Lite sexy å fortelle folk hva de ikke skal spise: Ernæringsforsker har levd på råkost i ni år!

Tekst: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Som ernæringsforsker og matentusiast er Asgeir Brevik uvanlig engasjert i hvilken effekt mat har på helsa vår. Med ren nysgjerrighet som drivkraft har han klart å leve av kun råkost i hele ni år, noe svært få mennesker har klart siden ilden ble oppdaget. Bare plantespisende dyr slår denne prestasjonen.

Da Asgeir Brevik (41) tok sin doktorgrad i ernæring, lot han seg ikke begrense av bare å studere offisielt godkjent forskningslitteratur. Han leste et bredt spekter av ernæringsbøker og alternative ernæringsstudier, blant annet «The China Study» av Dr. T. Colin Campbell og «80-10-10» av Dr. Douglas Graham. Dessuten bestemte han seg for å utføre et privat eksperiment i sitt eget kosthold.
Først ble han vegetarianer et par måneder for å se hvordan han reagerte. Dette gikk så smertefritt at han fikk lyst til å kjøre løpet helt ut ved å legge om til 100 prosent rått vegansk kosthold. Han kuttet ut all raffinert og varmebehandlet mat, og spiste kun grønnsaker, frukt, nøtter og frø som ikke er varmet over 42 grader. Etter få uker merket han at energinivået steg til topps og han følte seg bedre både mentalt og fysisk. Selv om han møtte en del praktiske utfordringer, syntes han helsegevinsten var for stor til at han skulle gå tilbake til gamle matvaner.
– I begynnelsen handler det om å spise nok mat. Du må spise mer volum, for det er mindre kalorier per kilo mat. Du må også lære å kombinere maten riktig, så du ikke får så mye ubehageligheter. I starten skjønner du ingenting av dette, så dette må skrus om litt i hodet. Du må lære deg å spise på nytt, forteller Asgeir.
Til daglig jobber han på Folkehelseinstituttet og på fritiden driver han råkostfirmaet Dønn Grønn sammen med Caïla Hoff, hvor de holder kurs og driver med catering av råkost. De startet firmaet sammen for to år siden med en visjon om å få folk til å spise mer frukt og grønt. Caïla er vegetarianer, yogainstruktør, massør og coach ved Sommerfuglen Senter for Helse og Velvære.

Effekt av å fjerne raffinert mat
Asgeir har hatt stort utbytte av råkostdietten. Han har ikke vært syk siden han begynte, immunforsvaret er merkbart bedre og han føler seg mer våken mentalt.
Men han innrømmer at en total råkostdiett over lengre tid er for ekstremt for de fleste og ikke nødvendig. Har man barn, vil det naturligvis være enda mer utfordrende. Asgeir tror også at vi kan forebygge og bli kvitt mange sykdommer uten å spise bare råkost. Hovedproblemet er at vi spiser for mye raffinert mat.
– Det viktigste er å kutte ut raffinert mat. Kroppen er ikke laget for å fordøye slik mat. Sukker er noe av det mest raffinerte som finnes, sier han. Raffinert mat er all mat som er foredlet i fabrikker, inkludert kornprodukter, bakevarer, pålegg, ost, samt bearbeidet kjøtt, fisk og ikke minst olje.
Som representant for Dønn Grønn og FHI har han større fokus på å få oss til å spise mer frukt og grønt enn på å få oss til å kutte ut matvarer.
– For mange kommer helseeffekten av det de velger bort. En del har problemer med korn for eksempel. Men det er et lite sexy budskap å fortelle folk hva de ikke skal spise, mener han.

«Supermat finnes ikke»
Et mer sexy budskap enn å si «fy fy» til mat, er å friste med ny og spennende mat. Det siste året har «supermat» vært «in». Selgerne og produsentene hevder at supermat har svært høyt næringsinnhold og mye antioksidanter. Supermaten selges ofte som tørket gress eller tørkede bær. Men Asgeir advarer mot å bli lurt av den såkalte supermaten.
– Det er ikke noe som heter supermat. Mat er mat – det er ikke noe mer supert å plukke gress fra den andre siden av jorden, tørke det og spise det fem måneder senere, enn å spise ferske grønnsaker. Det er bedre å spise fersk salat og ferske bær enn tørket mat, mener Asgeir.
Gojibær er et eksempel på mat som blir solgt som supermat, blant annet fordi produsentene hevder de har høyt antioksidantinnhold. Men Asgeir er skeptisk. Han var i USA da gojibær kom på det amerikanske markedet og kjøpte med seg en pose av det som skulle være beste sort. Da han målte antioksidantnivået i laboratoriet ved Universitetet i Oslo, fant han ut at gojibærene ikke har mer antioksidanter enn de fleste norske bær.

10 prosent fett er nok
Brød og korn er to viktige energikilder i norsk kosthold. Når man fjerner alle kornprodukter fra kostholdet, tar man bort nesten halvparten av det daglige kaloriinntaket. For å komme opp i nok kalorier per dag må man spise mye mer volum av frukt og grønt enn tilsvarende kalorimengde korn og brød. I begynnelsen av en råkostdiett er det derfor mange som spiser mat med mye fett og proteiner, som avokado, nøtter og frø. Men det kan lett bli for mye fett.
– Et sunt fettnivå i kosten er 10-15 prosent fett av daglig kaloriinntak, mener Asgeir, selv om helsemyndighetene anbefaler 25-30 prosent fett av vårt daglige totale kaloriinntak. Under 10 prosent av dette skal være mettet; 10-15 prosent enumettet og 5-10 prosent flerumettet, inkludert 1 prosent omega-3. Transfettsyrer (herdet eller delvis herdet olje) bør elimineres og ikke overstige 1 prosent. Dette finnes i utenlandsk margarin, butikkkjøpt kjeks, muffins, kaker, frityrstekt mat, potetgull, snacks og enkelte pålegg.
Rundt 30-35 prosent av nordmenns daglige kaloriinntak er fett, noe som er langt fra Asgeirs anbefaling om 10-15 prosent. Trenger du 2000 kalorier mat per dag vil 10-15 prosent fett tilsvare 2-300 kalorier fra fett per dag, det vil si 22 til 33 gram fett.

Kombiner maten riktig
Uansett hvor mye fett du spiser, er det viktig å være oppmerksom på hvordan du kombinerer ulike mattyper. Fett i kombinasjon med sukker kan gi fordøyelsesproblemer. Spiser du frukt etter eller sammen med fett, kjøtt, proteiner og kornprodukter, kan også det gi plager.
– Fett tar mye lengre tid å fordøye enn sukker. Spiser du mye fett til frokost sammen med mye sukker, som en fettrik smoothie, kan du kan du bli tung i kroppen og få problemer med blodsukkersvinginger, siden du kombinerer fett med fruktsukker, forklarer Asgeir.
Frukt fordøyes raskere enn fett. Hvis du kombinerer fett og frukt eller sukker, spesielt hvis du spiser fett først og så sukker, kan sukkeret bli liggende oppå fettet og gjære. Det samme kan skje hvis du har mye fett i blodet fra forrige måltid eller fra dagen før. Mye fet i blodet hindrer at sukkeret blir tatt effektivt opp av muskler og vev, noe som blant annet kan resultere i type-2-diabetes, en av våre nye folkesykdommer.
– Mange tror de ikke tåler frukt, men det er ofte fordi de kombinerer frukt med andre ting som ikke fungerer bra sammen. Hadde de bare spist frukt, ville de tålt frukt mye bedre enn når de kombinerer det med brød og fett. Fordøyelsen av ulike matvarer krever ulike fordøyelsesenzymer og surhet i magen. Når vi kjører på med alt samtidig, kan det bli kluss, advarer Brevik, som snakker av erfaring.

Fornøyd med det enkle
Da Asgeir begynte å spise råkost for ni år siden spiste han flere måltider om dagen fordi han ikke klarte å spise nok hver gang. Nå har han vendt seg til å spise tre enkle måltid per dag, og når han ikke er i aktivitet klarer han seg med to måltider. Selv om han kan tilberede de herligste rå gourmetmåltider for sine kursdeltakere og cateringkunder, har han lært seg å være fornøyd med helt enkel føde til daglig.
Til frokost spiser han gjerne ti appelsiner eller ett til to kilo druer. Lunsjen kan bestå av 10–15 bananer, og til middag spiser han ofte salat eller kald råkostsuppe tilberedt i blender. Han er mest opptatt av ikke å kombinere for mange matvarer og ikke spise for mye fett for å unngå å føle seg tung og trett. Ofte spiser han en til to typer frukt som et måltid i seg selv. Så lenge han spiser nok, føler seg lett og blir mett, er han fornøyd.
– Smaken forandrer seg etter at man har spist råkost en stund. Du lukter og smaker mer og du trenger ikke så mye smak for å bli glad. Du blir ganske sensitiv for en del mat, sier han. Selv synes han dette er bra, siden smaksløkene hans advarer fort mot mat som kroppen ikke har godt av.

Åndelig vekst av råkost?
Når man går over til et rått kosthold, blir man svært klar over sitt emosjonelle forhold til mat. Man blir bevisst på hvordan mat styrer livet og hvordan man reagerer når man ikke får dekt ulike behov ved å spise eller drikke det du har lyst på. Åndelig tror Asgeir at en slik overgang til råkost i en periode er fint hvis man ønsker å oppnå balanse i kropp og sinn, bli mer bevisst og våken i hverdagen, meditere og leve i nuet.
– Du møter deg selv med dine emosjonelle tema. Kanskje er det litt for voldsomt for folk flest. Man tenker: «Nei, uff, jeg må bare ha det.» På den måten kan råkostdiett brukes til vekst på et åndelig plan. I starten er det ikke bare behagelig. Det er som all annen avhengighet – abstinenser går over, det tar bare litt tid, sier han.
Mange er ikke villig til å holde ut den turbulente startfasen. Å bli kvitt «avhengighet» til usunn mat er som å venne seg av med stoff, alkohol og røyk. Man må gjennom perioder som er ubehagelige. Når man kommer over den første kneika, men frister seg selv og sprekker, er det veldig lett å falle tilbake til gamle matvaner. Det handler mye om å motivere seg selv og utvikle selvdisiplin.
Et tips fra Asgeir er at hvis du ønsker å teste ut råkost, prøv det i tre måneder først. Det tar cirka tre måneder å komme over den tøffe startfasen. Se om du får noe ut av det, og hvis du ikke merker noe, kan du gå tilbake til vanlig kost.
Alle har godt av å spise mer frukt og grønt – varmebehandlet eller ikke. Både helsemyndighetene og ernæringseksperter er overbeviste om dette. Det entusiastene i Dønn Grønn og andre råkostentusiaster kan hjelpe oss med, er å inspirere oss til å lage mer spennende og smakfull rå gourmetmat som frister til å velge mat som er sunn.




Grønn energisuppe
(4 porsjoner)

Ingredienser:
5-6 tomater
3-4 selleristilker
1 fedd hvitløk (valgfritt)
½ -1 agurk
1 pakke spinat (eller et hode romanosalat/annen grønn bladsalat)
2 vårløkstilker
1 pakke ruccola
½ - 1 avocado

Pynt: «dulse flakes» (tang-salat)/havsalat/alger og evt. avokadobiter
Bland alt i en toliters blender og modifiser oppskriften etter smak. Grønn suppe er det sunneste som finnes, men inneholder få kalorier. Grønne bladgrønnsaker er den maten som gir mest næringsstoffer per kalori. Derfor er dette det beste slankemiddelet som finnes! Desto mer bladgrønt du spiser, desto mindre sug etter usunn mat opplever du.



«Tunfisk-pasta» med hvit saus
(3-4 porsjoner)

Pasta:
3-4 squash

Saus:
2 kopper cashewnøtter
1 ½ kopp vann
1 kopp sitronjuice
1 ts havsalt (kan sløyfes)
2 ss sennepspulver
1-2 båter hvitløk

Fyll:
2-3 kopper bløtlagte solsikkefrø
4-5 vårløk i skiver
6-7 selleristenger i skiver
3-4 ss tørket dill, alternativt fersk dill
4-5 ss havsalat eller annet tangprodukt
4 ss kapers (kan sløyfes)

1. Bløtlegg solsikkefrøene i 2–4 timer og mal dem i en kjøkkenmaskin.
2. Bland ingrediensene til sausen i en blender.
3. Skrell squash og skjær i tynne strimler. Bruk spiralkutter eller en ostehøvel.
4. Hakk opp vårløk og selleristenger.
5. Server på tallerken med pasta først, så malte solsikkefrø, vårløk, selleristenger og saus. Dryss på dill, havsalat eller tang og kapers og pynt med en sitronskive. Krydrene gjør at retten kan minne om en vanlig fiskerett.  



Bananis med sjokoladesaus
Fryste bananbiter moses i kjøkkenmaskin i noen minutter til de får en isliknende konsistens. Pynt med sjokoladesaus, kakaonibs og bær. Du kan lage sjokoladesaus av agavenektar, sjokoladepulver og malte hasselnøtter.