Nå kommer mørketiden: Lysterapi mot depresjon og tungsinn

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Er du av mange som blir nedstemt, energiløs eller deprimert når mørket senker seg? Det er helt naturlig, for mangel på sollys har direkte sammenheng med psykens nedturer. Lysbehandling med kunstig dagslys kan dempe slike nedturer i mørketiden.

Nordmenn er et av de mest deprimerte folkeslag i verden, i alle fall om vinteren. Undersøkelser viser at mellom 25 og 30 prosent av den norske befolkningen får mer eller mindre alvorlige psykiske problemer i den mørke årstiden. I Nord-Norge har vi størst andel av personer som har vintertretthet og vinterdepresjon. Jo lenger nord vi kommer i landet, jo flere er det som lider.
Overlege og professor i psykiatri, Odd Lingjærde, og hans kollegaer ved Gaustad sykehus, har forsket på sammenhengen mellom lys og vinterdepresjoner. Han anslår at så mange som halvparten av landets befolkning har ulike typer psykiske reaksjoner som har sammenheng med lysmangel.
– Den beste måten å redusere virkningene av mørketiden på er å utnytte det dagslyset som er tilgjengelig. Den nest beste metoden er systematisk å eksponere seg for kunstig lys. Det monner imidlertid ikke med en 60 watts lyspære, sier han.

Lysmangel forvirrer kroppen
Forskning viser at sterkt hvitt lys virker inn på nervesentrene i hjernen som kontrollerer vår daglige rytme og stemningsleie. På mørke dager, spesielt når man er mye innendørs, får ikke øynene nok lys til å sette i gang oppvåkningsprosessen.
Lysmangelen forvirrer kroppens indre klokke. Dette henger sammen med epifysen, også kalt pinealkjertelen og kongekjertelen. Det er en endokrin kjertel på størrelse med en halv ert som påvirkes av dagslys og produserer søvnhormonet melatonin, som er viktig for kroppens døgnrytme. Produksjonen av melatonin øker når vi får dagslys slik at vi våkner opp. Når det er mørkt, synker produksjonen slik at vi blir trøtte. I de mørke vintermånedene svekkes melatoninutskillelsen ekstra mye så vi blir enda slappere.
Mangel på sollys svekker også produksjonen av signalstoffet serotonin, som også kalles lykkehormonet. Serotonin spiller en viktig rolle for hvordan vi føler oss. Et lavt nivå av dette kan føre til depresjon og tungsinn. For mange kan det også føre til økt sultfølelse og søthunger.
Tryptofan, som blant annet finnes i karbohydratrik mat, er med på å støtte produksjonen av serotonin. Når utskillelsen av serotonin blir lavere i mørketiden, kan det derfor gi et sug etter karbohydrater vinterstid. To britiske studier viser dessuten at man spiser mer under måltidene når det er mørkt, mens godt belyste rom bremset appetitten.
Kroppens produksjon av D-vitamin er avhengig av sollys. Når hud og øyne får for lite lys, vil mange få et svekket immunforsvar. Mange opplever også at eksem og psoriasis blir verre på vinteren enn ellers i året. Dette har trolig direkte sammenheng med mangel på sollys. 

Sesongstyrt lidelse
Vinterdepresjon er faktisk en navngitt lidelse som på 80-tallet fikk navnet Seasonal Affective Disorder. Rundt 5 til 10 prosent av Norges befolkning lider av vinterdepresjoner. Rundt dobbelt så mange har tilsvarende lidelser, men med mindre alvorlige symptomer. Hele 80 prosent av de vinterdeprimerte er kvinner, noe som kan skyldes at menn ikke er flinke til å oppsøke lege.
Symptomene for vinterdepresjon kommer vanligvis sigende i oktober og november, og kan vare til mars og april. Slapphet, lite energi, tristhet, nedtrykthet, konsentrasjonsproblemer og vektøkning er vanlig. Søvnbehovet blir unormalt høyt, og man kan få mer lyst på søtsaker og karbohydratrik og fet mat. Humørsvingninger og generelt dårlig humør er også normalt.
Lidelsen skyldes altså at kroppens biologiske klokke blir forstyrret når den ikke får nok sollys. Endringer i hormonbalansen gjør at kroppens døgnrytme blir forskjøvet og svekket. Dermed skjærer det seg mellom det fysiske og psykiske, som gjør at man blir kraftløs og motløs.
Forskjellen på vanlig depresjon og vinterdepresjon er at ved sistnevnte får man økt behov for karbohydrater og lettfordøyelig mat. Ellers er det samme symptomer.

Lysterapiens historie
Både i oldtidens Egypt, Babylon og Kina har lys og forskjellige farger blitt brukt i behandling av ulike plager. Rødt lys ble for eksempel mye brukt som behandling av kopper. I ayurvedisk tradisjon i India har fargeterapi alltid vært viktig. Her lot de pasientene drikke vann som har blitt belyst gjennom farget glass for å gi spesielle helbredseffekter.
Niels Ryberg Finsen fikk Nobelprisen i medisin i 1903 for sin lysbehandling av hudtuberkulose (lupus vulgaris). Sykdommen ble forvekslet med spedalskhet. Finsen bygde behandlingsrom med kunstig lys som lignet på sollys, kalt kullbuelys. Den første pasienten ble behandlet i 1895, og året etter ble Finsen Medisinske Lysinstitutt grunnlagt. Behandlingen av 178 pasienter med hudtuberkulose i 1900 fikk oppsiktsvekkende resultater.
Noen år senere fant de ut at sollys har legende effekt på psoriasis og flere typer eksemer. Men i dag fokuserer mesteparten av forskningen på hvordan lys påvirker oss mentalt.

Dagslyslamper
Foruten naturlig dagslys er lysterapi en av de beste og sikreste behandlingsmetodene mot vinterdepresjon. Lysterapi er å utsette øynene for kunstig dagslys som erstatter det naturlige dagslyset som er mangelvare. Kroppen lures på en måte til å tro at det er dag eller sommer i stedet for natt og vinter. Gjort på riktig måte vil dette styrke kroppens indre døgnrytme.
For å oppnå god virkning er det viktig at lyset er kraftig nok, men ikke skadelig. På en solrik sommerdag er det ikke uvanlig med lysstyrke på 100 000 hertz, men inne om vinteren har vi ofte ikke mer enn rundt 500 hertz. Dagslyslamper bør ha en frekvens på over 50 000 hertz, som er flimmerfritt lys. Lyset som brukes i lysterapi, har minimalt med UV-stråler, og er noe helt annet enn lyset man får i solarium. Da bør man ikke se direkte på lyset, men la det skinne skrått inn på øynene.
Lysbehandlingen kan kombineres med å lese ei bok, spise eller andre stillesittende aktiviteter.
Både terapeuter, leger og sykehus tilbyr lysterapi. Ellers kan du behandle deg selv hjemme med en lyslampe, lyskasse eller lysklokke. Hvis man sliter med å komme seg opp om morgenen, er det mest effektivt å utsette seg for lys straks etter at man står opp om morgenen. Plager med tidlige oppvåkninger om morgenen behandles best ved å utsette seg for lys på kveldstid.
Undersøkelser har vist at behandling av vinterdepresjoner med antidepressive legemidler først har effekt etter rundt åtte uker. Lysbehandling kan virke etter bare tre til fire dager. Omtrent 70 prosent av vinterdeprimerte som får lysbehandling, blir bedre etter en uke. En times behandling hver dag i en til to uker tar knekken på de fleste vinterdepresjoner, uten å gi tilbakefall. Hvis behandlingen ikke har effekt, kan du prøve å øke lysintensiteten, gjøre en søvnanalyse og eventuelt endre behandlingstidspunkt.

Mot lav energi og tungsinn
Erfaringsmessig vet vi at lysbehandling ikke bare hjelper vinterdeprimerte. Også de som føler seg nedstemte, slappe eller har lite energi om vinteren, kan ha nytte av lysterapi. Lys kan gjøre deg kvikkere og mer opplagt, uavhengig av om du er deprimert eller ikke.
Lyset går inn gjennom øyets netthinne og direkte inn til hypothalamus i mellomhjernen via nervetråder. Hypothalamus forbinder nervesystemet til det endokrine system som styrer kroppens hormonproduksjon. Dermed er det ikke bare døgnrytmen som påvirkes av lys. Utskillelsen av hormoner, inkludert søvnhormonet melatonin og lykkehormonet serotonin, kontrolleres av mengden lys som øynene blir utsatt for gjennom dagen. Lysterapi kan derfor også få oss i bedre humør!
Mariann Dalum, som har bakgrunn fra helsesektoren, advarer mot overstadig bruk av solbriller, spesielt om vinteren.
– Vi stenger dagslyset ute ved å bruke solbriller som tilbehør i nær all slags vær, fremfor å benytte dem som hjelpemiddel, sier hun.

Oppfinneren dr. Weth
Etter årelange studier om lysbehandling fant oppfinneren dr. Gosbert Weth ut at ultrafiolett lys uten skadelige stråler er de mest virkningsfulle mot mange lidelser. I 1996 ble de første lampene produsert og ble presentert for første gang i Norge i 1997 på Nidaroskongressen i Trondheim. Lampen er i dag i utstrakt bruk både på legekontorer, skoler, i barnehager, private hjem og bedrifter.
Firmaet Sanolux produserer nå et tusentalls lamper i året. Effekten av terapilampen har fått mye oppmerksomhet både i media, helsesektoren og i universitetsmiljøer. Gründer og eier av Sanolux i Norge er Mariann Dalum, som driver produksjonen og salget fra Hommelvik.
Avdelingsoverlege dr. Lars Tanum ved Diakonhjemmet sykehus er veldig glad for lyslampene. Han mener at det slett ikke bare er de som har vinterdepresjon som bør benytte seg av lysterapi.
– Hvis flere hadde investert i en lyskasse, hadde Norge gått litt fortere. Vi kaller det sub-syndromal depresjon. Mange nordmenn er litt tunge i rumpa om vinteren, og det hadde kanskje ikke vært så utbredt om vi hadde fått litt mer lys. Det siste er ment som en sportslig utfordring, sier han.  



Kjenner du igjen noen av disse symptomene?

•  tretthet
•  økt søvnbehov
•  mangel på energi
•  tiltaksløshet
•  nedstemthet
•  økt matlyst med vektøkning
•  uventede humørsvingninger
•  konsentrasjonsproblemer

Effekten av lysterapi:
•  motvirker energimangel, søvnproblemer, nedstemthet og depresjon
•  styrker kroppens immunforsvar
•  øker blodsirkulasjonen
•  påvirker produksjonen av vitamin D3
•  forebygger stress, PMS, muskel- og nervesmerter


Her får du kjøpt dagslyslamper:
Sanolux helselampe kan kjøpes hos Apotek1, bandasjister, senter for sykepleieartikler og helsekostforretninger over hele landet. Den selges også over Internett om du ikke har en forhandler i nærheten. Tlf.: 73 97 89 20, e-post: sanolux@helselampe.no, nettside: www.sanolux.no