Vil ta ansvar for egen helbredelse: Dårlig kosthold er selvmedisinering

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Å endre på kostholdet og legge om livsstilen for å bli frisk krever mye viljestyrke, disiplin og utholdenhet. For diabetikere kan dette være en ekstra stor utfordring. Et felt som det ikke snakkes så mye om, er å ta ansvar for sitt eget liv. Det er ingen andre som gjør det.

Nå har det gått en måned siden fire personer med type 2-diabetes begynte på sin egen helbredelsesprosess i samarbeid med Medium og helsekostfirmaet Supernature. I forrige utgave av Medium fikk du lese om de fire deltakerne i et prosjekt som gir dem muligheten til å bli frisk ved hjelp av en diett med levende mat, ernærings- og treningsveiledning.
Deltakerne har blitt satt på en prøve, og det har ikke vært like lett for alle å følge opp dietten og treningen de skal utføre. Omstillingene har vært store og til tider veldig tøffe. For selv om de har fått god starthjelp, er det tross alt de som må gjøre jobben selv.
Da de møttes for andre gang fikk de høre om de mer psykologiske sidene ved diabetes, et felt det vanligvis snakkes lite om i det offentlige rom. Det handler blant annet om å ta ansvar for sin egen helbredelse ved å ha riktig innstilling og motivasjon. I tillegg får vi høre om hvordan vi alle blir påvirket av følelser når vi velger vår spiselige føde.

Viktig å innse ansvar
Mange som får en diabetes-diagnose bruker lang tid på å ta ansvar for sin egen situasjon. Det kan virke som om mange sliter med å engasjere seg i sin egen helbredelse. Det er lett for at man fortsetter som før. For å bli frisk må man innse alvoret og ta ansvar for sin egen helbredelsesprosess. Det krever mye styrke, og for diabetikere kan det være en ekstra stor utfordring.
Ifølge ernæringsveiledere i Supernature, har mange leger erfaring med at diabetes-pasienter er en av de mest utfordrende pasientene i forhold til det å ta ansvar for sin egen livsstil. De har gjennom årene snakket mye med både leger og spesialister på feltet, og det kan virke som om «alle vet» at diabetespasienter helst ikke vil ta ansvar og endre livet sitt.
Alle sykdommer har en psykologisk og somatisk side, i tillegg til den rent fysiologiske. I tillegg påvirkes hjernen av det vi spiser eller ikke spiser. De fleste vet i dag hvordan tilførsel av fettsyrer kan endre atferd hos såkalte problembarn, eller hvordan vitaminer og mineraler i kosten har endret atferden hos insatte i amerikanske fengsler. Supernature peker på at visse personlighetstrekk ser ut til å gå igjen hos den typiske diabetes-pasienten. Et typisk trekk ser ut til å være svekket forståelse av egne instinkter og sammenhengen mellom egen atferd og langsiktige konsekvenser. Mange føler seg litt «frakoblet» sitt eget liv og sine egne følelser. Mat blir en måte komme i kontakt med undertrykte følelser på.

Følelser styrer hva vi spiser
Vi lever i en verden hvor vi bombarderes med massive inntrykk hver eneste dag. I tillegg stilles det krav til at vi skal fungere på mange arenaer samtidig; jobb, forhold, familie, venner og nettverk. Utfordringen er at vi genetisk sett er så å si identisk med steinaldermennesket, som levde i et helt annet tempo. De fleste mennesker har en opplevelse av å være konstant på etterskudd med alt, og vi får ikke bearbeidet inntrykkene raskt nok. Overlevelsesmekanismen som sinnet bruker for å holde seg flytende er undertrykkelse og fornektelse. Resultatet er at vi alle går rundt med enorme mengder ubearbeidete inntrykk og følelser.
Det underbevisste vil hele tiden minne oss om denne haugen med ubearbeidet stoff, og det fremkaller følelser av ubehag. Mat kan brukes for å fremkalle umiddelbar velværefølelse på samme måte som rusmidler. Uansett hvor stor haugen av ubearbeidete følelser er, kan man få en opplevelse av kontroll i livet sitt ved kontrollert å skape gode følelser. Så lenge det er smågodt i posen, kan du fremkalle velbehag. Mat blir et redskap for å bedøve og dekke over alt det i livet man ikke takler. Dette er samme mønster man ser med alle typer rusavhengighet.
For de fleste er maten vi spiser emosjonelt motivert på en eller annen måte. Det handler ikke om å dekke ernæringsmessige behov, men emosjonelle behov. Derfor velger vi mat basert på hva som mest effektivt fremkaller gode følelser, i stedet for å velge mat som er ernæringsmessig sunn. Kroppen kommer i ubalanse, og på sikt kan disse ubalansene bli kroniske og føre til sykdom. Men siden vi har blitt avhengige av den emosjonelle stimulansen føles maten vi spiser riktig, selv om den skader oss.

Bli bevisst hvorfor du spiser
Resultatet er at vi alle inntar mat som selvmedisinering. Selvmedisinering handler om å bruke ytre midler som mat, røyk, alkohol, rus, kaffe, cola og andre ytre stimuli for å bearbeide indre følelser. Man griper ikke fatt i årsakene til problemene og følelsene, men går heller inn for å tilfredsstille øyeblikket og tenke kortsiktig fremfor langsiktig perspektiv, sier Supernature. De mener at denne formen for selvmedisinering med mat er det som fører til diabetes, og at dette derfor egentlig er en spiseforstyrrelse. Å bruke mat som selvmedisinering for å dekke over eller produsere følelser er selve grunnlaget for alle spiseforstyrrelser. Man gjør mat til et redskap for kommunikasjon i stedet for ernæring. Derfor er nøkkelen også for diabetikere å gripe fatt i de undertrykte følelsene som har gjort at de over tid har spist emosjonelt og dermed utløst sykdommen.
For å forebygge og behandle livsstilssykdommer er det viktig å lære seg å gjenkjenne selvmedisinering og bli klar over egne instinkter. Når du spiser sjokolade neste gang, spør deg selv: «Hvorfor spiser jeg dette?» Spiser du fordi du er trist eller føler at du bare «må ha det» uten å vite hvorfor, er det et dårlig tegn. Hvis du får vondt, blir lei deg, føler deg tom eller sløv hvis du ikke får den bollen eller den kaffekoppen, er det på grensen til selvmedisinering. 
I USA har bearbeiding av følelser og coaching fått stort fokus i behandlingen av både overvekt, spiseforstyrrelser og diabetes. Så langt har vi ikke kommet i Norge enda på dette feltet, selv om dette er et tema mange leger er smertelig klar over. Det eneste vi kan begynne med her er å få folk til å tenke selv. 

Omstilling av livsstil:
Kroppen trenger tid

Å endre på livsstilen er ikke gjort over natten. Det har de fire deltakerne i Mediums og Supernatures diabetesprosjekt fått erfare den siste måneden. For noen går omstillingsprosessen kjempebra, mens andre synes endringene er veldig tøffe og store. 

Brita Arendt, Finn Østenseth, Siri Horvei og Nina Fornes er i full gang med diett og kosttilskudd som er spesielt tilrettelagt for personer med type 2-diabetes. De har kuttet ut alle raffinerte karbohydrater, sukker, frukt, koffeinholdige drikker og spiser så mye fersk råkost de kan. I tillegg skal de trene regemessig flere ganger i uken.
Dietten varer i seks måneder, og hensikten er at de skal fortsette med denne livsstilen i etterkant, men i en mer moderat form. Akkurat nå opplever de tøffe tider.
– Det er en kjempestor omstillingsprosess å gå gjennom, og det tar tid. Den største utfordringen er kanskje å koordinere alt vi skal ta med oss inn i hverdagslivet, synes Brita.
I slutten av oktober deltok de på den andre samlingen i regi av helsekostfirmaet Supernature. Da fikk de høre et foredrag om følelser og mat i forhold til diabetes. Mye handlet om hvordan våre følelsesmessige behov påvirker maten vi velger å spise, og om at mange diabetikere har vnskelig for å ta ansvar for sin egen sykdom.

A-ha opplevelse
Mange biter falt på plass for deltakerne i løpet av foredraget, fordi de forsto mer av årsaken til sin egen sykdom og hvorfor det er så utfordrende å legge om livsstilen.
– Nå skjønner jeg hvorfor jeg har hatt den følelsen om at «det ikke angår meg», sier Finn Østenseth. Han synes det har gått greit å endre på kostholdet, og mener selv han har fått hjelp fra hypnose til både å endre på kosten og til å klare å begynne å trene på 3D-mølle. Nå trener han fem dager i uken, og synes det faktisk er gøy å trene.
Brita kan underskrive på at underliggende følelser har mye å si for hva hun velger å spise. Da hun gikk på Lindbergdietten, kunne hun ikke fatte hvorfor hun gang på gang ikke klarte å gjennomføre den.
– Og jeg er sta altså! Nå skjønner jeg at alt ligger oppe i hodet mitt. For meg var foredraget en a-ha-opplevelse i forhold til emosjonelle temaer og følelser. Nå skjønner jeg narkomane, sier hun. Gamle vaner og atferdsmønster er tunge å vende så lenge man ikke tar tak i og bearbeider følelsene som ulmer bak.
For å bli frisk fra diabetes må man bryte ut av gamle tankemønstre ved å gjenkjenne gamle instinkter og dragninger mot visse matvarer og usunne livsstilsvaner. Varige endringer skapes ved å lage nye programmeringer i hjernen om hva som er bra for kroppen og psyken i det lange løp. Det gjør du blant annet ved å fokusere på hvordan du vil ha det i fremtiden og skape gode bilder og følelser rundt dette for å motivere deg selv.

Langsiktig perspektiv
Noen av deltakerne opplever ikke bare positive endringer i kroppen etter at de har begynt med levende mat og supermat. Mens noen har gått opp i vekt, har andre gått litt ned eller fått omgangssyke. Slike endringer er helt normale når man begynner på nye dietter, for kroppen trenger tid til å omstille seg det nye kostholdet. Man må tenke langsiktig.
For den som går opp i vekt handler vektøkningen om at kroppen ikke er vant til å spise så mye som før. Kroppen trenger tid til å få opp forbrenningen og få metabolismen skikkelig i gang. Det er helt normalt å få vektjusteringer i endringsfasen.
Sykdom trenger ikke nødvendigvis å ha noe å gjøre med kostholdsendringene. Men det er uansett normalt å oppleve visse fysiske endringer i kroppen. Omgangssyke kan henge sammen med en utrenselsesprosess, men vanligvis skyldes det en virusinfeksjon.
Nå trenger deltakerne bare å gi kroppen tid til å komme på plass igjen. Nina har tatt en pause fra kosttilskuddene, for hun ønsker å la kroppen få stabilisere seg først. Men hun satser fullt på å begynne med både trening og kosttilskudd så snart hun er frisk igjen.

Hodet opp av vannet
Tidligere opplevde Siri Horvei at tilværelsen som diabetiker var som å flyte rundt i en grøt hun ikke kom seg ut av. Hun begynte å glemme ting og miste konsentrasjonen.
– Det var som å ha Alzheimer light. Jeg klarte ikke å få hodet opp av vannet. Hodekjemien fungerte ikke skikkelig, beskriver hun. Ved hjelp av diabetesprosjektet i Medium og Supernature har hun nå kommet seg ut av «grøten». Hun har tatt kosttilskudd, kuttet ut mat og drikkevarer hun ikke skal ha, og hun har begynt å trene tre ganger i uken. Allerede etter en måned føler hun seg mye bedre.
– Tirsdag løp jeg for første gang på mange år. Det føltes som en liten seier, forteller hun. Nå vil hun ta ansvar for å leve et bedre og lengre liv, slik at hun kan få mer energi til å leke med barna sine. Det gir skikkelig motivasjon.  

Mer om diabetesprosjektet:
Gikk du glipp av forrige utgave av Medium, hvor det stod om starten på diabetesprosjektet? Les den her