Transfigurasjon: Nå kan du se åndene selv!

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Hvis vi kunne fremlegge fysiske bevis for liv på den andre siden, vil trolig mye av mysteriet og spenningen ved det forsvinne. Nå er det mulig for hver enkelt å få oppleve synlige bekreftelser fra åndeverden.

Kan vi noen gang få helt konkrete, fysiske beviser på at det finnes liv på den andre siden? For hvis ikke – hvordan kan man vite helt sikkert om det er vår egen fantasi eller ikke? Vanlige «mentale» medium sier de kan snakke og kommunisere med ånder. Men det er vanskelig for oss andre å vite hva vi skal tro på og ta seriøst. Ofte snakker mediene i så generelle vendinger at det er fort gjort å tvile på om det er reell informasjon fra den andre siden.
I Medium stiller vi oss nøytrale, altså verken troende eller ikke-troende, og lar det være opp til den enkelte leser å avgjøre dette hver for seg. Selvsagt er vi skeptiske og kritiske, men samtidig er vi åpne og ydmyke til muligheten for at det finnes en åndeverden. Ville det ikke være arrogant å si at mennesker er den høyeste skapningen og senteret i universet, og at alt liv definitivt er slutt etter døden? Vi kan jo ikke vite dette sikkert. Vi får si som Sokrates: «Den som vet at han ingenting vet, er vis».

Sjelden fysisk mediumskap
En måte å få mer kunnskap om åndeverden er gjennom mediumskap, og den vanligste formen for dette er mentalt mediumskap. En svært sjelden type mediumskap er fysisk mediumskap, som gir vitner muligheten til å få en personlig opplevelse av fysisk nærvær fra åndeverden. For å oppfylle kriteriene til fysisk mediumskap, skal det være en fysisk manifestasjon eller materialisering av en ånd fra den andre siden.
Mentalt mediumskap kalles også intuitivt eller psykisk mediumskap, og er mye lettere å utføre enn fysisk mediumskap. Intuitivt mediumskap er ifølge erfarne medier noe alle kan trene seg opp til å gjøre i større eller mindre grad. Det kan sammenlignes med å trene seg opp til å spille piano. Bare noen få blir litt flinke, mens noen ytterst få blir konsertpianister.
Ved mentalt mediumskap kanaliserer mediet informasjon fra åndeverden via sine egne følelser, syn, indre bilder og/eller ord. Mediet bruker sine sanser, psykiske evner og telepati for å kommunisere med ånder, engler og guider på den andre siden. Opplevelsene som mediet har kan ikke bevitnes av andre. Det skjer ved at mediet ser, hører eller føler ånden i sitt indre. Vitner får kun informasjon via det mediet sier.
Ved fysisk mediumskap derimot skal andre tilstedeværende kunne se med egne øyne hva som skjer. Fenomenene er da fysiske, slik at man for eksempel kan se en gjenstand bevege seg gjennom luften eller se ånden som mediet kommuniserer med.

Farlig ektoplasma – åndens materie
Svært få mennesker behersker fysisk mediumskap. Så vidt vi vet er det per dags dato kun fire personer i verden som behersker denne kunsten. Det er de engelske mediene David Thompson, Warren Caylor og Stewart Alexander, samt Anders Åkeson i Sverige.
En av grunnene til at så få behersker fysisk mediumskap, er at det krever enormt mye trening, disiplin og tålmodighet. Dessuten sies fysisk mediumskap å være så farlig at mediumet kan dø hvis det gjøres feil. Dette er relatert til det såkalte ektoplasma, som skal oppstå under denne typen mediumskap.
– Ektoplasma har direkte forbindelse med nervesystemet i mediet, og det tåler ikke lys. Hvis ektoplasmaet trekkes for raskt tilbake, kan det gi alvorlige skader hos mediumet. Derfor er det viktig at fysiske medier kan stole 100 prosent på de andre deltakerne i seansen, sier Rikke Falch Irgens. Selv er hun mentalt medium, og gikk sitt første kurs hos det engelske mentale mediet Iris Hall for tre år siden. Hun har også gått på tre kurs hos Anders Åkeson i Sverige.
Ektoplasma påstås å være en lysegrå eller hvit gelatinlignende og bevegelig substans. Under fysiske mediumseanser og transfigurasjon skal mediet være i stand til å produsere ektoplasma. Stoffet er en slags blanding av mediets og åndenes energier. Det kan sive ut av mediumet gjennom en tilgjengelig åpning, som munn, ører, nese eller i sjeldne tilfeller gjennom navlen. Hensikten med ektoplasma er at det er et slags verktøy for å kunne materialisere ånder fra den andre siden. Ektoplasma tåler ikke lys i noen særlig grad og må aldri berøres, ifølge medier.
Det påstås at det fysiske mediet Helen Duncan (1897-1956) fra Skottland kunne produsere ekte ektoplasma formet som hele kropper. Hun er en av de siste som ble anklaget for hekseri. Politiet stormet inn midt i en seanse der hun fremkalte ektoplasma. Helen fikk indre blødninger, angivelig fordi ektoplasmaet trakk seg for raskt tilbake, og døde på sykehuset etterpå.
Hvorvidt ektoplasma eksisterer eller om det er et påfunn, har blitt diskutert i årevis. Bare vitner av fysiske mediumseanser og transfigurasjon kan selv vite hva som er sant.

Tryggere transfigurasjon 
En tryggere, mildere og derfor mye mer utbredt form for fysisk mediumskap er transfigurasjon. Fenomenet er enda lite kjent i Norge, men er mer utbredt i engelske spiritualistiske miljøer.
Ved transfigurasjon har man mulighet til å se «ansiktet til ånder» med egne åpne øyner. Da sitter man inne i et bekmørkt rom sammen med to mentale medier. Det ene mediet sitter ansikt til ansikt med vitnene og er ikledd et svart klede. Kun ansiktet til mediet skal synes. Det andre mediet leder seansen og sørger for at alt foregår på en trygg måte. Alle vitner har på seg mørke klær, og rommet skal være så mørkt at du ikke engang kan se skyggen av dine egne hender når du veiver dem rett foran ansiktet.
Under en transfigurasjon skal ikke mediet utsettes for høye lyder. Man kan prate lavt og snakke om det man ser, og dette er noe det blir oppfordret til. Men ingen kan si mediets navn høyt, for da vil det endre på mediets transetilstand slik at hun eller han faller tilbake til vanlig dagsbevissthet.
Akkurat som ved transe går mediet nedover i bevissthetstilstanden under en transfigurasjon. Det motsatte skjer under meditasjon, der man gjerne går oppover og utover i bevissthetstilstand, ofte for at guider, hjelpere og engler skal komme gjennom. Ved transfigurasjon og transe går man altså nedover i bevisstheten. Mange liker å forestille seg at de går ned en trapp eller tar en heis nedover når de går inn i transe.
De to mentale mediene Rikke Falch Irgens og Lilliann Nysveen i Oslo eksperimenterer med transfigurasjon. De har gått flere kurs i mediumskap hos engelske Iris Hall og hos det fysiske mediet Anders Åkeson i Sverige.

Møt avdøde sjeler og guider
Formålet med transfigurasjon og andre typer fysisk mediumskap er å gi konkrete bevis på at det finnes en åndeverden, og at det er mulig å få kontakt med ånder.
Det er flere grader innen transfigurasjon. Ved full transfigurasjon legger det seg en slags maske over eller foran ansiktet til mediet. Da kalles det ektoplasma, som beskrevet ovenfor. Dette skal ta form av ansiktet til den ånden mediet har kontakt med i øyeblikket. En ekte transfigurasjonsmaske er tredimensjonal og skal legge seg som en 1 til 3 centimeter tykk hinne litt utenfor ansiktet. Den har som oftest veldig skarpe kanter i endene.
Hvis ektoplasma oppstår skal man kunne se det fysiske ansiktet til avdøde sjeler, guider og ånder på den andre siden. Ansiktene som tar form er angivelig kopier av hvordan sjelen så ut da vedkommende var materialisert i en kropp og levde i vår fysiske verden.
Verdt å vite er at transfigurasjon kan forveksles med overskygging. Det påstås at ånder kan ta kontroll over mediets ansiktsdrag og muskulatur. Overskygging er ingen transfigurasjon, men bare begynnelsen på en transe. Ekte transfigurasjon tilhører det fysiske mediumskapet, siden ektoplasma synes. En god transfigurasjon tar mange år å utvikle, og er derfor sjelden.
Under en av Rikke og Lillianns transfigurasjoner deltok en jente som hadde mistet sin far for et år siden. Hun fikk se igjen farens ansikt, og hadde en sterk opplevelse, forteller Rikke og Lilliann. Jenta hadde aldri trodd hun skulle få se faren sin igjen, og hun ble veldig rørt og gråt gledestårer under og etter seansen. Transfigurasjonen ga henne bekreftelse og bevis for at faren lever på den andre siden og at han har det bra.

Ingen onde ånder
For ti år siden var både Rikke og Lilliann livredde for paranormale fenomener. Tanken på å skulle se et spøkelse med egne øyne eller høre stemmen av en ånd var skremmende. Etter å ha gått på kurs i mediumutvikling hos engelske Iris Hall i Norge og hos Anders Åkeson i Sverige har de nå totalt endret holdning. 
Ifølge de to mediene finnes det ingen onde ånder som vil skade oss. De synes tv-serier og programmer som «Most Hunted» og «Åndenes makt» er misvisende, fordi de fremstiller åndeverden mye mer skremmende enn den er. Programmer som dette er skapt for å selge, mener de. Når de selv kontakter åndeverden, opplever de at åndene er opptatt av helt andre ting enn å skremme oss.
– Legg bort frykten. Alt åndene vil oss, er at vi skal føle oss trygge. De vil vise oss at det er et liv etter døden og at alt er godt på den andre siden. Motivasjonen vår er at så mange som mulig skal få vite om transfigurasjon – om hvor fantastisk det er å få fysiske bekreftelser fra den andre siden, sier Rikke.
Det beste mentale mediet både Rikke og Lilliann kjenner til på TV, er engelske Lisa Williams. Grunnen er at hun fokuserer kun på de gode budskapene fra ånder og guider. Her er det overhode ingen skremselspropaganda.

Opplev transfigurasjon
Sammen med en skeptiker tok Medium turen til en transfigurasjon holdt av Irgens og Nysveen. Målet var å få en opplevelse av å se ånder fra den andre siden.
Transfigurasjon og fysisk mediumskap er noe jeg selv er skeptisk til, men samtidig nysgjerrig og en smule nervøs for muligheten til å se en avdød person. For hva hvis det virkelig er mulig? Kanskje jeg får se min avdøde far eller bestemor? Jeg vet ikke helt om jeg liker tanken, men begir meg likevel ut på ukjente stier…  
Før vi kommer til mediene blir vi bedt om å ha på oss mørke klær. Det første som skjer når vi er hos mediene er at de forteller litt om transfigurasjon og forsikrer oss om at det ikke er farlig. Vi får lov til å snakke med hverandre under seansen, så lenge vi ikke lager høye lyder eller sier mediets navn høyt. Det kan føre mediet ut av transfigurasjonen og opp i dagsbevissthet.
For å bryte en litt nervøs stemning og forberede oss på seansen, tar mediene oss med på en liten borddans. De setter på smurfehits og alle fire legger hendene på bordet. Etter hvert begynner bordet tilsynelatende å danse rundt på gulvet. Om bevegelsen skyldes sterke energier eller fysisk kraft, er noe uavklart. Verken jeg eller min partner dytter på bordet, og mediene sier de ikke dytter på det. Uansett løsner smurfehitsen opp på stemningen.
Vi setter oss i et bitte lite svartmalt kott. Rikke har et svart teppe rundt seg og sitter vendt mot de andre tre. Først sitter vi en stund i mørket for å venne oss til mørket og få bort lysflimmer foran øynene. Deretter skrur Lilliann på en rød lampe vendt mot Rikkes ansikt.
Etter noen minutter skjer det noe med mediets ansiktsform. Det er som om Rikke får et mer mannlig utseende – haken blir større og mer firkantet. Det ser ut som hun får antydning til bart og mye mindre hår. Hårlinjen er mye høyere og øynene er smalere og skråer, mer oppover til sidene. Litt snodig er det når både jeg, partneren min og Lilliann er enige om hvordan ansiktet forandrer seg.
– Hvem er du, spør Lilliann. Det mannlige ansiktet smiler varmt og kjærlig.
– Er du en guide? Ansiktet smiler og nikker såvidt. Den nervøse stemningen er fordunstet, og rommet er fylt av en fredelig godhet. Ifølge Lilliann er dette min første guide som jeg har hatt ved min side siden fødselen.
Selv om vi alle ser at Rikkes ansikt synes å endre seg under seansen, er jeg fremdeles skeptisk. Fornuften min sier at mørket og det røde lyset kan få øynene våre til å spille oss noen puss. Når det er mørkt er det vanskelig å se klart, og menneskets øyne er ikke skapt for å kunne se godt i mørket. Her må det grundigere undersøkelse til for å kunne si noe for eller mot.
Uansett er ideen om transfigurasjon spennende og vel verdt et forsøk. Ingen av seansene er like, og det kan godt tenkes at andre får en mye sterkere opplevelser enn den vi hadde denne ene gangen. Rikke og Lilliann ønsker alle velkommen som vitner til transfigurasjon, og spesielt ønsker de flere skeptikere velkommen. I beste fall kan transfigurasjon gi dem et fysisk synlig bevis for at ånder eksisterer i en annen dimensjon.


•  Ønsker du å være vitne til transfigurasjon? Ta kontakt med Lilliann Nysveen på telefon 909 01 410 eller e-post: time@fysiskmediumskap.com. Hun samarbeider med Rikke Falch Irgens, som har telefon 950 50 639. De holder til i Oslo. Ellers kan du ta kontakt med et sertifisert medium oppført på mediumlisten i Norsk Spiritualistforening: www.spiritualist.no.
•  Les er om fysisk mediumskap på Anders Åkessons nettside: www.spiritual.se. 
•  Rikke Falch Irgens hjemmeside: www.rikkefalchirgens.com
•  Lilliann Nysveens hjemmeside: www.fysiskmediumskap.com