Bruker hesteassistert terapi mot fysiske og psykiske problemer

Tekst: Silje Sandal og Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no
Foto: Mats Sandal

Hester har mer på lager enn å bære rundt på folk. Disse vakre og nyttige dyrene brukes allerede i terapi for mennesker med fysiske og psykiske problemer. Erfaringer viser at hester kan hjelpe oss å finne ut hvor skoen trykker, og dermed bidra til forløsning av blokkerte følelser.

Like over Rena i Østerdalen ligger Skog Aktivitetsgård. Her lever og jobber Silje Sandal med mennesker som er i ubalanse av ulike årsaker, både psykisk og fysisk. Hun har i alle år hatt dragning mot mennesker som trenger oppmuntring og støtte.
– Der holder «muntrasjonsrådet» til, smiler hun og peker på stallen. Siden 2004 har hun drevet med hesteterapi, og har blitt mektig imponert av hva vi kan lære av disse skapningene.
Stallen teller i dag 16 hester med stort og smått. Fire utvalgte hester brukes til arbeidet med mennesker. Dette er de fire hestene som egner seg best til terapi.
– Det er snakk om sensitive dyr som fanger opp våre følelser. Jo mer sensitive hestene er, jo bedre kommer tilbakemeldingene fra hesten til uttrykk. Misforstå meg rett – alle hester har noe å formidle til oss, men hester er forskjellige akkurat som mennesker, forklarer Silje. Hun har akkurat fylt 40 år og føler seg mer energisk nå enn for 20 år siden. Hester har hatt stor betydning i hennes liv, og nå brenner hun for at andre skal få den samme positive opplevelsen.
Av formell kompetanse har hun agronom- og sosionomutdannelse samt videreutdanning i rusbehandling og hypnose. Silje har jobbet med rusomsorg i 12 år, og i mange år har hun vært fostermor for barn og ungdom. 

For smart til å gi faen
Gjennom sin oppvekst kjempet Silje mye motstrøms og brukte mye energi på bekymringer, frykt og angst. I ung alder begynte hun å ta inn vibrasjoner fra andre mennesker, både sorg og glede. Hun fikk snart en forståelse av at oppførselen til mennesker ofte bunner i manglende innsikt og bevisstløshet.
– Jeg gjennomskuet voksnes falskhet veldig tidlig. De sa én ting og gjorde noe helt annet, sier Silje, og tenker på lærere i skolen. I ettertid ser hun helt klart at hun hadde innlærings- og konsentrasjonsvansker.
– Jeg ble en rebell som toppet alle statistikker over uro og snakket i munnen på lærerne. Hvis PPT hadde eksistert da, hadde jeg sikkert fått noen bokstaver som diagnose. Jeg ble best i alt som hadde med fysiske utfordringer å gjøre, forteller hun.
Heldigvis var det en lærer i ungdomsskolen som «så» henne. «Du er for smart til å gi faen,» sa hun alltid til Silje. Den setningen har ligget i bakhodet hennes hele veien. Denne læreren fikk Silje inn i friidretten.
– Jeg var ikke så opptatt av konkurranser. Jeg var nok for sårbar til å bli vurdert. Jeg gjorde som jeg ville, løp fort, slo noen rekorder og ferdig med det, sier hun. Dermed ble kroppsøving faget hvor hun fikk god karakter. At hun hadde det vanskelig hjemme, var det få som visste.

Problemungdom
I voksen alder preges Silje av harmoni og balanse. Hun har en medfødt energikapasitet godt over gjennomsnittet og masse humør. Mange av dem som henvises til hennes hesteassisterte terapi, er ungdommer med den samme problematikken som hun selv hadde i ungdommen.
Mange av ungdommene og flere av de voksne som får terapi hos henne, har en oppfatning av at det er viktig å føle seg spesiell. Silje ber dem snu på dette og gå bakenfor – for det er da hun mener at man faktisk blir spesiell.
– Ungdommer er ofte et offer for sin egen frykt for ikke å være noe eller bli noe. Dette kommer til uttrykk som tøffhet eller apati. Det er en befrielse når man kommer dit at man er trygg og fornøyd med den man er. Da jakter man på sine egne drømmer og ønsker, ikke det man tror andre vil. Det vi mennesker definerer som uakseptabel eller dårlig oppførsel, er ofte basert på frykt som er skapt av dårlige erfaringer, forklarer hun.

Brente barn i løypene
Siljes erfaring er at mange har lært om kjærlighet fra mennesker som ikke helt vet hva dette innebærer. Selv bar hun på mye sorg allerede fra hun var liten.
– Folk som bærer med seg mye sorg, kommer ofte i balanse ved å hjelpe andre, mener hun. Dette må ikke forveksles med dem som hjelper andre for å glemme seg selv og sine egne psykiske lidelser. Sorgen Silje snakker om, er en slags medfødt evne til medfølelse for andre.
Mange går langt bort fra seg selv og prøver å være andre og løse oppgaver langt utenfor seg selv. Det kan skyldes at foreldrene hadde feil fokus i oppveksten. Kanskje prøvde de å være noe annet eller løse oppgaver langt utenfor seg selv, mens de i stedet skulle fokusert på utvikling inne i seg selv og hos sine nærmeste. Tenk bare på alt vi mennesker tror er viktig – god stilling, trygg økonomi, pen og solid fasade, det ene oppussingsprosjektet etter det andre, verv i ulike foreninger. Her kan listen bli lang hos de fleste.
– Det ligger mange brente barn i løypene etter voksne som «bommer» litt på oppgaven som trygge omsorgspersoner. Jeg har aldri bebreidet mine foreldre, og jeg tok ofte på meg skylden for mine valg og løsninger som ungdom, sier Silje. I hennes gjeng var alkohol, dop og fester vanlig helt ned i 12-årsalderen. Barnerollen hennes tok brått slutt som niåring, da foreldrene skilte lag etter mange år med «kald krig» hjemme.
– Jeg var fysisk syk av stemningen som rådet hjemme, og fikk blokkeringer i systemet både her og der. Det var en rar lettelse da de skilte lag, men jeg måtte støtte de voksne etter bruddet, sier hun. Selvsagt er hun ikke alene om dette, men hun var det første skilsmissebarnet på skolen og i gata. Og alle barn som skilte seg ut, ble angrepet. Det var overlevelse som gjaldt.

Flicka, en reddende engel
Midt oppi vanskelige år med skilsmisse, fyll og ungdomsopprør fikk Silje høre at en venn av faren måtte utplassere noen hester. Hestene hadde vært benyttet i et rehabiliteringsprosjekt i kommunen, og grunnet nedskjæringer måtte de selges.
– Jeg var hestegal, og dette var en positiv bit i livet mitt som jeg holdt godt fast i, sier hun. Den lille hoppen Flicka kom inn bakveien – Silje dro med sin far og hentet henne en sen kveld og plasserte henne i en tom stall i nærheten av der hun vokste opp. Det ble månelyst da moren oppdaget dette, for hennes umiddelbare tanke var at dette var et komplott og et skittent triks i en skilsmissekrig. Men for Silje ble hesten et positivt «komplott».
– Flicka fungerte som en fortrolig venn, psykolog, healer og en reddende engel, forteller Silje. Heldigvis så moren hvor god effekt hesten hadde på Silje, og etter hvert kjøpte hun en diger brakke som hun fikk plassert i hagen. Siden kjøpte moren også hesten, og slapp dermed presset med å stelle fint i hagen. Hesten pyntet opp mer enn tusen roser, synes Silje.
Som 14-åring ble Silje innlagt på sykehuset for operasjon med en komplisert diagnose. Mellom hver permisjon fra sykehuset var hun med hesten så mye hun kunne, og hun red og drev som før. Sykehuspersonalet ble forbauset over hvor raskt hun kom seg igjen, men mente det skyldtes hennes unge alder. Men Silje selv merket godt effekten av hestens kraft. Hennes smerter og skader ble helbredet, og hennes psykiske smerte ble lindret og utviklet seg ikke videre.
– Når man føler seg i ett med kraften til hesten er det som å stå i nåden – det er en ubeskrivelig lykkefølelse. Men man må tørre å åpne hjertet sitt. Da skjer det noe i samhandling med hester, utdyper hun.

Hester er speil
De som kommer til Skog Gård for å drive med hester i terapi, har ofte all grunn til å ha lukket hjerte. År med mobbing, tap og avvisning gjør noe med mennesker.
– Hestene sanser problemene til folk og vil gjerne hjelpe. Hester er en følelsesindikator, og de speiler folk. Vi har en tendens til å gi hestene egenskaper som i bunn og grunn er våre egne. At noen hester oppfører seg unormalt, er en pekepinn til oss. Vi projiserer vår egen frykt på dyr, akkurat som vi gjør på andre mennesker, sier Silje.
Mange som tror de har kontroll over seg selv og andre, får seg en overraskelske. For hesten viser dem ofte det motsatte. Fasaden kan være tøff, mens det indre viser noe helt annet.
– Hesten viser hva som er på innsiden av oss. De merker hvilke energier vi utstråler. Dette er overraskende på mange. I nærværet til hestene får noen også en stor trang til å gråte ut sorg som har vært blokkert i mange år. Det er som en bristende demning som fører til at energien flyter lettere i kroppen, forteller hestejenta. 

Hjelp til psykiatrien
For Silje er det en absurd tanke å måtte flytte fra kjente og kjære inn på en avdeling i psykiatrien og medisineres halvt i hjel. Dette er siste alternativ, mener hun. Da er hun klar over at hun beveger seg inn på et minefelt, spesielt for dem som føler de ikke har noe valg. Men hun vet at hesteassistert terapi er et godt tilbud til dem som trenger psykiatrisk hjelp.
– Hvis vi kan bidra til at folk kommer seg til hektene igjen, betyr det gjerne mindre medisinering og liggedøgn i institusjon, sier Silje. Målet er å få til et samarbeid med psykiatrien i Hedmark fylke. Da vil hun ikke utelukke én behandling til fordel for en annen, men satse på det som virker i det lange løp.
Silje har møtt mange i behandlingsapparatet som innrømmer at behandling og medisiner lindrer, men faren for tilbakefall er stor. Hun har også kjent på den sterke avmaktsfølelsen overfor såkalte «svingdørspasienter» i tidligere jobber.

Ligger på hjertefrekvensen
Når det gjelder bruk av dyr i terapi for mennesker, er Silje sikker på at det er følelsesmessig investering som gir den beste betalingen. Legens medfølelse er for eksempel en viktig faktor i tibetansk medisin. Dette er ikke noe man trenger år på universitetet for å lære – alle kan benytte det. Den viktigste ingrediensen i hesteterapi er nettopp medfølelse. 
– Folk er så redde for dette med følelser. Hester og andre dyr merker dette godt. Du får ikke et godt samarbeid med dyr hvis du ikke vet om denne nøkkelen. Hester er spirituelle vesener med enorm tilstedeværelse. De er her for å hjelpe mennesker. Hester ligger på en helt egen frekvens, hjertefrekvensen, ifølge Silje.
Hun tror at hestene knytter bånd direkte fra vårt sjelenivå, hvis vi tør å åpne opp for dette. Er du til stede med hesten «her og nå», vil dette skje.
– Hesten har ikke noe valg hvis du åpner hjertet. Det er en befrielse å bli knyttet til hestens kraft, sier Silje. Mange som rir eller er i nærheten av hester, har lignende positive opplevelser, men klarer ikke se hvilke vibrasjoner de er innenfor. For å klare det må man ha en vennlig kommunikasjon og et bevisst kroppsspråk. Det nytter ikke med tvang, skrik og rop.
– Mange ryttere har ridd i årevis uten å få den ekte kontakten på høyt nivå. De sitter og tenker på sitt og alt annet. Fokuset er et annet sted, kanskje mer på teknikk. De som lykkes og er gode over tid på flere ulike hester, har ofte et helt spesielt lag med dyret, sier Silje. På Skog Gård lærer de bort kunsten å være til stede med hesten. Tankespinnet stopper opp og timene flyr når de er oppslukt av noe de liker.

Skapende vesener
Utdanning, erfaring og mennesker vi møter, utvikler oss kontinuerlig. Silje opplever mennesker som skapende vesener med evne til å utvikle både kjærlighet og hat.
– Jeg ser hvordan fysiske og psykiske plager prøver å varsle oss om at noe er i ubalanse. Ved å bruke hest i terapi starter jeg en indre prosess hos den enkelte. Dette er en indre helbredelsesprosess som vi alle har. Noen må bare ha et spark bak, smiler Silje.
Hun er ikke redd for å følge sine drømmer. Hennes overbevisning er at alle levende skapninger er knyttet sammen.
– Jeg tror det finnes en Gud. Inni oss har vi alle tilgang på kraften hvis vi vil. Livskraften er i alt levende, sier hun med et hemmelighetsfullt drag over fjeset. Religioner, New Age og ulike spirituelle retninger er noe Silje har all respekt for. Men hun er ikke opptatt av det selv.
– Alle leter etter en sannhet. Jeg finner ikke det jeg leter etter i disse miljøene, og føler meg som oftest litt utenfor. Jeg liker å være alene med dyrene og har flyttet langt opp i skogen for å finne fred, først og fremst med meg selv. Først da kan jeg gi til andre. Hvis du vil plassere meg, så kall meg en eremitt, sier Silje og ler høyt.

En skikkelig hestekur
Metodene i terapien er enkle og utføres fra bakken ved hesten eller på hesteryggen. Det går ut på å se kroppsspråket til hest og menneske, hvor det kommer tydelig frem hvor den enkelte er.
– Man får en aha-opplevelse når man oppdager at det nesten er farlig ikke å være i nuet og fokusert når man driver med hester. Man blir tvunget til det, ellers har man ikke hestene med seg. For dem er det tydelighet og flokklederskap som gjelder. Stoler du ikke på deg selv, gjør ikke hesten det heller, sier Silje.
For hesten er aggresjon og kraft en overlevelsesmekanikk, også evnen til underkastelse og samarbeid. Man må tenke på hvordan energiutvekslingen skjer.
– Hestene vil bare vise deg hvor du er i følelsene dine, sier Silje. Ved bruk av hest i terapi er det gjerne to terapeuter – én ser på hesten, og én ser på mennesket. Atferden og reaksjoner til individene blir diskutert.
Noen ganger treffer de spikeren på hodet i terapi. Andre får nærkontakt med hesten og kjenner på energien fra hesten. Å være nær en hest på denne måten er bare godt og helt ufarlig. Man sitter eller ligger tett på hesteryggen og terapeuten holder tak i hesten.
– Det er rørende å se hvor tilfredse mennesker er i denne kontakten. Frykt blir nøytralisert. Fysiske plager lindres også på denne måten, sier Silje.
Det finnes kurs og utdanning innen hest i terapi. EAGALA, Equine Assisted Growth and Learning Association, er en av kursmulighetene. Denne verdensomspennende organisasjonen er stadig i vekst. Selv har Silje planer om å gå videre med slike kurs, og ønsker å lære opp andre som bruker hest aktivt i arbeid med mennesker.
– Vi tar også inn hester med atferdsproblematikk. De blir som oftest fromme og fine når de blir forstått, akkurat som oss mennesker.
Avslutningsvis forteller hun om et treårig prosjekt på gården der hun knyttet ungdom fra ungdomsskolen opp mot hestene. Dette ble avsluttet i 2007.
– Effekten var enorm. Jeg var målløs over hva dette gjorde med den enkelte, sier hun. Senere ble hun kontaktet av Hilde Hauge fra UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hauge hadde tilfeldigvis kommet over en avisartikkel om Skog Gård. Nå skal hun studere effekten hest har på ungdom i viktige, identitetsskapende år. Arbeidet munner ut i en doktorgradsavhandling om tre år.
– Jeg er så takknemlig for å få være en del av denne vitenskaplige dokumenteringen. Kanskje «de høye herrer» innen psykiatrien i Norge da får opp øynene for noe vi andre som driver med dette, vet fra før, sier Silje. Denne måten å jobbe med hesten på er allerede utbredt i USA med gode resultater. Kanskje vi alle kunne trenge en skikkelig hestekur?

Les mer om hesteassistert terapi:
•    Skog Aktivitetsgård: www.skoggård.no
•    The Equine Assisted Growth and Learning Association: www.eagala.org