Thailands nasjonalfrukt Mangostan: Dronningen av frukter

Tekst: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Skallet fra den thailandske nasjonalfrukten mangostan har vært populær innen asiatisk folkemedisin i hundrevis av år, og har blitt brukt til behandling av betennelser, infeksjoner, diaré, sår og syfilis. Dette kan skyldes den uvanlig store mengden antioksidanter i frukten, men den store hemmeligheten kan også vise seg å være xantoner.

Mangostan antas å stamme fra Sundaøyene og Molukkene i det østlige Indiahavet ved Malaysia og Indonesia, hvor frukten fremdeles vokser vilt. Lokale skrifter fra rundt 600 e.Kr. antyder at frukten ble brukt som helsebringende urtetilskudd på den tiden. Thailand var i 1810 først ute med å kultivere frukten og introduserte den for flere mennesker. Landet valgte å utpeke den som sin nasjonalfrukt, både på grunn av smaken og de velgjørende egenskapene.
I Sørøst-Asia blir frukten fremdeles brukt i behandling av ulike tilstander. Tradisjonelt har befolkningen brukt skallet i te og som omslag på sår og eksem. Dette skal ha lindret smerter og symptomer fra betennelser, dysenteri, diaré, mage- og fordøyelsesbesvær, sopp, virus, parasitter, bakterieinfeksjoner og hudproblemer.

Dronning Victorias favoritt
Ifølge en legende skal dronning Victoria ha fått servert mangostan under et opphold i Asia i 1840. Hun syntes smaken var helt utsøkt, og prøvde å få frukten importert hjem til England. På den tiden var det så godt som umulig å få tak i fersk mangostan i Nord-Europa. Reisen fra Asia tok flere uker, og det var svært få utenfor fruktens vekstområde som fikk anledning til å nyte den.
Dronningen gav likevel ikke opp. Hun lovet at den som kunne skaffe henne en perfekt og fersk mangostanfrukt, skulle bli adlet til ridder. Ingen klarte den vanskelige oppgaven, men takket være dronningens iherdige jakt, har mangostan fått den ærverdige tittelen «dronningen av frukter».
Siden har forskere fra hele verden studert fruktens egenskaper og virkninger med vestlige forskningsmetoder. 150 år med forskning har resultert i over 110 publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter, samt undersøkelse av dens virkning på alle systemer i kroppen.
De siste 20 årenes forskning viser at mangostan inneholder mange gunstige vitaminer, antioksidanter og sunne karbohydrater som kan forebygge kreft og bakterievekst.

Tusenvis av antioksidanter
Et av høydepunktene fra forskningen er isolasjonen av svært store mengder antioksidanter i frukten. Måling av tørr frukt kom frem til 17.000 antioksidanter per 100 gram mangostan, mens den i fersk tilstand inneholdt 24.000 antioksidanter per 100 gram.
Til sammenligning har granatepler, som er kjent for å inneholde mye antioksidanter, 3037 enheter per 100 gram. Svisker har 5770, blåbær 2400, rosiner 2830, solbær 2036 og grønnkål har 1770 antioksidanter per 100 gram.
– De som jobber med biokjemi er blitt forelsket i mangostan, for de vet at den er helt annerledes enn andre frukter. Den har tydeligvis en forebyggende effekt, sier Linda Magnus-Andresen. Hun har drukket mangostanjuice over lengre tid, og føler seg bedre og lettere enn før hun begynte.

Friskere aldring
I forhold til de fleste andre frukter, har mangostan 20 til 30 ganger så stor evne til å absorbere skadelige frie radikaler som bryter ned cellene i kroppen. Frie radikaler er ustabile molekyler i kroppen som finner, angriper og skader andre molekyler. De starter en kjedereaksjon som skaper enda flere frie radikaler og skader. Hver dag angripes cellenes DNA og enzymer av frie radikaler 10.000 ganger bare gjennom kroppens stoffskifte og oksidasjonsprosess. Dette er livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i alle levende celler.
For å forstå oksideringen i kroppen, kan du tenke deg et eple som en celle i kroppen. Deler du eplet i to vil det oksidere og bli brunt på grunn av lufta. Pensler du den ene halvdelen av eplet med sitronsaft, vil du se at det holder seg friskere. Sitronsaften inneholder antioksidanter som gjør at eplet holder seg lengre.
Oksideringen fra frie radikaler forsterkes gjennom usunt fett, forurensing, soling, flyreiser, stress, sigarettrøyk, alkohol – og trening. Når du trener, forbruker du faktisk mange antioksidanter. Trener du hardt, bør du derfor fylle på med mye antioksidanter, er forskernes råd.
Antioksidanter er altså motstoffet som reduserer oksidasjonen i kroppen ved å stabilisere de frie radikalene, og dermed reduseres de skadelige, kjemiske reaksjonene. Ved å tilføre nok antioksidanter, kan man forebygge sykdom, styrke immunsystemet og bidra til en lengre og bedre alderdom. Muligheten for å få bedre helse når man blir eldre, øker også. 

X-faktoren: xantoner
Det unike som skiller mangostan fra andre frukter og grønnsaker, er at den inneholder store mengder xantoner. Dette er en nokså nyoppdaget molekylgruppe. Xantoner er biologisk aktive molekyler med doble karbonforbindelser, noe som gjør dem robuste og stabile.
Frem til i dag har forskere funnet rundt 200 typer xantoner i naturen. Så vidt vi vet inneholder mangostan 40 av dem, alle med ulike egenskaper. De fleste finnes høykonsentrert i skallet. Ut fra forskningen så langt har man ikke funnet noen frukt, plante eller naturlig produkt som inneholder så mange xantoner som mangostan.
Hvert xanton har det samme molekylære skjelettet med unike kjemiske tillegg, som tillater hvert xanton å utføre spesifikke biologiske funksjoner. Blant xantonene i mangostan finnes det mest forskning på alfa-mangostin, gamma-mangostin og garcinone E. Disse stoffene har vist seg å virke antioksiderende, redusere betennelser og hindre svulstdannelse av celler.
Xantoner er mest utbredd i tropiske områder, hovedsakelig i Sørøst-Asia, hvor de som oftest finnes i barkvekster. Utbredelsen er begrenset, både på grunn av geografi og av det lille antallet plantefamilier de er funnet i. Mesteparten av naturlige xantoner er oppdaget i kun to plantefamilier – Guttiferae og Gentianaceae.

Lindrer smerte og betennelser
Fra lang tid tilbake har mangostan blitt brukt mot dysenteri, en betennelsessykdom i tarmene. Det førte til at forskerne utarbeidet teorien om at mangostan også kunne hjelpe mot betennelse andre steder i kroppen.
En indisk forskergruppe rapporterte i et medisinsk tidsskrift at skallet fra mangostan undertrykker akutt og kronisk betennelse hos rotter. Samme studie viste at inntak av skallet forhindrer anafylaktisk sjokk – den sterkeste allergireaksjonen man kan oppleve – hos griser og rotter, og at det forhindrer artritt hos rotter.
Det er nettopp xantonene i mangostan som forhindrer betennelse, siden de er naturlige COX-2-hemmere. COX-2 er enzymer fører til betennelser og forteller oss at vi har smerter i kroppen. Når man får i seg xantoner, kan man oppnå samme effekt som når man tar en smertestillende tablett som inneholder COX-2-hemmere.
– Mange sykdommer er forbundet med en betennelse. Det er kroppens måte å jobbe med et eller annet problem. Da får du symptomer. Fjerner du betennelsen, kan de andre tingene også sakte, men sikkert, bli bedre, sier Linda Magnus-Andresen.
En annen forskningsrapport viste at xantoner fra mangostanskallet ikke klumper blodet eller gir magesår. Dette kan være alvorlige bivirkninger av betennelseshemmende kjemiske medisiner som paracetamol.

Tarmproblemer og sår
De som har erfaring med mangostan, sier at den er spesielt egnet mot tarmproblemer. Som nevnt har asiatere brukt den mot tarmbetennelsen dysenteri i flere hundre år, så det er ikke uventet. Skal vi tro de fleste naturmedisinere, kan denne effekten være gunstig for mange andre helseproblemer også.
– Hele 70 til 80 prosent av immunsystemet vårt ligger i tarmen. Når tarmen blir styrket, vil også andre deler av kroppen fungere bedre. Det blir som en kjedereaksjon, forklarer hun.
Skallet har også blitt lagt som omslag på huden til folk med brannsår, kutt eller andre sår. Spesielt brannsår har vist seg å bli fine. En mann som hadde brent seg kraftig i ansiktet og på hendene, la på omslag av mangostanskall kun på ansiktet hver dag. Etter en uke hadde han fortsatt byller på hendene, men i ansiktet hadde han ikke et eneste brannsår.  

Diabetes type-2
En del mennesker har blitt friske fra diabetes type 2 ved å innta skallet fra mangostan i juiceform. Forklaringen kan ligge i at mangostan inneholder svært mange fytokjemikalier. Dette er næringsstoffer som finnes i planter og frukt, som har antioksiderende virkning, og beskytter mot sykdom og balanserer blodsukkeret. Xantoner er et eksempel på et slikt fytokjemikalie.
Japanske forskere fant ut at xantonet mangiferin har en kraftig virkning hos mus med diabetes type 2. Stoffet senket glukosenivået i musene på tre uker, men hadde ingen lignende effekt på friske dyr. Forskerne konkluderte med at mangiferin kan være nyttig i å behandle diabetes type 2. Dette betyr ikke at man kan bli helbredet av diabetes ved å drikke mangostan fruktjuice, men at det kan redusere eller forebygge sykdommen. Medisinsk doktor J. F. Templeman skriver: «Vi har ennå ikke klare vitenskapelige bevis på hvordan xantonene i mangostan virker i forbindelse med diabetes type 2. Men vi har mange rapporter fra diabetikere som opplevde bemerkelsesverdige fall i blodsukkernivået da de inntok frukten.»
Live Røen kan bekrefte dette. Hun har hatt diabetes type 1 i 35 år. Nå har hun drukket mangostanjuice i ett år, og merker at behovet for insulin har gått ned. Tidligere brukte hun sju sprøyter daglig, men nå er hun nede i tre-fire sprøyter.
– Min erfaring som insulinavhengig diabetiker, er at det er veldig viktig å jevnlig måle blodsukkeret, i tilfellet behovet for insulin skulle reduseres. For vi vet at for mye insulin og lavt blodsukker kan gi følinger, forteller hun.

Ikke medisin
Det er viktig å påpeke at mangostan ikke er noen erstatning for eller alternativ til medisin. Den fungerer ikke mot alt, og er ikke noe mirakelmiddel for noen slags sykdommer. Det er en matjuice. Er man syk, må man gå til lege og spesialister for å rådføre seg. De som drikker mangostanjuice, drikker det mest fordi de vil forebygge sykdom, holde seg friske, og styrke håpet om en god alderdom. Det er akkurat som å være opptatt av å spise sunn mat.
– For meg er mine fem om dagen i denne juicen, for jeg klarer ikke å spise fem frukter hver dag. De råtner på fatet, ler Malin Røen, som vært sykepleier i flere år. Selvsagt spiser hun så mye frukt og grønnsaker hun kan, men gjennom juicen blir den daglige dosen velgjørende stoffer sikret. I tillegg tar hun omega-3 og vitaminer.
Mangostanjuice er ikke et fullstendig ernæringssupplement. Den er et tilskudd til kosten, og den skal ikke markedsføres som noe annet enn det. XanGo er en slik juice, og blir markedsført uten noen medisinske påstander. Den inneholder 40 prosent mangostanpuré av både skallet og fruktkjøttet, og er en 100 prosent naturlig juice uten tilsetningsstoffer.

Ble bedre av psoriasis
Å drikke og å legge omslag av mangostanjuice har vist seg å kunne hjelpe folk med psoriasis. Har du psoriasis eller eksem, kan det hjelpe og smøre juicen direkte på huden. En bekjent av Malin har gjort dette med sin egen psoriasis, og har også drukket juicen. Nå er han mye bedre av sin psoriasis.
Det samme skjedde med en kvinne i Sverige som Linda kjenner. Etter ni måneder med juicen sier hun selv at hun er mye bedre. Hun hadde vært plaget med sår hud over hele kroppen siden hun var 14 år. Moren måtte på den tiden legge tjærebeslag over hele kroppen hennes over natten, og skrape av hud neste morgen. I dag har denne damen bare litt utslett på armene.

Bra for sener og ledd
Malins bror Grim Røen, som er bonde og snekker, har hatt senebetennelse siden han var 14 år. Han har prøvd mange forkjellige produkter uten å bli bra. Da søsteren bad han om å prøve mangostanjuice, var han skeptisk.
– Nå har han drukket den i åtte måneder, og han er blitt mye bedre, forteller Malin glad. Men hvis han stopper å drikke juicen kommer senebetennelsen tilbake. Derfor trenger han å drikke den som et tilskudd til kosten enda en tid. Han har hatt sykdommen i 20 år, så det vil kanskje ta måneder eller år før han eventuelt blir frisk.
Han kjører også motocross, og merker at etter trening og løp har han ikke plagene han hadde tidligere. Da fikk han lett senebetennelse på grunn av belastningene kjøringen medførte. En venninne av Malin har fibromyalgi, en smertetilstand i muskler og ledd i kroppen. Etter å ha drukket mangostanjuice i omtrent et halvt år, kjente hun bedring i kroppen.
En annen kilde, Jakob Winsnes, begynte å drikke juicen av høflighet overfor sine venner. Han hadde ingen forventninger, for han mente han hadde god helse. Etter fjorten dager kom likevel resultatene. En nervøs mage han hadde slitt med i over 20 år, ble normal. Dette gjorde at han ville fortsette med juicen. Etter enda to måneder ble en kronisk tennisalbue gradvis bedre. Denne skaden hadde han pådratt seg som tømmerhogger flere år tidligere.

Depresjon og angst
De har hørt om flere som har hatt depresjon og angst som sier de har blitt bedre etter å ha drukket juicen. Det finnes mange eksempler rundt om i verden med folk som har opplevd det samme.
– Jeg tror det skyldes at den virker på cellenivå og gjenoppretter den kjemiske ubalansen. Noe som igjen påvirker hormonelle ubalanser, sier den tidligere sykepleieren. Depresjon kan utløses både av en kjemisk ubalanse, skade, sykdom eller stress. Hvordan kan mangostan bidra til å lindre depresjon? Forklaringen kan ligge både i fruktens antioksidanter, xantoner og aminosyrer.
En studie viste nylig at mangostan øker kroppens innhold av den essensielle aminosyren tryptofan, som vi kun kan få gjennom mat og drikke. Tryptofan er direkte relatert til produksjonen av serotonin, en signalsubstans i hjernen. Legevitenskapen antar at serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, sinne og aggresjon, humør, søvn, oppkast, seksualitet og appetitt.
Siden mangostan er så rik på antioksidanter kan dette få kroppens systemer til å fungere bedre, og øke energinivået generelt. Det kan også påvirke humøret.

En fortjent tittel?
Om tittelen «dronningen av frukter» er vel fortjent, kommer an på øyet som ser. De som har vært syke og blitt friske ved å drikke juicen fra skallet, er enige om at mangostan er gull verdt som et kosttilskudd.
Andre har kritisert forskningen bak mangostan, fordi den stort sett består av kliniske studier utført i laboratorier og på dyr. Det som skjer med dyr i et laboratorium trenger ikke nødvendigvis skje med mennesker. Likevel finnes det historiske bevis på at mangostan har vært brukt i mange hundre år mot ulike betennelser og infeksjoner, samt empiriske bevis på at mange mennesker har blitt friske og fått mer energi av den.
I dag drikkes mangostanjuice av rundt en million mennesker på verdensbasis. Selskapet som står bak juicen opplever en enorm vekst. På fem år har XanGo nådd en milliard dollar i omsetning bare på å selge fruktjuice. Er dette tegn på god markedsføring, siden juicen koster like mye som ei litt dyr vinflaske? Eller er det et bevis på at den kostbare juicen virker?
– Det sier mest om effekten av frukten. Det betyr at noe skjer med mennesker når de drikker den. Da anbefaler de den videre til andre. Det blir som en brann i skogen, mener Linda.
Malin og Svein Erik Hellstrøm er enige, og lar oss smake på juicen. Den smaker faktisk ganske godt, litt som ferskpresset juice av friske skogsbær og ananas. Drikker du den anbefalte dagsdosen blir kostnaden 10-15 kroner daglig. Men hvis du mener du har god nok helse, kan du i alle fall prøve å finne frukten i en matbutikk. Slik kan du selv avgjøre om mangostan fortjener sin ærverdige tittel.

Les om Svein Erik Hellstrøms opplevelse med mangostanjuice her

Få mer informasjon her:
•  Forskning, studier og historie om mangostan: www.mangosteenmd.com, www.thewholefruit.com, www.mangosteeneffect.com og www.xango.tv. 
•  Spørsmål om mangostanjuice mot diabetes kan rettes til Live Røen på telefon 997 05 461.

•  www.mangostan.no

Bama om mangostan.
Frukt.no om mangostan.

Dette inneholder mangostan:
•  Catechiner – en kraftig antioksidant som finnes i grønn te
•  Polysakkarider – komplekse og sunne karbohydrater som kan forebygge kreft og bakterievekst, og er den aktive komponenten i aloe vera
•  Stilbener – hindrer soppdannelse
•  Quinoner – antibakterielt stoff
•  Vitaminer og mineraler – B1, B2, B6, C, potassium, jern, kalsium, fosfor og niacin
•  Xantoner – antioksiderende, betennelsesdempende og COX-2-hemmende


Mangostans mulige virkninger, ifølge forskning: 
•  Motvirker tretthet
•  Kan forebygge svulster og kreft
•  Motvirker alderdomstegn
•  Antioksidant
•  Kan senke blodsukker
•  Styrker immunforsvar
•  Senker ugunstig LDL-kolesterol
•  Kan hjelpe med vekttap
•  Hemmer virus
•  Naturlig antibiotika
•  Hemmer soppdannelse
•  Kan hjelpe mot depresjon
•  Kan redusere angst
•  Kan forebygge demens
•  Kan hjelpe mot leddgikt
•  Senker feber
•  Motvirker diaré
•  Kan redusere nervesmerte
•  Motvirker psoriasis
•  Raskere heling av sår

(Kilde: Breakthroughs in Health, Vol 1, issue 5, 2006)