Bor i skogen for å hjelpe andre: 100 prosent alternativt!

Tekst: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no
Foto: Siv Dolmen,  sivdolmen@gmail.com

Hva får noen til å leve helt motsatt av et vanlig A4-liv langt inni granskogen? Vi har møtt et par som lever 100 prosent alternativt for å kunne hjelpe andre til å få et bedre liv. De kan ikke tenke seg noe mer friere og flottere enn å leve ute i skogen blant dyr og skogsvesener.

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» – der bor Frank Mong og Mette Sofie Hansen. En blåmandag i november kjører vi opp en kronglet grusvei for å møte dem langt inn i skogen på Konnerud ved Drammen. Det er grått, men sola skimter så vidt frem og gir et lys i bevegelse.
Snart kommer vi til ei lita rød hytte med tre biler utenfor. Vi blir møtt av ei dame med et stort, varmt smil og en mann som går barbeint, selv om det bare er fire grader ute. Frank og Mette ønsker oss hjertelig velkommen til Granly-Alternativet og byr på kaffe.
Inne i gangen ser vi et utvalg fra urteproduksjonen deres, og på veggene henger masker fra Afrika. Massevis av drømmefangere og pendler dingler i taket i stua. Hyllene er fulle av steiner i alle slags farger og mye annet spennende fra ulike verdenshjørner. Her i dette rommet gir Frank og Mette healing og personlig veiledning til de som trenger det.

Bort fra tankestøy i byen
Først og fremst er det den fredelige stemningen og nærkontakten med naturen som gjør at de vil bo i skogen. Men det er også for å slippe andre menneskers energier.
- Vår personlighet er å bo i skogen. Vi kan ikke tenke oss større frihet, så vi har det veldig godt oppi her. Det fins ikke større frihet enn at du kan gå ut i morgenkåpa og si hei til skogen, sier Mette glad og fornøyd.
Her har de alt dyrelivet de ønsker. De føler også at de på en måte kommer nærmere mennesker her enn når de er i byen, der folk knapt ser på hverandre. Alle er på hils og prater med hverandre. Noe annet er det når de kommer til byer og tettsteder med mange mennesker og mye stress. For Mette og Frank har lett for å ta inn andres energier.
- Vi blir dønn slitne av å være i byen med all tanketåken som er der. Kun i tiden fra rundt klokka fire til fem om morgenen når de fleste sover, er det ganske rolig i byen. Ellers føler vi begge to at det blir for mye støy. Vi må slåss for å ikke ta andres energier inn, forklarer Mette.
På steder med mye mennesker merker de at folk har lett for å sette opp et slags psykisk forsvarsverk. Da synes de det er vanskelig å komme innpå folk, og at de må streve mer for å få kontakt. Ute i naturen er det roligere. Derfor merker de også at det er lettere å få kontakt med klientenes følelser ute i det fri.
- Her kan folk komme i en mer diffus utgave av seg selv enn om vi treffer dem i byen. Man kan være mer gjennomsiktig her, sier Mette.

God tid til syke og slitne 
Man skulle tro det var vanskelig å få nok klienter så langt opp og inn i skogen, men Mette og Frank synes ikke det er noe problem. Vanligvis har de to til tre ukers ventetid. De har valgt å ha få klienter og heller sette av rikelig tid til hver.
- Vi vil ikke ha så veldig mange klienter, for vi skal ha den tida vi føler at hver person trenger. Vi kan holde på i to til fire timer med hver klient. Når folk først tar seg bryet med å komme hit skal de føle at de får noe igjen for det. Vi jobber ikke med klokka, sier Mette.
Hun og Frank har lagt opp hele livet sitt for å kunne tilby dette, i stedet for å ha en klinikk med flere mennesker og dårligere tid. Når de bor rimelig og behandler hjemme klarer de å holde utgiftene lavest mulig, slik at de kan bruke god tid på folk uten at det koster flesk. Det er folks mottakelighet for energiene som bestemmer hvor lang en behandling blir. Behandlingen er ferdig når klienten ikke kan ta imot mer.
Mange som kommer til Granly er minstepensjonister eller uføretrygdede. En god del av dem føler seg oppgitt av helsesystemet. Mange har mistet livsgløden, men klarer likevel å gå på jobb. Mette og Frank sier de har spesielt gode resultater på utbrenthet og milde psykiske lidelser. Ofte hjelper de folk som er i ferd med å bli utbrent.
Som oftest får folk vite om Granly-Alternativet gjennom folk de kjenner. Mette og Frank har brukt lite penger på å markedsføre seg. De begynte å behandle noen naboer, før ryktet spredde seg. Siden klientene leter og finner dem via en smal kanal, tror de at de som kommer dit er mennesket de kan og skal hjelpe.

Kjempet mot seg selv
En viktig grunn til at både Mette og Frank brenner for å hjelpe andre, er at de selv har vært gjennom mange tøffe tak i sine egne liv. I barne- og ungdomsårene følte Mette seg annerledes enn andre barn. Hennes beste venner var skogsvesener og eldre.
- Da jeg var liten pratet jeg med dyr, trær og det som var i naturen. Jeg skjønte ikke ungene rundt meg, og forstod ikke hva de snakket om, forteller hun. Tidlig på barneskolen følte hun at hun måtte forsvare seg mot andre unger. Etter hvert ble hun den tøffe i gjengen som stengte alle andre ute. Det tærte fryktelig på kreftene. Men Mette fortsatte å være hard mot seg selv, og jobbet syv år som dataprogrammerer.
- Det gjorde jeg vel for å komme meg unna det som brant inni meg. Jeg kjempet mot det som var meningen med livet mitt, sier hun. Til slutt møtte hun den berømte veggen og måtte slutte i jobben på grunn av sykdom. Hun hadde ikke annet valg enn å gi opp forsøket på å være tøff.
I en periode var hun psykisk knekt. Desperat falt hun ned på kne i skogen, foldet hendene og ropte på Gud. Hun bad ham ta ansvaret for livet hennes, for hun orket ikke mer alene. Da hun kom inn igjen datt det ned ei bok fra hylla i stua. Det var ei bok om håndanalyse som hun hadde kjøpt for flere år siden. Hun begynte å lese, og følte seg med en gang roligere. Innerst inne visste hun at det var her i «den alternative verden» hun hørte hjemme.
- Det handler mest om motet til å våge å være annerledes. Det motet har jeg fått de siste ti årene, sier Mette fornøyd. De årene har hun brukt på å bygge seg opp og samle kunnskap om spiritualitet, personlig utvikling, egne evner og alternative metoder.

Kjenner andres smerte
Akkurat som Mette har Frank møtt mye motstand i det å føle seg annerledes. Fra han var bitte liten har han kjent på sin egen kropp hvor andre mennesker har fysiske plager og smerter. Denne egenskapen ble dårlig mottatt i hjembyen Egersund – midt i bibelbeltet.
- I Egersund var dette i pakt med djevelen. Hele byen var kristen, sier Frank, som ikke turte å åpne kjeften sin om noe av det han kjente. Hans nærmeste venn i barndommen, bestefaren, fortalte at det kun var legens jobb å diagnostisere folk. Hele oppveksten måtte han tvinge seg selv til å ikke bruke evnene sine. Han prøvde å leve så normalt som mulig og ble blikkenslager. Først da han fikk en yrkesskade i beina i 1992, begynte han å komme tilbake til seg selv igjen.
- Det var nok en måte å skalle i veggen på for å styre meg videre dit jeg skulle, tror Frank. To år etter ulykken flyttet han til Gjøvik hvor han ble kjent med mer åpne mennesker. Her begynte han som lastebilsjåfør. En dag fortalte en av kollegaene at han hadde så vondt i ryggen at han hadde problem med å komme seg opp i lastebilen. Frank klappet ham bare litt på skulderen og ga han sitt telefonnummer. Dagen etter ringte kollegaen og spurte hva han hadde gjort, for han var plutselig blitt helt fin i ryggen etter 14 dager med smerter og flere legebesøk. Siden spredde ryktet seg, og flere lastebilsjåfører begynte å ringe Frank i håp om å bli kvitt sine plager. Bekjente av sjåførene begynte også å ringe, og mølla var i gang.

Skrur ikke av
Telefonen ringer på Granly fra morgen til sent på kveld. Både Frank og Mette tar seg god tid til å lytte til de som sliter og har det vondt. Ved fjernhealing «låner» Frank personens problem en stund for å kjenne på sin egen kropp hvordan smerten er. Når han finner ut hvor smertene er masserer han de tilhørende energipunktene til problemet løsner. Etterpå «sender» han det løste problemet tilbake til klienten med en klar intensjon om at det skal løse seg og forsvinne.
- Kroppen er som den brede ledningen i en tv eller bak på datamaskinen, med mange tynne ledninger i forskjellige farger. Er det brudd på en av dem skifter den farge, sier Frank i et forsøk på å forklare hva han gjør. Selv har han på sine antenner hele tiden, og han kjenner andres smerter mer eller mindre konstant. Er ikke det utrolig slitsomt?
- Jeg får ikke til å skru det av. Men det er ikke så plagsomt, det er greit nok. Verre er det hvis jeg har noe å si om fysiske plager til folk som går forbi meg. De kan bli nokså overrumplet, så jeg har sluttet å si noe til fremmende. De skal få lov å spørre først, sier Frank.
Noen ganger får han klienter med problemer i indre organer, og da pleier han å få vond smak i munnen, forteller Mette. Den dagen da Medium kom på besøk, ringte en klient med nyresvikt. Da fikk Frank en ekkel besk smak i munnen.

Klarsynte oldemor og bestemor
Både Frank og Mette har arvet noen av sine formødres evner til å helbrede og «se» hinsides den fysiske virkeligheten. Franks oldemor hadde en veldig sterk personlighet. Sjøfarere under andre verdenskrig spurte henne til råds.
- Oldemoren min var klarsynt. Hun kunne fortelle soldatene når tyskerne kom og når været holdt over til England, sier Frank. Han var heldig å få treffe henne før hun gikk bort 97 år gammel. Også hun skal ha hatt evnen til å kjenne på seg selv hvor andre hadde vondt. I etterkant av hennes død følte Frank ofte at hun «banket på» fra den andre siden for å si at han måtte begynne å ta i bruk sine evner igjen.
På sin kant levde Mette med en sterk bestemor til hun gikk bort i 2003. Hun spådde i kaffegrut og kort, og sa til Mette: «Om ikke annet så er det alltid oss to». Siden har hun alltid vært en god støtte, og oppfordret Mette til å se dypt inn i mennesker og til å bruke sine medfødte evner.
- I ettertid har jeg skjønt at jeg alltid har hatt evnen til å se dypt i mennesket, og at andre ikke ser så dypt. Det er en form for klarsynthet som går på bakenforliggende årsaker og å se sammenhenger i menneskets psyke, sier Mette.

Sjokkert over levemåten
Det som har holdt Mette mest tilbake har vært frykten for å være annerledes og vise hvem hun egentlig er. Da hun sa ja til å ta i bruk og utvikle sine healingevner og evnen til å se inn i menneskesinnet, kuttet hun all kontakt med venner og bekjente. I perioden mens hun bygde seg opp kuttet hun kontakt med de som var negative og ikke viste respekt.
- Jeg begynte livet mitt på nytt, så jeg kvittet meg med venner som tilhørte mitt gamle liv. Jeg hadde ikke overskudd til det, for de forventet at jeg var den samme gamle. Mange har blitt sjokkert over måten jeg lever på, sier Mette. Nå bryr hun seg ikke noe om det. Folk får mene det de vil om henne.
Først da hun møtte Frank begynte hun å gå ut offentlig for å jobbe med healing, samtale og veiledning. Hennes hovedområde er psykisk terapi, mens Frank tar hånd om fysiske plager.
- Vi må være to når vi skal gjøre dette. Det er en stor trygghet. Vi lærer av hverandre hele tiden. Når vi er to står vi ikke i fare for å bli sittende fast i samme spor, tror Mette.

Inkaprest skapte forandringer
En person som fikk Mette til å forandre seg helt var inkapresten Juan Nuñez del Prado fra Peru. I Tønsberg for syv år siden fikk han henne til å våge å vise verden hvem hun egentlig er. Før det hadde hun holdt på å bygge seg opp innvendig i tre år uten å vise det utad.
- Han fikk meg til å kaste skallet, komme ut av skapet og vise hvem jeg er inni meg. I ettertid har han vært mentor og forbilde for meg, sier Mette.
Inkapresten er også en høyt ansett antropolog og har gått i lære i over 10 år hos de fire siste store åndelige mesterne i inkatradisjonen. Han er en av verdens fremste eksperter på urkunnskapen og energiverktøyene fra Andesfjellene. Frank og Mette benytter stadig sjansen til å møte han. Til nå har de truffet ham i Norge, USA, Sverige, Danmark, Peru og Amsterdam.
Juans far var også antropolog, og i 1949 var han med å gjenoppdage en liten gruppe indianere som var de siste tradisjonsbærerne fra det opprinnelige inkasamfunnet. De hadde gjemt seg i fjellene da spanjolene invaderte landet. Slik klarte de å bevare sine gamle tradisjoner. De skrev historie ved å lage knuter og bruke det gamle språket.
- Det er en veldig rein og jordbundet tradisjon som vi liker godt. For vi jobber mye med jordens energier, like mye som universets, sier Mette.

Ekte inkabryllup i Peru
For halvannet år siden giftet de seg i Peru på samme måte som de gamle inkaene har gjort i hundrevis av år. De ble vigslet av inkapresten som hadde fått Mette til å forandre seg og vise verden hvem hun var. Det var en stor ære som føltes veldig spesiell for de to nordmennene.
Før Frank og Mette så hverandre for første gang i 2004, var Frank gift og hadde fått tre flotte gutter. En dag sendte Franks kone ham på sjamankurs med Ailo Gaup. Hun mente at Frank kunne ha godt av å treffe likesinnede. På sin kant hadde Mette veldig lyst å gå på det samme kurset, men hadde ikke råd. Hun var heldig å få kurspenger i julegave fra morens kjæreste. Ellers hadde hun aldri møtt mannen i sitt liv.
Frank kom rett fra jobb i brøytebil, og dukket opp på kurs i oransje jakke med refleksbånd. De andre kursdeltakerne trodde han var vaktmesteren. Det var litt av et syn, minnes Mette og fniser. Det utviklet seg øyeblikkelig et dypt og nært vennskap. Av andre grunner gikk Frank fra sin kone høsten 2005, og trengte desperat et sted å bo. Han forlot jobb, hjem og familie på dagen. Mette ba ham komme til Drammen som en midlertidig løsning. De arbeidet ofte sammen, og etter nesten ett år forstod de at de hørte sammen på et annet plan også. I dag lever de sammen med en dyp visshet om at universet ser på dem som én enhet, de utfyller og fremheves av hverandre som dag og natt, lys og mørke, himmel og jord.

Småfolk vokter stedet
En del klienter reiser langt for å komme til Granly, og trenger å overnatte. De får tilbud om å sove i en lavvo ute i hagen. Det gir nærkontakt med naturen.
- Vi har satt opp lavvoen over et spesielt energipunkt. Vi bruker naturen mye og har et bevisst forhold til tomtegrensene. Vi har en vokter stående i hvert hjørne, og det blir veldig tydelig når folk er på behandling her, sier Mette.
- Tror dere på småfolk?
- Vi vet de finnes. Det har ikke noe med tro å gjøre, sier Mette overbevist. Frank er enig:
- Jeg hører stadig de tusser rundt. Ofte hender det at jeg legger fra meg et verktøy ute og finner det ikke, men jeg vet omtrent hvor jeg mistet det. Plutselig dukker det opp på trappa. Tusser, troll og småfolk hjelper oss med mye – det er fordelen med å bo i skogen. Det er veldig ålreit å kunne snakke med dem, synes Frank.
Når de har klienter til behandling legger de en «osteklokke» av beskyttende energi over hele området, slik at det ikke kommer inn forstyrrelser. Slik kan de selv styre hvilke energier som kommer inn dit.
- Særlig nyttig er det hvis noen bærer med seg traumer og familieenergier. Da er det viktig at andre menneskers energier ikke kommer inn hit, slik at vi kan få tak i klientens egne problemer. Vi kan da lettere håndtere familieenergier fra klientens ståsted, og ikke ut fra den samlede energien til en slekt. Derfor har vi også et bevisst forhold til tomtegrensene, forklarer Mette.

Batteripakke
Et verktøy Mette bruker mye for å flytte energier er noe hun kaller en «batteripakke» eller et bærbart alter, kalt en «Mesa». Den består av små gjenstander som hun har fått fra mennesker som har betydd mye for henne. Tingene har hun plukket fra situasjoner som har satt spor i henne, som en vakker soloppgang eller en sjelssettende opplevelse med en annen person.
- Dermed har jeg en fysisk forbindelse til de forskjellige kraftopplevelsene i livet mitt. Siden jeg har noe fysisk å holde i blir det lettere å hente frem min kraft, uavhengig av dagsformen, synes Mette. Hun er ikke avhengig av Mesaen, men synes den er et praktisk hjelpemiddel.
Bladet oppå Mesaen er håndlagd av en sølvsmed fra Peru, og symboliserer inkaenes historie. Den er en kopi av en av de siste gjenstandene som er igjen i soltempelet Coricancha i Cuzco. Dette var hovedsete for soltilbedelsen for inkaindianerne i deres hovedstad.
Spesielt nyttig synes hun Mesaen er når folk har irrasjonelle redsler, fobier eller når de er redd for å gjøre noe galt. Ifølge Mette og Frank finnes det ikke rett og galt, for det er subjektive oppfatninger. Noe som er galt for ett menneske, kan være riktig for et annet, og omvendt.

Energibenk
Etter en behandling på Granly kan man gå til en et spesielt utsiktspunkt rett nedenfor huset til Mette og Frank. Setter du deg på benken kan du oppleve energiforandringer, mener de.
- Her nede går det noen krysningslinjer med forskjellig ladede energier. Det er også rike mineralårer og sølv i hele Gruveåsen, og det har stor påvirkning på energiene i området, men spesielt akkurat her. Enkelte mennesker blir ekstremt stresset av å sitte på benken, mens andre vil sitte der lenge og har problemer med å flytte seg. Det rører ved noe i deg, hevder Mette.
- Ja, etter fem minutter på den benken må jeg finne på noe. Jeg blir rastløs, forteller Frank.
Målet for alle som kommer til Granly er at de skal få god tid til å bli hele og ekte. Man skal finne roen, seg selv og få kontakt med sitt indre for å tørre å vise seg frem for verden. Det skal være tid nok til å bygge seg opp og lade batteriene for nye utfordringer. Motivasjonen og livslysten vil gradvis komme tilbake. Og hvis det blir for langt ute i skogen å reise dit, kan Mette eller Frank komme og hente deg på Konnerud sentrum.


Dette kan du få fra Mette og Frank på Granly-Alternativet:

• Healing
• Fjernhealing
• Personlig veiledning og samtaleterapi
• Drømme- og symboltyding
• Husrensing

En konsultasjon varer som regel 2-3 timer, hvor 1-1,5 timer forgår på behandlingsbenk, men dette er ifølge Mette og Frank helt opp til energiene der og da.

Kontaktinformasjon til Granly-Alternativet:
Tlf: 90 06 59 59 eller 48 28 11 26
E-post: post@Granly-Alternativet.no
Adresse: Baustrømveien 38, 3031 Drammen.
Nettside: www.granly-alternativet.no