Klarsyn er en gave

Tekst og foto: Birger Heiberg, birger.heiberg@mediumforlag.no

Klarsyn er en gave. Noen har mer av denne gaven enn andre, men alle har den. Dessverre er vi ikke like flinke til å bruke gaven, verken i forhold til oss selv eller til andre. Det er synd, for mange av livets viktigste skatter er først tilgjengelig når vi ser gjennom sløret. Men én ting er hva vi ser, en annen ting er om vi er i stand til å forstå det vi ser. Vi skal i det følgende sette fenomenet kanalisering inn under lupen, samt se litt på hva en guide er.

Å være synsk, ha god intuisjon eller være klarsynt er egentlig én og samme ting, bare med ulike navn. Kilden, eller verktøyet om du vil, er den samme. Dog er de ulike begrepene ofte knyttet opp mot litt forskjellige ting. Ordet synsk brukes ofte når man kan beskrive det å se igjennom tiden, særlig om begivenheter som ligger frem i tid. God intuisjon brukes om det å lett skjønne skjulte sosiale sammenhenger, mens klarsynt gjerne brukes om en som er flink til å se tegn i tiden den søkende lever i, herunder ting som angår de umiddelbare energier som til enhver tid omkranser et menneske. Felles er at alt bunner i en evne til å se forbi vår tredimensjonale verden.
Kanalisering er beslektet med evnen til å se ut av tiden, men har et mer bestemt formål, nemlig å få kontakt med energier som ikke lenger er inkarnert på jorden, som for eksempel såkalte oppstegne mestere. Mange med godt klarsyn henviser også ofte til sin egen guide når vanskelige mellommenneskelige spørsmål skal finne sitt svar. Hvem er nå disse egentlig oppstegne mestere, og hvem er disse guidene som så mange hevder å ha?

Referansegrunnlag
Vi var så vidt innom dette meget viktige emnet i forrige nummer av Medium, men vi kommer ikke utenom å utdype dette litt mer.
All informasjon som kommer gjennom synskhet, klarsyn, kanalisering og intuisjon har et felles «møtepunkt», nemlig hjernen til den som tar imot informasjonen. Eller enda riktigere, hjernen er redskapet intellektet benytter for å tolke, omskrive og meningsgjøre den ordløse informasjonen som budskap fra «den andre siden» tross alt er. At et slikt budskap blir oppfattet, forstått og oversatt korrekt i sin helhet, er helt essensielt, både for «kanalen» og den som mottar budskapet. En som oppsøker en kanal, eller klarsynt, mener seg jo uten disse evnene (i hvert fall hva egne ting angår) og har faktisk ingen mulighet til å kontrollere at informasjonen er noenlunde korrekt. Det finnes ikke noe verifiseringsverktøy som kan kjøpes eller anskaffes på annen måte. Tilliten til kanalen er med andre ord alfa og omega. Dette stiller igjen store krav til den kanalen som budskapet passerer igjennom, altså den klarsynte. Den personlige etiske og moralske standarden må være av høy kvalitet, kombinert med en god porsjon ydmykhet og kunnskap om egne begrensninger.
Men selv om alt dette skulle være på plass, er det fortsatt ingen garanti for at det som kanaliseres, er berettiget eller korrekt. Den som kanaliserer, må ha et høyt nivå av formelle og reelle kunnskaper, samt viten om tidligere tiders gjøren og laden, kulturer, arkitektur, etikk, filosofi og moral. Jo mer kunnskap, jo større er sjansen for at budskapet kjennes igjen og kan «oversettes» til ord som gir mening. Høy kunnskap kan også hjelpe til å avsløre entiteter (sjelelige energier) som definitivt er snyltere og hvis budskap ikke er egnet til formidling. Dette kan skyldes at hensikten ikke er av det gode, eller at entiteten ikke har noe vesentlig å fare med. Det er ikke slik at bare du er «på den andre siden», så forstår du alle sammenhenger og kommer utlukkende med positive og riktige budskap. Det samme gjelder for øvrig guider, noe vi kommer tilbake til.
Kort sagt, den klarsyntes referansegrunnlag er helt vesentlig for at et budskap skal være tjenelig for mottakeren. Referansegrunnlaget er summen av den klarsyntes kunnskaper, klokskap og etiske og moralske verdier samt gode og oppdaterte kunnskaper om det samfunn og miljø mottakeren (den som ønsker et kanalisert budskap) lever i til daglig. Det er ikke uten grunn at man i for eksempel keltisk tradisjon måtte bruke mange år på studier og selvutvikling før man kunne bli innviet i de store mysterier, og først etter innvielsen fikk lov til å bruke sitt klarsyn og sine evner for øvrig.
I dag er det dessverre altfor mange som oppdager at de har slike evner og setter i gang med å rådgi andre, kanalisere og «se» uten det minste fnugg av de kunnskaper som man bør ha for å bedrive slikt. Imidlertid er det også slik at mange, når de våkner fra «den jordiske dvale», gjenfinner sine kunnskaper de måtte ha hatt i tidligere tider. Forhåpentligvis gjenfinner de ydmykheten også.

Oppstegne mestere
Guds sønn, verdens lys, det godes hyrde, født av en jomfru, Guds lam, døpt i sitt 30. år, 12 disipler, tilnavnet Kristus – disse punktene lyder kjent, ikke sant? De aller fleste vil tro at det er Jesu karakteristika som her er nevnt, men det er det ikke. Det er den egyptiske solguden Horus vi snakker om, som eksisterte lenge før kristendommen i det hele tatt var påtenkt. «Tilfeldighetene» vil ha det slik at flere skikkelser opp igjennom religionshistorien har båret slike karakteristika. Jesus var kun en av dem, og sannsynligvis den siste. Samtidig vet vi at når «den historiske Jesus» omtales, er det ikke 2000 år gammel samtidshistorie som refereres, men Bibelen.
Det finnes svært få historiske referanser til Jesus, og alle anses som tvilsomme av de fleste. Imidlertid finnes rike historiske kilder til tiden og området hvor Jesus skal ha levd og virket. Da er det pussig at store hendelser som at Lasarus ble vekket opp fra de døde, og inntoget i Jerusalem ikke er nevnt med et ord. Sannsynligheten er til stede for at Jesus-skikkelsen er oppdiktet, og kun en gjentagelse av Horus i særdeleshet samt diverse andre enda eldre skikkelser blant annet fra India. Hvordan skal vi da reagere når noen med styrke hevder at de kanaliserer Sananda (Jesu «egentlige» navn)?
Vi skal ikke her påstå at en slik kanalisering er en bløff, men kun vise til at det er fornuftig å ha gode allmennkunnskaper også i møte med noen som har en sjette sans. I dette tilfellet vil en slik kunnskap medføre utstrakt skepsis til såkalt kanalisert materiale fra «Jesus».
Det vi imidlertid med sikkerhet vet, er at å hevde at man kanaliserer Jesus, gir meget stor makt. Ofte oppstår en menighetsliknende gruppe rundt kanalen, og gurustatusen er et faktum. Bare det burde være grunn god nok til å gå en annen vei, eller i det minste en omvei.
En annen ting rundt dette er at såkalte kanaliserte oppstegne mestere som regel har indiskinspirerte navn. Det er flere kilder på at India er stedet hvor befolkningen fra Lemuria flyktet til. Det er også ting som tyder på at Lemuria var hjemstedet til reptilianerne. Så ser vi da også mange eksempler på steinfigurer og bilder av drager og reptiler i nettopp det fjerne Østen. Reptilianerne var en gruppe galaktiske sjeler som ikke akkurat hadde menneskets beste øverst på dagsordenen, skal vi tro myter og sagn. At man da kanaliserer oppstegne mestere med indiske navn, er i beste fall en god grunn til å lese seg litt mer opp på historie og myter.
Nok en gang, vi sier ikke her at budskapet er «feil», eller at kanalen har rotet det til, vi sier kun at litt kunnskap ikke er av veien når man skal forholde seg til slike ting. Det jo ikke sikkert at det vi «vet» om Lemuria nødvendigvis er rett heller. 

Uverifiserbare budskap
Det er alltid mulig å sjekke ut kvaliteten på kanalisert informasjon – om den nå kommer i bøker, på nett eller i en personlig konsultasjon. Nesten alle nye bøker som omfatter kanalisert budskap om vår tid, hva som skal skje, og hvordan det vil ende, er i beste fall god litteratur som har en egenverdi i seg selv. Selve budskapet, som ofte er av en helt generell lys og varme-kategori, kan vi strengt tatt sette en eneste stor strek over. Kort og godt fordi det uansett ikke lar seg verken verifisere eller kontrollere opp mot tidligere budskap fra samme kilde. Det står sikkert ting i slike bøker som er gode leveregler, informativt eller på annen måte til nytte, men man trenger da ikke lese budskap fra Pleiadene eller Sananda for å finne eller forstå slikt. Alle mennesker vet hva som er rett og galt, innerst inne. Vi vet alle at vi må ta vare på hverandre, at vi ikke skal bedrive krigerske handlinger, at vi må løfte oss selv over egoistiske småligheter, utvide vår horisont og søke kjærligheten. For noe særlig mer enn dette står det i praksis ikke i slike bøker.
Internett er fullt av kanalisert informasjon, særlig i forhold til 2012, mayakalenderens slutt. Fellestrekket for denne informasjonen er at den er egnet, med noen få unntak, til å skape frykt, selv om det selvsagt samtidig sies at man ikke skal la seg fange av frykten. Budskap om store fysiske omveltninger, planeten Nibirus gjenkomst, jordskjelv, demokratiets endelikt, sykdom, utryddelse og voldsom død er kun egnet til å skape frykt. Samtidig vet vi at det sitter agenter for både det ene og det andre regime og bevisst planter slikt vrøvl på diverse nettsteder og fora, under dekke av at det er kanalisert informasjon. På samme tid kommer bøker om hvordan overleve katastrofen. Hva som enn er sant i dette, så kan vi ikke verifisere noe av det, og følgelig er det ubrukelig.
Også her gjelder faktisk sunn fornuft. Vi trenger ikke slike budskap for å skjønne at det under enhver omstendighet er lurt å ha litt mat i skapet, tenke igjennom hvor det kan være vann, ha litt essensielle medisiner liggende, lære seg å tenne et bål, sørge for å ha pledd og varme klær tilgjengelig og så videre. Vi vet fra daglige nyheter at verdensøkonomien er i helspenn, og det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg ulike scenarioer hvis den bryter sammen.
Et godt budskap blir ikke bedre fordi det utgir seg for å være kanalisert av noe, eller noen, «høyere» enn oss. Et godt budskap er godt fordi vi kan forstå det, relatere oss til det og ikke minst fordi det er fornuftig, og da kan budskapet like gjerne komme fra vår egen tankevirksomhet som fra en stjerne i det fjerne.
Verifisering er altså stikkordet. Det finnes kanalisert litteratur som ble skrevet for mange år siden. Edgar Cayce (1877–1945) kanaliserte mye materiale, og dette kan kjøpes på nettet. Her er spådommer som vi kan gå tilbake og se om stemmer eller ei. Hans ord om vår umiddelbare fremtid vil da fremstå som mer troverdig hvis ordene om vår nære fortid stemmer.

Personlige seanser
En typisk kanaliseringsseanse innbærer som regel at kanalen tenner lys og røkelse, gjennomgår noen pusteøvelser og deretter begynner å snakke med underlig stemme. Åpningen er gjerne preget av mange hilsninger, understreking av det hellige i stundens alvor, samt uttrykk for takknemlighet over at seansen finner sted. Deretter kommer det beskjeder om lys og varme, viktigheten av å være tålmodig, finne indre balanse, bli oppmerksom på hjelperen som alltid er til stede (ofte en høy flott indianer i full fjærprakt), være til stede i nuet, ikke la seg influere av partner, den dårlige sjefen eller de krevende barna, som i sin tur selvsagt er indigobarn, stjernebarn eller noe annet helt spesielt. Slik fortsetter det inntil man får anledning til å stille spørsmål.
På dette tidspunkt er man som regel litt satt ut av stundens alvor, noe omtåket av røkelsen og litt lyssky i den dunkle belysningen. Man spør det man kommer på i farten, og får noen svar, de fleste generelle og lite å bli klokere av. Så, etter cirka tre kvarter trekker entiteten fra den andre siden seg tilbake, utgyder voldsomme takksigelser over stunden som har vært, og det ønskes lykke til på ferden. Kanalen blir «seg selv igjen», og man blir tilbudt te eller kaffe. En slik seanse koster gjerne mellom 500 og 1000 kroner, men ofte mer.
Mange vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen, og mange vil føle seg, etter noen tid, ganske lurt. Samtidig klarer man ikke helt å slippe taket i følelsen av at det sikkert var noe der som var viktig. Man finner frem opptaket som gjerne blir gjort, og hører igjennom. De fleste blir nok en gang skuffet. Slike seanser er ofte å sammenlikne med spåkonen som kikket i krystallkulen på tivoli for 100 år siden – altså rent lureri.
Igjen har vi det store problemet med verifisering. Hvordan i all verden skal man vite at det virkelig har kommet noen fra den «andre siden» igjennom til akkurat deg, med budskap om fred og takknemlighet? Takknemlighet og gode hilsener er aldri feil, men det var kanskje ikke helt det du kom for å få? Og en rar stemme kan hvem som helst imitere, slikt er aldri noe parameter å gå etter. Det triste i dette er at den som betaler for en slik tjeneste, jo er ekte søkende og ønsker svar på utfordringer i eget liv. Slikt skal man alltid ta godt vare på. Den som tar syke i kur, bærer stort ansvar.
Det minste man kan vente fra en som gir beskjeder gjennom en kanal, er at informasjonen er konkret og personlig. Navn er alltid vanskelig, men informasjonen skal være gjenkjennelig. Det skal nevnes ting som bare du vet, det skal komme også litt mindre komfortabel informasjon, og det skal alltid følge en konkret løsning innenfor et område du vet er viktig å arbeide med. Og dette varierer mye fra person til person.

Cold readings
«Tanketyven» Derren Brown (TV2) viste en artig øvelse i et av sine programmer. Han gav en såkalt cold reading. Tre frivillige var valgt ut til å motta en helt personlig reading i skriftlig form. De skulle ikke vise den til noen, og det ble gitt inntrykk av at her var det åndelige ting på ferde. Alle de tre frivillige reagerte med vantro da de fikk sin reading. Den traff på alle punkter. De var tydelig meget overrasket over hvor treffsikker informasjonen var. Enda mer overrasket ble deltakerne da de fikk se hverandres «personlige» readinger; de var identiske alle tre.
Det som skjedde, er at Derren Brown er meget kyndig i hvordan folk tenker, hvilke følelser som er de mest vanlige, og hvordan folk flest strever i sin hverdag. Dette setter han så sammen i et innyndende språk som får mottageren til å miste den kritiske sansen. Man føler at man har fått et helt personlig budskap. Realiteten er at mange som «kanaliserer», dessverre gjør akkurat det samme, enten de vet det selv eller ei.
Det skal understrekes, igjen, at mange som gir kanaliseringer, readinger og spåtjenester, er hederlige folk som virkelig har evnen til å se gjennom sløret og komme med konkret personlig og kanskje viktig informasjon. Utfordringen blir å finne dem uten å bli ruinert. 

Guider
Mange klarsynte kan ofte uttrykke at de bare skal konsultere guiden før de gir et svar på noe. Å ha slik kontakt med sin guide må være flott, men hvem eller hva er nå denne guiden, og hvor kommer han – for det er av en eller annen merkelig grunn som regel en han – fra, og hvor befinner han seg?
Vi skal være varsomme med å bli for kategoriske her, men som nevnt i forrige utgave av Medium er det vår oppfatning at vår dimensjon og astralplanet, den fjerde dimensjonen, er innenfor den samme matrix. I praksis vil dette si at når et menneske dør, befinner det seg fortsatt innenfor den samme programmerte virkelighet som det gjorde i levende tilstand, bare uten en fysisk kropp. Kommunikasjon mellom disse to dimensjoner kan foregå ganske lett, og mange som uttrykker seg gjennom kanaler, befinner seg nettopp innenfor det samme virkelighetsprogram som vi gjør.
Samtidig «vet» vi at det finnes mange andre dimensjoner også. Jo høyere (i mangel av et bedre ord) dimensjon, jo mer kunnskap og viten. Realiteten er nok at mange som er i den fjerde dimensjonen, ikke vet noe mer enn vi gjør, de bare tror de vet. De aller fleste guider kan vi også anta at befinner seg i den fjerde dimensjonen. Hvis så guiden ikke selv er klar over dette, vil budskapet og de svar som gis, være deretter, altså feilbarlige. Guider er ofte kunnskapsrike avdøde som ikke vil gi slipp på sine egne kjære.
Skal vi få tak i virkelig verdifull informasjon, må vi hente den fra den femte dimensjonen, som er den dimensjonen hele vårt lille univers skal over i. Det er ikke uten grunn at vi «hopper over» den fjerde. Å kommunisere fra femte til tredje dimensjon er meget krevende, og det er de færreste som klarer det. Antagelig kommuniserte både Nostradamus og Edgar Cayce med den femte dimensjonen. Informasjonens karakter bærer preg av det, den er som regel ganske konkret, konstruktiv og ikke minst logisk. Det finnes selvsagt mennesker i dag som har evnen og verktøyet til å kommunisere over i femte, spørsmålet er om de snakker så høyt om det.
 
Bruk din egen intuisjon
Kanaliserte bøker om verdens tilstand og muligheter fremover må inneholde konkrete og verifiserbare ting – hvis ikke er budskapet for alle praktiske formål ubrukelig.
Hvis noen skriver en bok og frivillig trer inn i en gurustatus, ligg unna. Vi er alle like mye verdt. Ingen står over en annen, er mer viktig eller på annen måte gjør seg fortjent til tittelen guru.
Hvis en forfatter av et budskap begynner å tjene uanstendig mye penger, foredragene koster skjorta og tiden til å tjene enkeltmennesker ikke lenger er der, ligg unna. Det som har skjedd, er at kjærligheten har måttet vike for det man i eldre tider kalte havesyke.
På det personlige plan gjelder de samme ting. Det skal ikke koste all verden, og informasjonen skal være konkret og tydelig i forhold til akkurat de ting du ønsker svar og løsninger på. For mye forstyrrende ting som røkelse, lys, underlig stemmeleie, rykninger og uendelige takksigelser er også viktig å være på vakt mot. Dog er ikke disse ting endelige parametere. Bruk din egen intuisjon – husk at den er mer enn god nok.

Epilog
Hensikten med denne artikkelen er ikke å diskreditere alle de gode arbeidere som bruker sine evner i det godes åndelige tjeneste, men å sette søkelyset på at ikke alt som glimrer, nødvendigvis er gull. Uansett hvordan man snur og vender på det, det er budskap der ute som mange kjenner stemmer, og ikke alt er like hyggelig. En rask analyse av verdenssituasjonen gir dessverre raskt en heller dyster følelse. Ikke minst er verdensøkonomien på randen av sammenbrudd, svineinfluensapandemien er avslørt som bløff og WHOs samrøre med legemiddelindustrien er under granskning av EU. I Norge er grunnloven under hardt press da det viser seg at mange av de regler og lover som er oss påtvunget av EU gjennom EØS-avtalen, er ulovlige etter flere juristers mening. Vanlige menneskers oppfatninger og verdier blir tatt mindre og mindre hensyn til.
Uansett hva vi tror på, og uansett hva ulike entiteter gir av informasjon gjennom sløret – noe må endres i verden, og det fort. Det er også vesentlig å minne seg selv på at vi har fornuften for å bruke den, ikke på bekostning av intuisjon og klarsyn, men i samarbeid med den. Hensikten med all vår søken er jo å selv bli bedre mennesker som igjen kan bidra til å skape en verden som er god for alle.
Når så alt dette er nevnt – å være klarsynt er ingen lett oppgave, ei heller hvis man får kontakt med noen fra «den andre siden» og føler viktigheten av å dele budskapet. Å være konkret er mange ganger en utfordring fordi egne ting, ego og emosjoner alltid spiller side om side ved den mer åndelige dimensjonen. Det er slik det er å være guddommelig i en relativt sementert tredimensjonal verden. Selv om ting er utfordrende, skal man likevel tilstrebe konkret og personlig informasjon i møte med den enkelte. I informasjon til allmuen må man være kritisk til egne evner og hele tiden kontrollere det som kommer opp, mot hva som er hensiktsmessig og ikke minst fornuftig å videreformidle. Her kommer kunnskap og ydmykhet inn i bildet. Dobbeltsjekk informasjon opp mot andre kilder, kjenn etter om det kanskje er slik at man har blitt litt revet med av andres utsagn, for de er det mange av i disse dager. Informasjon som ikke finnes andre steder, kan tas vare på og gis videre. Oppsøk gjerne andre klarsynte kanaler og diskuter med dem det som ses.
Til slutt, sitter du med en stadig tilbakevendende følelse av at det er noe du må handle på, så stol på det. Finn ut hvordan du best kan imøtekomme deg selv, dine nærmeste eller resten av verden.