Irritert over å huske dårlig? Slik kan du trene opp hukommelsen!

Tekst: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no   Foto: Elisabeth Hægeland

Irriterer du deg ofte over at du husker dårlig? Opplever du at når du leser eller hører noe, går informasjonen inn det ene øret og ut det andre? Når du hilser på noen, glemmer du personens navn så snart du har snudd deg? Svarer du ja, vil du nok få glede av litt hukommelsestrening.

Mange er smertelig klar over at de har dårlig hukommelse, og tror ikke på at de kan bli bedre. Der tar de feil, mener mentalisten Kurt Bai. Han har jobbet med mentalsport og hukommelsestrening i 50 år. I virkeligheten husker alle mennesker millioner av ting – utallige stedsnavn og navn på personer, filmer og bøker. Kanskje glemmer du navnet på noen få mennesker, mens du husker navnet på atskillig flere mennesker, samt en god del fakta om dem, både de du kjenner og de du aldri har møtt.
Ifølge Bai finnes det ikke noe slikt som dårlig hukommelse. Det finnes bare uvaner og utrent hukommelse. Han har skrevet flere bøker om mentalsport og hukommelsestrening, og holder kurs om temaet.
Underskrevne deltok på Bais populære fire-timers «Lynkurs i hukommelse og tidskontroll», hvor man lærer om hukommelsestrening, tidskontroll og målmestring.
– Å huske er en ferdighet på linje med å snakke, lese, danse og tenke. Alle kan lære det. Ved å lære den riktige teknikken kan man lære å gjøre alt dette bedre, sier Bai, sitert etter hans bok «Mentalsport – Software for hjernen» (2010). Hans grunntanke er at alle mennesker sitter inne med betydelige evner og egenskaper de ikke har lært seg å bruke skikkelig. Mennesker har egentlig potensial for å ha en utmerket hukommelse, men dessverre mangler vi en «bruksanvisning» for hjernen vår. Programmet for mentaltrening som Bai har utviklet, er en slik bruksanvisning.

Nøkler til god hukommelse
For å kunne huske noe er det først og fremst viktig å konsentrere og fokusere oppmerksomheten på det du vil huske. Hukommelsen er helt avhengig av den mengden oppmerksomhet du ofrer det du vil huske. Med full oppmerksomhet kan du også observere skikkelig. God observasjon er nemlig en grunnbetingelse for å kunne huske bra. I tillegg avslører Bai fem nøkler til god hukommelse.
Den første nøkkelen er å lage idéassosiasjoner når du skal huske noe. Det går ut på å lage tankeforbindelser ved å assosiere en ny idé med en annen kjent idé. Når du senere tenker på den kjente ideen, dukker også den nye ideen frem.
Andre nøkkel er å bli vant til å bruke evnen til å visualisere bilder i tankene og dermed gjøre ting du leser, hører og ser, levende for ditt indre. Når du leser en historie, skal du gjøre innholdet levende og se for deg handlingen med dine indre øyne. Hvis du har vanskelig for å se bilder for ditt indre, mener Bai at dette kan trenes opp. Som et alternativ eller tillegg til bilder kan du også bruke lyd og andre sansefornemmelser i dine bilder.
Tredje nøkkel til god hukommelse er å se assosiasjoner for ditt indre i overdrevet form. Gjør bildene store, fantastiske og tydelige med sterke farger og konturer. Vær ikke redd for å slippe fantasien løs ved å skape uvanlige proporsjoner og størrelser.
Fjerde nøkkel er å skape bevegelse i assosiasjonsbildene dine. Det som er i bevegelse, tiltrekker større oppmerksomhet enn det som står stille. Får du fart og aktivitet inn i bildene du skaper, vil kombinasjonene feste seg bedre i hukommelsen din.
Den femte nøkkelen er å lage uvanlige kombinasjoner av kjente ting. Jo mer ulogiske og absurde kombinasjoner du lager, jo lettere husker du dem. Dette er nyttig og effektivt, for det går faktisk raskere å kombinere ting på en ulogisk og fantasifull måte enn å lage logiske og normale kombinasjoner av ting.
Det er altså viktig å kunne visualsiere og overdrive bildene for ditt indre. Jo mer absurde, rare, ekstreme og tydelige bilder du skaper, jo bedre er det for hukommelsen. Trener du regelmessig på dette, forbedrer du ikke bare hukommelsen, men også evnen til å visualisere, bruke fantasien og være kreativ.

Den usynlige notisboken
På Bais hukommelseskurs lærer man å bruke «den usynlige notisboken». Dette er tallene 1 til 16 koblet opp mot bilder som representerer tallene. Hvert tall har et eget bilde, hvor man kan se at bildet har tallets form i seg. For eksempel er tallet 1 representert med et stearinlys, tallet 2 er en svane og tallet 3 er et hjerte.
Når du har lært alle bildene og tallene utenat, kan du bruke disse symbolene til å skape nye bilder i forhold til det du skal huske.
Tenk deg at du skal huske å kjøpe ett brød, to liter melk og tre sitroner. Da kan du se for deg et brød med et stort stearinlys på, to svaner som stikker halsen ned i to melkekartonger og tre gigantiske sitroner som er vokst sammen og formet til et stort gult hjerte. Husk at jo rarere og klarere bilder du skaper er, jo bedre vil du huske.
Meningen er at den usynlige notisboken skal erstatte penn og papir når du skal huske en liste med ting, for eksempel en handleliste eller liste over gjøremål. Den er praktisk hvis du får ideer du ikke vil glemme og ikke har tilgang til penn og papir. Meningen er ikke å huske ting permanent, bare lenge nok til du får skrevet ned eller utført oppgaven.
En enkel måte å trene opp hukommelsen på er å se seg rundt i rommet, skrive ned 16 gjenstander og nummerere dem fra 1 til 16. Du kan også lese en avis eller et blad og feste dem i tur og orden til symbolene i den usynlige notisboken. Til daglig kan du bruke teknikken når du planlegger hvem du skal ringe til, skrive til eller møte, eller hva du skal gjøre.

250 prosent bedre hukommelse 
På begynnelsen av lynkurset i hukommelse får alle deltakerne testet sin korttidshukommelse. Bai bruker god tid på å lese opp en liste med 16 tilfeldige ord i nummerert rekkefølge. Ingen kan notere noe skriftlig mens han sier ordene. Deretter skal vi skrive opp ordene i riktig rekkefølge på et papir, og sjekke hvor mange riktige ord på riktige plassering vi får. Underskrevne fikk 5 av 16 rette – altså ikke veldig bra.
Mot slutten av Bais hukommelseskurs, etter at vi hadde lært alle symbolene i den usynlige notisboken, testet vi korttidshukommelsen på nytt. Da las Bai opp 16 nummererte ord i helt tilfeldig rekkefølge. Nå var ikke bare ordene tilfeldige, men også ordenes plassering i forhold til tallrekken 1 til 16. Denne gangen fikk jeg 15 av 16 riktige ord på riktig plass, altså 250 prosent forbedring fra den første testen. Samtlige på kurset forbedret hukommelsen sin fra rundt 200 til 300 prosent.
Hemmeligheten er å skape bilder som kobler ordene opp mot tilsvarende plassering i den usynlige notisboken, som beskrevet ovenfor. Tenk deg at ordet munn er nummer tre, og du vet at tallet tre i den usynlige notisboken er et hjerte. Da kan du for eksempel se for deg en munn formet som et digert hjerte. Det viktigste er at du bestemmer deg for et bilde du klarer å se klart for ditt indre.

Lær å huske navn og ansikter
Det å glemme navn på personer, steder, filmer og bøker er ofte opphav til irritasjon og noen ganger pinlige situasjoner. Ønsker du å bli kjent med en ny person, viser du respekt for vedkommende ved å huske hans eller hennes navn. Men mange opplever å glemme det nye navnet så snart de er ferdig med å hilse. Ved hjelp av noen enkle triks kan du endre denne uvanen.
Det første du skal lære deg, er å oppfatte navnet korrekt. Spør om igjen hvis du er usikker. Legg merke til et særtrekk ved personens ansikt. Kanskje er det noe spesielt ved hodeformen, nesen, håret, øynene eller hakepartiet som skiller seg ut fra andre ansikter. Overdriv dette særtrekket for ditt indre øye, på samme måte som en karikaturtegner gjør det.
Spør deg selv hvem eller hva du tenker på når du ser personen. Minner ansiktet deg om en annen du kjenner? Velg den første assosiasjonen som dukker opp, og lag en fantasihistorie som kobler assosiasjonen med navnet. Hører du at en dame med stort hår heter Lise Solberg, kan du forestille deg at Lises berg av hår stråler i solen. Kjenner du en annen person som heter Lise, kan du plassere kjenningen din i Lises strålende hårberg. Disse bildene holder du selvsagt hemmelig – bruk dem kun som et hjelpemiddel for deg selv.
Mange navn kan være vanskelig å assosiere med bilder, som Fåberg og Ellefsen. Da kan du lage erstatningsbilder for navnet, ved å lage et ord eller en setning som ligner på navnet i ordlyden. Fåberg kan bli «får som ber» og Ellefsen kan erstattes med «elefanten». Absolutt alle navn kan deles opp og assosieres på en eller annen måte som gir mening for deg. Møter du Einar Ellefsen som har tettsittende øyne, kan du se for deg to elefantsnabler som stikker ut av øynene til Einar, som sitter på en einebusk.
For å trene opp evnen til å huske navn kan du gjøre teknikken ovenfor på personer du ser på TV, i aviser og blader. Du kan også styrke evnen til å huske navn ved å samle informasjon om navnets betydning, historiske bakgrunn og fakta om personen, stedet, filmen eller boken du vil huske navnet på. Kunnskap om navnene gir mening og gjør dem mer interessante, slik at de blir lettere å huske.

Meditasjon mot stress 
Andre ting man lærer om på Bais lynkurs i hukommelse, er metoder for hurtiglesning og tidskontroll, samt trening i mentalmeditasjon og aktiv mentaltrening for tidskontroll. Man får også en sjekkliste med spørsmål for personlige målsettinger og målvurderinger.
Hvis du har problemer med å få tiden til å strekke til og stresser mye, mener Bai at passiv meditasjon kan være en fin måte å bekjempe det på. Vi snakker ofte om hvor viktig det er å holde kroppen i form og spise sunt. Men det er like viktig å holde seg mentalt i form, både for å få mer kontroll over tidsbruk, styrke evnen til konsentrasjon og oppmerksomhet, for å holde seg ung til sinns og forebygge demens. 
– Mentaltrening gir en bedre utnyttelse av de skjulte kreative ressurser og tenkebaner vi alle har til rådighet. Fem til ti minutters passiv meditasjon er nok til å få kroppen så rolig at du føler deg like avslappet som om du skulle ha tilbrakt noen timer på stranden, sier Bai.
Kontroll over pusten er vesentlig for maksimal avslapning. Når vi puster inn, øker oksygenmengden i blodet og gjør oss mer våkne. Når vi puster ut, øker det mengden karbondioksid i blodet, noe som virker beroligende.
Bai veileder deltakerne på hukommelseskurset i passiv mentalmeditasjon. Den virker beroligende på kroppen og tankene, øker konsentrasjonsevnen og styrker evnen til å fokusere oppmerksomheten.

Forstå konsentrasjon
– Konsentrasjon trenger ingen anstrengelse. Den bør være som fordøyelsen – ikke noe du «gjør», men noe du lar skje. Konsentrasjon har ingenting med kraft eller økning av indre styrke å gjøre. Det er ganske enkelt evnen til ikke å la seg distrahere. Du skal betrakte konsentrasjon som oppmerksomhet på noe, udistrahert av andre ting, forklarer Bai.
Ved hjelp av programmene i boken «Mentalsport» og lynkurset i hukommelse og tidskontroll mener han alle kan lære raskere og bruke hukommelsen mer aktivt.
Som med det aller meste man lærer i livet, er det også her øvelse som gjør mester. Bli gjerne overrasket og stolt av deg selv når du lærer deg å huske bedre. Men husk at for å komme dit må du trene – helst hver dag. Hvis ikke kommer du ikke videre.


Fem tips for å huske bedre
1.  Lag idéassosiasjoner mellom nye og kjente ting.
2.  Se ting for ditt indre blikk.
3.  Overdriv alt, forstørr og forminsk ting.
4.  Gjør bildene levende.
5.  Lag uvanlige, absurde kombinasjoner.


Ønsker du å delta på «Lynkurs i hukommelse og tidskontroll» ved Kurt Bai eller kjøpe boken hans «Mentalsport – Software for hjernen» (2010), se her: www.hukommelse.no



DEN USYNLIGE NOTISBOKEN (bildet)
Dette er den usynlige notisboken som kan brukes til å bedre korttidshukommelsen. Ser du at hvert bilde har formen av tallene 1 til 16 i seg? Så snart du kan bildene utenat, kan du bruke disse bildene til å huske lister av ting.