støtteforening å ta form da Olav Redheart Husby begynte å sende midler til indianere i Sør-Dakota. Han startet med å bidra til å skape arbeidsplasser. Foreningen ble en ideell organisasjon der pengene går direkte til indianerne som er bosatt i reservatet Pine Ridge, som er det fattigste stedet i hele USA.
– Indianerne er et folkeslag som har blitt oversett og trakassert i altfor lang tid. De har blitt frarøvet absolutt alt de eide. Det synes jeg er grusomt. Indianerne er «glemt» av USAs ledelse. Utallige ganger har de blitt lovet forbedring av levevilkår, men lovnadene blir ikke holdt, sier Olav alvorlig. Pengebeløpet USA skylder indianerne mener han er skyhøyt.

Uten mat, varme og jobb
Stammene i Sør-Dakota som er spredt på flere reservater, er Lakota- og Sioux-indianere. Pine Ridge er det største av disse. Selv om dette er et av USAs største reservater lever innbyggerne i stor fattigdom.
Ofte er de uten mat og midler til å holde seg varme om vinteren. Ved temperaturer under null sliter de med oppvarmingsmuligheter og mange fryser til døde om vinteren. Mange har verken elektrisitet, telefon, rennende vann eller kloakksystem.
Arbeidsledigheten i Pine Ridge er på mellom 80 til 85 prosent, og 49 prosent lever under USAs fattigdomsnivå. I resten av USA er arbeidsledigheten på 9,6 prosent (september 2010) Over 14 prosent av befolkningen i USA levde under fattigdomsnivået i 2009.
Forventet levealder for beboere i Pine Ridge er kun 47 år for menn og 52 år for kvinner, som er den laveste på den vestlige halvkule. Sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, kreft og underernæring herjer som epidemier. Selvmordsraten blant tenåringer i Pine Ridge er fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet, og barnedødeligheten fem ganger høyere. I løpet av den måneden Olav var i Pine Ridge i sommer, var det 16 personer som tok livet sitt i reservatet. Den yngste var bare 13 år.
– Mulig det var flere som vi ikke fikk høre om. Det er forferdelig hjerteskjærende…, sier han vemodig.

Overvåker bidragene
I over 13 år har Olav gjort alt han kan for å hjelpe beboerne i Pine Ridge. Han er 100 prosent sikker på at støtten ikke går til alkohol og rusmidler fordi han samarbeider med lokale organisasjoner og personer som overvåker pengene. Selv om han drar det tyngste lasset i organisasjonen alene, har han flere representanter og samarbeidspartnere i Norge, Tyskland og USA.
– Jeg klarer ikke å hjelpe alle, men klarer faktisk å hjelpe en del til å få bedre livskvalitet, sier Olav, som er bosatt på en gård i Melhagen, 20 minutters kjøretur fra Trondheim. Mellomnavnet «Redheart» fikk han i en indiansk seremoni for mange år siden på en av sine mange reiser til Sør-Dakota. Dette bærer han med stolthet og ydmykhet.
– Det er ikke lett å komme innpå dette folkeslaget. Nå har jeg vært der mye og fått veldig tillit hos mange, sier han. Bakdelen er at indianerne i Pine Ridge tror at Indiansk støtteforening har en uutømmelig konto som kan hjelpe alle, men midlene som kommer inn er begrenset. I fjor og deler av dette året sendte vi rundt 200.000 kroner, men behovet er mye større, sier han.

Også Norges ansvar
Kanskje mange lurer på hvorfor nordmenn trenger å bry seg om indianere i USA? Burde ikke den amerikanske regjeringen ordne opp i dette? Mange resonerer nok slik, og det er jo ikke rart. Problemet er at USA og hvite amerikanere aldri har gjort nok.
– Det er utrolig at fremdeles i 2010 blir de behandlet uten verdighet og respekt. USA skylder dem alt, men gir dem ingenting, sier Olav. Indianerne blir glemt, og mange hvite amerikanere ser på dem som tragiske alkohol- og rusmisbrukere, kriminelle og arbeidløse. Men det er en årsak til at de har det slik, og den er dypt rotfestet i indianernes kollektive bevissthet.
Olav mener nordmenn har et stort ansvar ovenfor indianerne i Nord-Amerika, fordi hundretusenvis av nordmenn utvandret til Amerika for 170-80 år siden. De bosatte seg på indianernes territorier, hvor de fant det de trengte av tømmer, vann og fruktbart land – noe de så som en gave fra Gud.
Mange av nordmennene som trengte inn i Minnesota-området ble med i Borgerkrigen som nesten utslettet både Sioux- og Lakota-indianerne mellom 1862 og 1863. Indianerne grep til våpen etter tiår med undertrykkelse i et fortvilt forsøk på å bevare sitt tradisjonelle levesett.
– Denne tragiske historien er ikke mye og være stolt av. Satt på spissen har vi et ansvar. Jeg kan ikke ta ansvar for alle, men jeg prøver så godt jeg kan, sier Olav.

Mye å lære av indianerne
Olav reiser mye rundt i Norge for å informere om Indiansk Støtteforening. Han er med på de store alternativmessene, hvor han selger indiansk kunst, håndverk og annet som er tilknyttet indiansk kultur. Ofte inviterer han indianere og medisinmenn til Norge for å holde seremonier, fortelle historier og formidle gammel kunnskap.
– Vi har ufattelig mye å lære, både om deres tenkesett og måten å gjøre ting på. Det er viktig og bygge bruer mellom kulturene slik at de som bor utenfor reservatene kan bli kjent med indianernes levemåte og tankesett. Jeg håper så mange som mulig vil få en oppvåkning med god hjelp av indianerne.
– De har tross alt levd i harmoni og pakt med elementene, naturen, åndeverden, dyrene og resten av skaperverket og behandlet alt som er med respekt og ydmykhet. De tar aldri  mer enn de trenger, i motsetning til mange andre mennesker på denne kloden, mener Olav.
Førsteprioritet blant prosjektene fremover er å skaffe varme klær, tepper, varmeovner, propan og ved til vinteren, samt prøve å påbegynne et barnehjem for foreldreløse og et aktivitetssenter for barn og unge. Olav har planer om å arrangere noen større støttekonserter i Trondheim og Oslo-området. Han drømmer også om å lage en dokumentarfilm om indianerne i Pine Ridge. Men han trenger samarbeidspartnere og sponsorer.
– Jeg kan ikke forvente at andre skal ofre seg like mye som meg, men så mye de kan. Det er en drøm, sier han. Hvert år arrangerer han også kulturelle og spirituelle eventyrreiser til Sør-Dakota. Da tar han seg av alt det administrative uten å ta seg betalt. Reisene skaper arbeid for indianerne og alt overskudd gis til dem. Neste reise blir sommeren 2011.

Dette er Indiansk støtteforening
Er en ikke-kommersiell hjelpeorganisasjon registrert i Frivillighetsregisteret, som også kalles Indian Support Association. Hovedinntekten kommer fra salg av håndlaget indiansk kunst og håndverk som importeres fra Nord-Amerika. Man kan bli støttemedlem og donere ønsket beløp. Alle donasjoner går direkte til støtteprosjekter, blant annet å skape arbeidsplasser, bistå i helseproblemer, viktige aktiviteter, kjøpe varmeovner, propan, bygge aktivitetssentre for unge, etc. Foreningens kontonummer for donasjoner: 1254 05 40991.
Nettsider: www.helptheindians.com, www.indianerreiser.no