Fikk nytt liv av å drikke mangostanjuice

Tekst: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Svein Erik Hellstrøm var i fem år stort sett sengeliggende med den alvorligste formen for kronisk tretthetssyndrom (ME) med smerter i hele kroppen. Tusenvis av kroner gikk til ulike behandlingsformer og tilskudd, men han fikk ingen markant bedring før han begynte å drikke mangostanjuice.

Mye av tiden kunne han ikke gjøre noe annet enn å hvile på et mørkt rom. Bare det å gå korte turer var vanskelig. Skulle han til legen, måtte det forberedes et par dager i forveien.
– Jeg ble dårligere og dårligere. Jeg kunne ikke prate, ikke engang si hei. Da sykepleierne hilste, var det som om noen slo inni hodet mitt. Jeg hadde aldri trodd det var mulig å ha det så altomfattende vondt, forteller han dypt alvorlig.
Siden han lå i senga det meste av døgnet i lang tid, fikk han en voksaktig svette som måtte skrapes bort. Den luktet helt motbydelig. Kroppen stivnet og alt ble vondt. Han kunne ikke engang lese eller se på tv, på grunn av overømfintlighet overfor lyd og lys.
– Jeg fikk kanskje med meg en setning eller to, men på dårlige dager kunne jeg ikke lese et eneste ord på grunn av smertene. Alt i kroppen var vondt hele tiden, og jeg kunne heller ikke vri meg i senga. Da jeg skulle snu meg, var det omtrent som å rive av meg huden, sier han.

Verdens dyreste urin
Flere ganger om dagen fikk han ha hjelp av sykepleier Malin Røen til det meste. Hun gav han mat med mye antioksidanter, blant annet rørte blåbær. På de tunge dagene maktet han ingenting. Suppe og drikke var det eneste han klarte å innta. Det fantes gode dager, da han spiste så godt som normalt, men han måtte spise veldig forsiktig. Han kunne for eksempel ikke spise ute, og all aktivitet måtte planlegges i dagevis.
Han hadde sår i spiserøret og kastet opp blod, men fikk god hjelp av sin lege, Dr. Roald Strand, som også gav han aloe vera-juice. Etter en tid med denne behandlingen lukket såret seg. Dr. Strand gav ham da troen på at livet kunne komme tilbake.
Svein Erik prøvde også nonijuice, en velkjent drikk basert på frukten morinda citrifolia.
– Jeg hadde verdens dyreste urin. Det kom bare ut igjen, så det hadde tilsynelatende ingen virkning på meg. Jeg brukte masse penger på ting som gav minimalt resultat, sier han. Samtidig er han klar over at både aloe vera- og nonijuice har hjulpet mange andre. Det synes å være individuelt hva som virker.

Ville dø i fred
Etter fem år i smertehelvete fikk han en kasse av mangostanjuicen XanGo av en kamerat. Drikken var akkurat introdusert i Norge. Kameraten spanderte juicen på han, og sykepleieren gav han drikken.
– Jeg ville ikke ha, og følte jeg hadde prøvd nok av tradisjonell og alternativ medisin. Til slutt ønsket jeg bare å få lov til å dø i fred, sier Svein Erik.
Likevel lagde Malin en blanding med en flaske XanGo på 7,5 desiliter i forholdet én til fem med vann. Dette ble flere liter drikke som Malin gav Svein Erik jevnt utover dagen, hver dag.
– Jeg visste ikke hva hun ga meg, men hun sa det var sunt. Jeg visste ikke hva den røde blandingen var, men for første gang fikk jeg noe som smakte godt!

Bedre etter seks dager
Svein Erik lå i senga og drakk med ei drikkeflaske og et sugerør utover dagen. Det ble mye væske, og mye som skulle ut igjen. Etter fem dager på juicedietten kunne Svein Erik stå opp fra senga uten store problemer.
– Jeg kjente det var noe helt annet den dagen. Plutselig merket jeg at jeg ikke hadde så vondt i magen, og ikke så vondt i ryggen. Da jeg snudde meg rundt, trengte jeg ikke lenger be om hjelp. Det var ikke vondt å gå lenger, forteller han. Den sjette dagen var han enda bedre, og kunne til og med gå ut for å hente posten
– Jeg hadde ikke vondt noe sted. Jeg kjente meg bedre enn på lang, og ble i bedre og bedre form. Fortsatt visste jeg ikke at juicen hadde noen effekt på meg, for jeg var ikke klar over at jeg drakk den.

Tilbakefall
Nå var Svein Erik så mye bedre at han tillot seg å dra til Tromsø på ferie sammen med en kamerat. Han var sikker på at han var helt frisk. Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde ligget så mange år i senga, og var så glad for at jeg nå var i så mye bedre form, smiler han.
Men etter en liten tur til Finland på samme reise ble han syk igjen. Han mistet den nyvunnede gleden, og var redd for å bli sengeliggende igjen. Han tenkte at nå hadde han tatt i altfor hardt, og ringte straks til fastlegen sin.
– Jeg har hatt en fantastisk fastlege som virkelig har forstått meg, og ønsket å hjelpe meg. Han er av de sjeldne. Da jeg kom tilbake til Trondheim, stod kameraten min og venta på meg. Han spurte: «Har du slutta å drikke juicen?»
Svein Erik svarte ja. Kameraten hentet derfor en ny kasse juice og gav den til Malin. På nytt begynte hun å gi Svein Erik mangostanjuice. Etter fire dager begynte han igjen å føle bedring.
– Det føles som et mirakel at jeg har opplevd en så rask bedring. Det er en sjeldenhet, sier han, dypt takknemlig.

Trenger juice
Da Svein Erik var på sitt sykeste, drakk han mye væske hver dag. Etter at han følte seg bedre, bestemte han seg for å fortsette med mangostanjuice for å hindre nye tilbakefall. Nå drikker han av den daglig gjennom hele dagen, i mindre doser blandet med vann.
– Når du er syk, nytter det ikke å si at du bare skal smake litt. Jeg drakk en flaske om dagen. I begynnelsen fikk jeg et grønnlig skjær på urinen, og da ble jeg litt redd, sier Svein Erik. Men snart fikk han vite at grønnfargen betyr at toksiner kommer ut. Siden han drikker juicen hver eneste dag, er det naturlig å spørre om man kan bli avhengig av mangostanjuice. Men avhengighet er ikke noe Svein Erik bryr seg om. Han er bare overlykkelig over å være frisk.
– Hvis du mener avhengig av å ha det bra, er svaret ja! Gir du meg valget mellom å være avhengig av å ligge i sengen hver dag, kontra det å drikke et mattilskudd og å ha en tilnærmet god dag, er det klart jeg velger kosttilskuddet. Slik man for eksempel velger tran hver dag, svarer Svein Erik.
– Jeg er glad jeg kan leve livet slik jeg gjør nå. Jeg kan se deg, snakke med deg, og jeg kan ta meg en kopp kaffe uten at noen støtter meg og hjelper meg. Jeg kan gjøre mange forskjellige ting nå, sier han begeistret. Det er en god nok grunn til å fortsette med juicen.
Nå gjør han sitt beste for å fortelle andre om sin historie, slik at han kan hjelpe andre til å få et bedre liv. Men juicen har også gitt resultater på friske mennesker. En del har rapportert om en bedre hverdag. De våkner lettere om morgenen, og blir ikke så slitne når dagen er over. De føler rett og slett at de har mer energi.
– Alle vil ikke få det samme utbyttet som jeg har. Men noen vil ha liknende opplevelser, og det er disse jeg vil nå. Hvis min historie bidrar til at noen får bedret helse, slik jeg har opplevd, er jeg med på å gi dem et nytt liv. Det er jeg veldig fornøyd med, avslutter han.


Få mer informasjon her:
•  Forskning, studier og historie om mangostan: www.mangosteenmd.com, www.thewholefruit.com, www.mangosteeneffect.com og www.xango.tv. 
•  Spørsmål om mangostanjuice mot diabetes kan rettes til Live Røen på telefon 997 05 461.

•  www.mangostan.no

Bama om mangostan.
Frukt.no om mangostan.

Dette inneholder mangostan:
•  Catechiner – en kraftig antioksidant som finnes i grønn te
•  Polysakkarider – komplekse og sunne karbohydrater som kan forebygge kreft og bakterievekst, og er den aktive komponenten i aloe vera
•  Stilbener – hindrer soppdannelse
•  Quinoner – antibakterielt stoff
•  Vitaminer og mineraler – B1, B2, B6, C, potassium, jern, kalsium, fosfor og niacin
•  Xantoner – antioksiderende, betennelsesdempende og COX-2-hemmende


Mangostans mulige virkninger, ifølge forskning: 
•  Motvirker tretthet
•  Kan forebygge svulster og kreft
•  Motvirker alderdomstegn
•  Antioksidant
•  Kan senke blodsukker
•  Styrker immunforsvar
•  Senker ugunstig LDL-kolesterol
•  Kan hjelpe med vekttap
•  Hemmer virus
•  Naturlig antibiotika
•  Hemmer soppdannelse
•  Kan hjelpe mot depresjon
•  Kan redusere angst
•  Kan forebygge demens
•  Kan hjelpe mot leddgikt
•  Senker feber
•  Motvirker diaré
•  Kan redusere nervesmerte
•  Motvirker psoriasis
•  Raskere heling av sår

(Kilde: Breakthroughs in Health, Vol 1, issue 5, 2006)