Bok om en vei til indre fred og styrke

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Mirakler sørget for at Etienne Murenzi overlevde folkemordet i Rwanda, hvor han ble utsatt for store lidelser og mistet hele familien. En dyptgripende innsikt han fikk i tenårene, hjalp ham til å overleve med hevet hode. Dette budskapet skal nå ut til flest mulig.

Det er vanskelig å forestille seg de grusomme hendelsene Etienne Murenzi og andre rwandere har opplevd. På kun 100 dager, mellom 6. april til midten av juli 1994, ble over 1 million tutsier og moderate hutuer drept. Mange vil helst slippe å høre om de grusomme detaljene. 
Som om ikke drap, sult og fattigdom var nok, er Etienne født funksjonshemmet i begge armer, og venstre arm ble hugget av under krigen. Likevel er han strålende fornøyd med livet, og nå jobber han med å hjelpe andre. I 2004 kom han til Norge, og nå bor han i Vestfold sammen med kone og fire barn. Livet er topp så lenge han bruker sitt rolige hjerte.

Underlig sammentreff
På norsk jord, 14 år etter folkemordet, opplevde bokforfatteren og forleggeren Alexander Elgurén et merkelig sammentreff. Mens han satt i bilen, hørte han et samtaleprogram på radioen om folkemordet i Rwanda. Og han gjør som han alltid har gjort – han skrur av fordi han ikke vil høre. Øyeblikket etterpå skulle få stor betydning.
– Jeg hadde en nederlagsfølelse, og det var litt rart, for jeg går ikke akkurat rundt og tenker på Rwanda og holocaust, sier han. Et par timer senere sitter han på flybussen i Vestfold, og mens den stopper, ser han ut av vinduet mot en gruppe mennesker. Midt blant sommerkledde skandinavere ser han en afrikansk ung mann stå rett opp og ned, sterk og stolt på sine ben. Han mangler en arm, men Alexander legger merke til at mannen aksepterer sitt handikap. Dermed kommer hans indre person til syne og handikapet forsvinner.
Selv om det er mange ledige plasser på bussen, setter Etienne Murenzi seg ved siden Alexander. De kommer i prat, og da Etienne forteller at han snakker rwandisk med kona si, sier det «klikk»:
– Radioprogrammet noen timer før, og en mann uten en arm – folkemordet i Rwanda – satt ved siden av meg på bussen. Jeg kan ikke lenger komme unna dette, tenkte Alexander.

Hørte samvittighetens røst
Noe som var veldig rart for Elgurén, som er forlegger av yrke, var at han hørte samvittighetens røst mens han satt på bussen med Etienne. Den sa: «Alexander, du har fått en oppgave. Det er å skrive boken om «Det rolige hjertet» og bringe den ut til flest mulig mennesker.»
Og det var akkurat det han gjorde. Gjennom høsten jobbet de sammen om å skrive boka som ble gitt ut på Elguréns forlag, Pantagruel. Boken er en fabel om Etienne og innsikten han fikk i 12–13-årsalderen, som har gitt og fremdeles gir fred og større mening i livet. 
– Det gav meg mye sjelepleie å lytte til min indre røst – min samvittighet rett og slett – som jeg ikke hadde hørt på 25 år, sier forfatteren.
I Rwanda har samvittighetens røst en spesiell betydning, for det var nettopp det som manglet her. Ingen hørte på samvittighetens røst eller fulgte sin indre stemme. Hutuene, som egentlig var vanlige mennesker, ble hjernevasket til å følge kun de militære lederne i miljøet. På samme måte vendte det internasjonale samfunnet mer eller mindre døve ører til både folkemordet og sin egen samvittighet.

Om å skape mening
Menneskene som bidro til at Etienne lever i dag, var de som hørte samvittighetens røst da de stod overfor ham. I Etiennes liv har det vært mange hjelpere helt fra han ble født. De første var foreldrene, som ikke ville høre på landsbyens folk da de bad dem om å ta livet av Etienne fordi han var født fysisk funksjonshemmet.
Boken som Alexander og Etienne har skrevet i fellesskap, «Det rolige hjertet», handler om hvor avgjørende det er å høre på samvittighetens stemme. For den kommer med et budskap til oss, enten fra noe dypere i oss selv eller fra noe høyere.
– Ofte tenker vi praktisk og bortforklarer samvittigheten med noe annet, som et psykologisk fenomen, mener Alexander. Den innsikten eller åpenbaringen Etienne fikk, er på bare åtte setninger, men kan ikke tas ut av kontekst. Ifølge Elgurén er innsikten om det rolige hjertet et konsentrat av 10–15 bøker i samme sjanger, nettopp fordi den sier så mye om livet. Formålet med boken er å hjelpe oss å finne veien til indre styrke, og innsikten gir et svar på det. Indre styrke er noe alle søker, spesielt når vi opplever vanskeligheter og lidelser.
Selv om hendelsene rundt folkemordet utgjør bakgrunnen for Etiennes historie, går ikke boken i detalj om dette. Fokuset ligger mest på hvordan mennesket klarer å skape mening i det meningsløse ved å styrke åndskraften og følge sin indre stemme. 

Styrkende livsinnsikt
Hadde det ikke vært for innsikten han fikk, tror Etienne han ville vært en helt annen person i dag. Selv kaller han innsikten en gave som gjorde at han ble frisk. En indre røst fortalte ham blant annet at han skal være et skinnende lys for alle som har det vanskelig.
– Det rolige hjertet har hjulpet meg mye med vanskelige spørsmål. Uten det tror jeg det ville vært vanskelig for meg å leve videre, sier Etienne.
Alle vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve noe vanskelig og tungt. Ved å ha et rolig hjerte kan man bære byrden med verdighet og gjøre lidelsene mindre vonde. Innsikten om det rolige hjertet gir en vei til indre fred og styrke som er tilgjengelig for alle. En annen beskjed Etienne fikk var at han er en viktig person i samfunnet.
– Hvis Etienne vet at han er en viktig person i samfunnet, så er jeg og du det også, sier Alexander. Som mange andre i Vesten lever han i et samfunn hvor status, materielle goder, penger og konkurranse får større fokus enn medmenneskelighet. Samfunnet får oss til å tro at man ikke er viktig nok i seg selv. Ved å bruke det rolige hjertet stiller man seg på utsiden av dette.
– Veldig mange mennesker føler seg uviktige. Som følge av dette legger de all sin kraft inn i en karriere for å tjene penger, få større hus og bedre betalte jobber. Vi lever i en verden der vi vurderer prestasjon utrolig snevert. Prestasjon er noe som skjer innen idrett, skjønnhet, medier og stjerner. Men den egentlige helten er jo den som bærer sitt kors med hevet hode, som Etienne og mange andre anonyme mennesker. Det er jo en prestasjon som langt overgår det å lykkes på idrettsbanen eller med en popsang. Det gir også et rolig hjerte, sier Alexander.
Andre mennesker har hatt andre reaksjoner ved å bli kjent med Etiennes innsikt. En kvinne Etienne forteller om, var veldig trist etter at hun mistet sin 14 år gamle sønn i en ulykke. Etter at hun leste «Det rolige hjertet», kom hun på besøk til Etienne og gav ham en fin blomsterbukett og et kort. Hun ville takke ham, for ved å lese boken fant hun hun indre fred.

Håp i vanskelige tider 
En viktig del av det rolige hjertet er å se for seg en fremtid. Hva ligger i din fremtid som bare du kan gjøre? Hvilken gjerning og hvilket verk skal du utføre? Hva er din oppgave? Ved å svare på dette kan vi finne indre styrke som hjelper oss å finne mening.
– Hvis man bruker det rolige hjertet, kan man være positiv nesten hele tiden. Man kan være positiv mot andre og seg selv, og man kan gjøre mye sosialt. Jeg synes det er veldig viktig å være sosial i samfunnet, sier Etienne.
Selv om han er født i en kristen kultur, var det først etter åpenbaringen at han begynte å interesse seg for religion. Da begynte han å gå i kirken hvor han hjalp til i menigheten, sang og holdt taler og seminarer for mennesker som hadde problemer. I dag drømmer han om å kunne gjøre noe for funksjonshemmede barn i Afrika, hvor behovet er enormt.
«Det rolige hjertet» er en fin gavebok til alle mennesker som er inne i en vanskelig periode av livet. Den kan også være fin for alle som trenger å finne styrke og mening i sitt eget liv og se for seg en bedre fremtid for seg selv og andre. Budskapet kan gi oss mot til å hjelpe andre, fordi man forstår at alle har de samme følelsene. Kanskje får vi lyst til å lytte mer til hjertets og samvittighetens stemme?  


Boken «Det rolige hjertet» selges i bokhandler eller på Internett gjennom www.capris.no.