Medium og healer tok utfordringen: Kan man overbevise en skeptiker?

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Noen tar det for gitt at engler og ånder svever rundt oss, og at healing virker. Andre synes dette er helt sprøtt. De som tror på slikt, blir ofte stemplet som naive, overtroiske og i ekstreme tilfeller «gale». Hva skal til for at en vaskeekte skeptiker skal tro eller bli mer åpen?

I likhet med millionvis av andre er Marcus Lødner (22) skeptisk til holistiske behandlingsformer og paranormale fenomener. Som skeptiker er han mistroisk til at det går an å snakke med avdøde og helbrede mennesker med bare hendene. Healing synes han er litt vilt.
– Jeg tror på vitenskapen. Spøkelser tror jeg ikke på. Det blir litt for mye. Hvor sjelen blir av etter døden, vet jeg ikke, sier han. Som rundt to millioner andre nordmenn tror han heller ikke på Gud, selv om han trodde helt til konfirmasjonsalderen.
– Jeg følte at det var noe oppi der, så det føltes naturlig å tro på Gud. Men når du er barn, har du ikke så mye valg. Da må du bare følge det foreldrene dine tror på, sier han.
Tre undersøkelser, fra 2006, 2007 og 2008, viser at mellom en tredjedel og halvparten av nordmenn tror på Gud. Antallet erklærte ateister har steget fra 20 til 26 prosent på 20 år. Undersøkelsene ble gjort av Sentio og Norsk Respons. Den nyeste meningsmålingen fra 2008 viser at 56 prosent er i tvil eller tror ikke på Gud. Dermed deler Marcus sin tvil med rundt halvparten av den norske befolkningen.
Likevel tror han litt på at det går an å være klarsynt, for han har fulgt med på tv-programmer om etterforskning av drap med hjelp av klarsynte. Han undrer seg også over hvorfor Snåsamannen har blitt så populær. Derfor blir han med på å teste ut hvordan det er å få reading av et medium og healing.

Øker sin frekvens
Medium Monica Haugen og healer Kåre Bekkavik fra Trondheim får teste sine evner på skeptikeren Marcus. Først ut er Monica, som begynner å forklare litt om hva som skal skje.
– Hvordan lever de døde? Er de oppe i himmelen, spør Marcus uredd og åpen.
– De lever her ved siden av oss. Når vi dør, mister vi vår fysiske form og blir en del av altet. Åndeverdenen er ikke et bestemt sted eller en planet, sier hun, og introduserer oss for tanken om at alt som eksisterer, har en vibrasjon. Hver menneskesjel og hver tanke har sin egen vibrasjon som blir påvirket av våre tanker, følelser og handlinger. Nedstemthet gir lave vibrasjoner, mens glede gir høye vibrasjoner. Ifølge Monica befinner åndeverdenen seg på en høyere vibrasjon enn den fysiske verden, og kan derfor ikke sees med det blotte øyet. Som medium er hun i stand til å høyne sin vibrasjon, slik at hun blir i stand til å kommunisere med den andre siden.
Monica har blant annet gått i lære hos dansk-norske Marion Dampier Jeans, Satyam Frank Hougen fra Englagård Livszentrum i Sverige, Tone Nilsen fra Norge og Geoffrey Hayward fra England. Siden 2003 har hun jobbet som spirituelt medium hvor hun tilbyr sittinger (avdødekontakt). I tillegg holder hun kurs og foredrag landet rundt og underviser i flere utviklingssirkler i Trondheim og omegn. Hun har også grunnlagt Trondheim Spiritualistforening.

Råd fra bestemt farfar
Før sittingen begynner, opplyser Monica oss om at det kan bli kjøligere i rommet når hun jobber, siden åndene har en høyere vibrasjon enn oss.
– Det er ikke noe å være redd for. Det som skjer her, er mentalt – ikke fysisk. Det er jeg som ser, føler og hører ting. Men det er ikke uvanlig at du vil kjenne nærvær, sier hun. Tidligere på dagen sier hun at hun fikk besøk, og vet at noen sjeler skal komme gjennom. Hun lukker øynene, går inn i en meditativ tilstand for å jobbe med sine vibrasjoner og ber en stille bønn om å få møte åndene. Etter et par minutter snakker hun med øynene lukket:
– Du har besøk av din farfar. Hva han heter, kan jeg ikke fortelle, for jeg hører ikke navn eller årstall. Han forteller at han er din farfar. Karakteren som kommer frem, er en strikt, bestemt og ryddig person som har det ordnet rundt seg. Han er opptatt av at ting skal se bra ut, sier Monica. Men hun er ikke sikker på om han var like dyktig følelsesmessig.
– Han kommer med en klar beskjed til deg: Du trenger å gjøre noen omprioriteringer i livet ditt. Du trenger å gjøre noen valg og rydde opp. Dette tror jeg reflekterer hans personlighet. Ting skal være ryddige. Det er på tide at du blir en mann. Kan du forstå dette, spør hun.
– Kanskje jeg må begynne å si fra mer og sette ned foten mer, svarer Marcus.
Monica føler det er en god stund siden farfaren gikk bort, og at han hadde et bånd til Marcus, selv om det ikke var det beste båndet. Marcus bekrefter dette. Farfaren sier at han ikke liker måten Marcus lever livet sitt på, og ber ham om å se mer seriøst på livet, ta det mer som en mann.
I tillegg får Monica en fornemmelse av en liten utskåret trebit Marcus skal ha fått av farfaren da han var liten. Etter sittingen forteller moren til Marcus at dette kan ha vært en liten utskåret drikkekopp av tre som de har hatt liggende.

Ubevisst dødsøyeblikk
Litt senere får Monica inn det hun sier er farmoren til Marcus. Hun opplever henne som en mildere bestemortype, men heller ikke hun hadde så nært forhold til barnebarnet.
– Hvordan hadde farmor det de siste dagene før hun døde, spør Marcus.
– Guiden min sier hun var ved siden av seg selv. Jeg får en følelse av å ikke være til stede i sitt eget dødsfall, om du forstår hva jeg mener. Det er en god følelse. Hun var ikke bevisst, sier hun. Farmoren til Marcus fikk faktisk blodpropp og var ikke bevisst i dødsøyeblikket. Kroppen hennes hadde det ikke noe bra, men skal vi tro Monica, kjente hun ikke smerte. Dessuten skal hun se veldig godt ut nå og være sammen med farfaren til Marcus.
– Hvordan var forholdet mellom farfar og pappa?
– Din farfar var mer oppatt av det ytre og materielle enn følelsesmessige reaksjoner. For meg betyr det at han var like avmålt i forhold til din far som jeg føler han var til deg, sier Monica. Dette kan Marcus gjenkjenne.

Kjærlighet fra kul venn
Tidligere samme dag fikk Monica kontakt med en avdød venn av familien, John, selvsagt uten å vite noe om ham på forhånd. Hun opplever ham som mye mildere og mer laidback enn farfaren. «Dette ordner seg, gutten klarer seg fint,» sier han. Hans ånd er ifølge Monica mye rundt Marcus, for han kommuniserer med en viss undertone av bekymring for gutten.
– Han gir meg en følelse av at du har en uro i magen, at du er litt rastløs over noe. Det viktigste han sier, er at han er her, og han er veldig glad for å treffe deg. Du skal finne mer tilbake til der du var før. Jeg får en forståelse av at du skal få mer musikk i livet ditt. Ikke at du skal spille, det handler mer om å være i flyt og være den du er. Det er som om du står litt ved siden av deg selv og ikke finner deg selv ordentlig. Kan du forstå det?
– Litt, kanskje, sier Marcus.
– Jeg får fortalt at mange av problemene du møter, kan være et resultat av at du ikke vet hvor du er på vei. Når du går på akkord med deg selv, kan du ta feil valg. Nå handler det også om valg du unngår å ta, hvis du kan det, formidler Monica.
John var imidlertid en ekte livsnyter, og ville trolig bare klappet Marcus på skulderen. Monica føler mye kjærlighet fra ham til Marcus. Dette er en mer overstrømmende kjærlighet enn den mer avmålte kjærligheten fra besteforeldrene.
– Han forteller at du skal inn på enda et karriereskifte. Føler du at du er på riktig sti?
– Jeg vet ikke. Jeg har akkurat byttet jobb, og søkte på ny jobb i går, svarer Marcus.
– Han sier at du har ikke funnet det helt enda. Jeg tror vi skal tenke litt større enn den nye jobben. Du er ikke helt på rett spor. Johns hovedbudskap er at du skal leve mer i takt med det du synes er rett for deg. Utdanningen din er ikke feil, sier han, men det er ikke der du ender opp. Han spør: «Hvor ble det av drømmene?» Det du brenner for, vil føles mer riktig for deg, og det vil du lykkes med, formidler Monica.
John hadde mye musikk i livet sitt. Monica «ser» også at han sitter og skåler med et glass med noe godt i. Marcus bekrefter at John var spesielt opptatt av eksklusive drikkevarer.
– Han betraktet deg litt som sin gutt, og sier du skal hilse moren din. Jeg får en følelse av at du ikke kjente aldersforskjell med ham. Han var litt som en kompis. Jeg tror han satte veldig stor pris på deg. John ber deg ta vare på søsteren din. Han forteller også at hans hjem er åpent for deg når som helst, sier Monica. Ordene får Marcus til å smile.

Healing økte sirkulasjonen
Etter sittingen får Marcus en omgang healing av Kåre Bekkavik fra Trondheim. Kåre er ikke opptatt av å kalle healingen for noe, men tror at kraften kommer fra en stor og uuttømmelig kilde.
– Du er skeiv i hele ryggen. Her er en sving til venstre. Den siden er mye høyere enn den siden, sier han. Marcus bekrefter at han blir fort stiv i ryggen. Kåre forklarer at han får en slags prikking i hendene dersom noe i kroppen ikke sirkulerer. Han kaller det utladninger, og tror det betyr at spenninger og smerter slipper.
– Du har et innsøkk her. Hvordan kjennes det ut her – blir du kaldere eller varmere?
– Jeg blir varm. Jeg kjenner det mest oppe i ryggen. 
– Det er akkurat som det rører på seg her. Det jobbes mest nedi her. Her er det nesten som det går rundt i søylen på deg, det som stikker ut her.
– Har du fått dyttet det på plass, spør Marcus med en humoristisk undertone. Kåre svarer ikke, men sier at det sirkulerer nede i korsryggen, og at det er glovarmt der i forhold til oppe ved skulderpartiet. Marcus sier han blir varmere i hele kroppen og nummen i føttene.
– Du drar alt til en side. Det er ganske tydelig at du har mest nederst her i korsryggen. Det er det jeg får inn i hånden, sier Kåre. Han flytter hendene til Marcus’ hode.
– Det er nesten som det flytter på seg i hodet ditt. Det er bra sirkulasjon og mye aktivitet i hodet, og det tror jeg bare er bra, sier healeren.
– Det stikker i fingrene. Det føles som om alt blodet renner ned i hendene, akkurat som om du flytter alt blod fra hodet, sier Marcus. Kåre tror dette betyr økt sirkulasjon, og at det er bra.
– Ja, det er sirkulasjon. Det er sykt, bare fordi du tar på meg. Nå blir det bedre, sier Marcus.

Ikke helt overbevist
Selv om Marcus opplevde positive ting både under sittingen og healingen, er han fortsatt skeptisk til både mediumskap og healing. 
– Mye av det mediet sa, stemte i forhold til personene, og jeg ble litt overbevist, men ikke helt. Det var ganske sterkt og spesielt å høre på, innrømmer Marcus. Han tror mer på det mediet formidlet, enn det healeren gjorde, og synes sittingen gav litt håp om livet etter døden.
– Men at du kan kurere syke med bare hendene, er litt vanskelig å tro på, sier han.
Likevel har han blitt litt mer åpen etter at Kåre Bekkavik la hendene på ryggen og hodet hans. Han kunne tross alt kjenne at det skjedde noe fysisk – at han ble varmere i kroppen og nummen i føttene, og kjente stikking i fingrene.

Må ha gode grunner til å tro
For at en ekte skeptiker skal tro på noe, kreves det mer enn bare noen positive opplevelser med såkalte paranormale fenomener. En sunn skeptiker krever gode grunner til å tro og enda flere gode grunner før han godtar noe som sant.
Gode grunner til å tro vil ifølge skeptikere være etterprøvbare empiriske beviser i kombinasjon med logikk, kritisk analyse, statistikk og andre målbare beviser. Dårlige grunner til å tro er for dem utsagn fra autoriteter, tradisjoner, åpenbaringer, ønsketenkning, tro på følelser og «magefølelsen».
Skeptikere trekker ofte konklusjoner som strider mot folks mest verdsatte ideer, som tro på Gud, healing og kontakt med avdøde. Derfor har mange inntrykk av at skeptisisme kun handler om å trekke negative konklusjoner uten å begrunne hvorfor. Men ikke alle skeptikere tviler på alt som ikke kan bevises, og ikke alle som tviler, er skeptikere. Hvis man tviler på tross av gode bevis, er det ikke lenger snakk om ekte skeptisisme, men fornektelse. Spørsmålet er hva som er gode nok bevis for at healing og kontakt med åndeverdenen er mulig. Der er vi definitivt forskjellige, for alle har ulike behov for bevis før de kan tro eller erkjenne noe som sant. Alt vi kan gjøre, er å la opplevelsene snakke for seg og ha tilllit til dem som forteller om sine opplevelser. Utfordringen er å innta en åpen og spørrende holdning, uten å stemple folk som gale, naive eller overtroiske.

For mer informasjon, se Monica Haugens hjemmeside: www.mediumskap.no