Naturlig og ren kosmetikk – en bløff?

Tekst: Elisabeth Hægeland

Har du tenkt å velge naturlig eller økologisk hudpleie, må du lete i et mylder av påstander og definisjoner på det ene og det andre. Dessuten er det mye feil og motstridende informasjon som både skremmer og forvirrer. Hva skal vi egentlig tro på?

I mange år har vi hørt at kjemikalier i toalettsaker og kosmetikk kan være skadelige for mennesker. Fra flere hold har vi hørt at vi bør påføre minst mulig for å holde oss rene og naturlige, og for å unngå forgiftning og allergier.
Vi kaster oss på den «grønne bølgen», og blir bombardert med informasjon om alt vi bør og ikke bør gjøre, om alt vi bør kjøpe og ikke kjøpe. Stadig får vi nyheter om fantastiske produkter med «påvist virkning», som skal gjøre oss vakrere, friskere og yngre. Samtidig påstår miljøforkjempere at kosmetikk kan gi kreft og hormonforstyrrelser.
Med så motstridende informasjon fra alle kanter, er det ikke rart man blir forvirret. Noen blir skremte, mens andre er lei av hele kjøret. Men gi ikke opp, for det finnes håp – i alle fall på baderommet.
Gründer og fagsjef i Dermanor, Hilde Midthjell, har satt seg inn i flere forskningsresultater på omstridte stoffer i kosmetikk. Hun har gransket standarder, klassifiseringer og uttalelser fra Mattilsynet, EU, miljøorganisasjoner og økologiske organisasjoner i flere land. På en mest mulig nøytral måte har hun prøvd å skille myter fra fakta om såkalt naturlig og økologisk kosmetikk.
- Jeg slet mye for å finne ut av tingene. Det har ikke vært lett å få tak i informasjon, og jeg har jobbet veldig hardt for å forstå hva disse tingene betyr, sier hun.

Ubegrunnet frykt
De siste årene har trenden mot det naturlige og økologiske, Michael Moore, FNs klimarapport og Al Gore gjort oss mer miljøbevisste. Folk begynner å våkne, og mange ønsker å ta sin del av ansvaret for en renere fremtid. Alt dette er jo utrolig fint, men det finnes også en bakside.
- Siden det er «in» å tenke miljø, har det kommet en del ting på markedet som ikke er så veldig seriøst. Det gis også mye feil eller ufullstendig informasjon. Det er nesten umulig å skille det ene fra det andre uten virkelig å grave, mener Hilde.
Flere leverandører påstår at deres produkter er naturlige og rene. Enkelte går hardt ut mot stoffer som antas å ha skadelig virkning, og reklamerer for at de ikke bruker det fordi det er farlig. Medier og miljøorganisasjoner skremmer med feilaktig informasjon, uten å ha tilstrekkelig forskning i ryggen.
Mye av informasjonen ligger det en skjult agenda bak, og er populistisk fremstilt for å selge. Ofte handler det om at konserveringsmidler, tilsetningsstoffer og kjemiske stoffer er «farlige». Veldig ofte spilles det på barn, med advarsler i alle retninger. Skal vi bry oss med alt, er det til å bli gal av. Til slutt tør vi ikke å spise eller bruke noe som helst.
- Vi må huske er at vi har myndigheter, både i EU og Mattilsynet som holder streng kontroll på hvilke stoffer som bør unngås i kosmetikk på grunn av helse og miljø. De er faktisk veldig strenge, mener Hilde, som mener mye av frykten er ubegrunnet.

Misforståelser
Manglende kunnskap om kjemi skaper ofte feilinformasjon. Man kan få inntrykk av at kjemi er farlig, uten å vite hva stoffene egentlig er. I utgangspunktet er jo alt i naturen sammensatt av kjemiske forbindelser.
Noen har påstått at hudpleiemidler inneholder de samme kjemikaliene som vi finner i frostvæske, som inneholder etylenglykol. Dette er et ekstremt giftig og allergifremkallende stoff, som ikke finnes i noen hudprodukter. Men så snart noen bruker ordet glykol om noe giftig, antar man at alle forbindelser med glykol i seg er det samme. Det er feil.
- Glykoler er veldig mange forskjellige molekyler, og noen er ikke giftige i det hele tatt. For eksempel polyetylenglykol (PEG), som har store kjeder og er helt annerledes. Propylenglykol er ikke noe annet enn en trygg fuktighetsfaktor som finnes i mange produkter, forklarer Hilde.
Samtidig er det verdt å vite at bare en minimal mengde kosmetiske ingredienser kan trenge inn i huden, på grunn av hudens beskyttelsesfunksjon. Dette er noe kosmetikkbransjen har fått kritikk for i flere år. Siden bare noen få stoffer penetrerer inn i huden, har noen uttalt at vi like gjerne kunne smurt oss med hestemøkk! Men det er også galt, for noen stoffer kan penetrere. De fleste stoffene som kan trenge inn i huden er klassifisert som legemidler, unntatt stoffene som regnes som svært trygge.

Trygge parabener?
Det har vært mye diskusjon om hva som er «farlig» ved syntetisk konservering av kosmetikk. Parabener er det konserveringsmiddelet som er mest brukt og mest omdiskutert. Vi har hørt at vi bør unngå dem, fordi de kan gi kreft eller hormonforstyrrelser. Dette stemmer ikke, ifølge ny forskning.
Parabener brukes i 80 prosent av alle kosmetikkprodukter verden – i sjampo, såpe, deodorant og babykrem. Det er det eneste konserveringsmiddelet som er tillatt over hele verden. De motvirker bakterievekst, gjærdannelse og mugg i produkter. Kremer uten konserveringsmiddel blir grønn og bakterieinfisert, og er ikke bra for huden.
- Faren for hudinfeksjon er mye større ved å bruke bakterieinfiserte produkter enn å bruke konserveringsmidler, sier Hilde. Derfor er det også påkrevd å bruke dem.
De fleste konserveringsmiddel er syntetiske. Av naturlige, plantebaserte stoffer er det kun aromatiske planteessenser og eteriske oljer i høye konsentrasjoner som kan konservere. De er i dag svært kostbare å fremstille, og derfor lite brukt. Andre syntetiske alternativer til parabener krever høyere doser, som er mer allergifremkallende enn parabener. De anses som mindre trygge og dårlig dokumenterte, og anbefales derfor ikke av Mattilsynet.
Parabener har relativt lav toksisitet og lite irriterende, allergifremkallende egenskaper. De gir ikke vond lukt, farge- eller konsistensendringer, og er vannløselige så de vaskes lett av huden. Den lille mengden som kan penetrere inn i huden brytes raskt ned i mennesker.
Det er flere typer parabener. Butylparaben har de beste antimikrobielle egenskapene, men blir minst brukt på grunn av lav vannløselighet. Det mest vannløselige paraben, metylparaben, er mest brukt. Dernest kommer ethyl-, propyl- og butylgrupper. Det er begrensinger for hvor mye parabener man kan bruke, som regnes trygg for voksne og barn. Maksdosen er 0,4 prosent ved bruk av en type paraben, og 0,8 prosent om man bruker flere.

Ikke kreftfremkallende
Enkelte miljøorganisasjoner og flere medier har skapt mye usikkerhet om at parabener påvirker brystkreft og forstyrrer hormonproduksjonen. Forskning har vist at enkelte parabener kan ha østrogenlignende effekt i cellekulturer og i dyreforsøk. Folkehelseinstituttet foretok en vurdering av helserisikoen på oppdrag fra Mattilsynet. De vurderte forskningsresultater med høye doser på dyr og faktisk bruk av parabener i kosmetikk. Konklusjonen er at dagens bruk av parabener er trygg både for barn og voksne.
Det negative ved parabener er at de er syntetiske, noe som gjør at man kan få kontaktallergi. Det kan skje, men er svært sjelden. Det verste som kan skje, er at man får en allergisk reaksjon og må bruke produkter uten parabener en stund.
Diskusjonen om hvorvidt parabener kan påvirke kreft er avsluttet på statlig nivå og i kosmetikkbransjen. EUs vitenskapskomité for kosmetikk har offentliggjort at det er ingen sammenheng mellom kreft og parabener. De angir alle parabener som ikke-kreftfremkallende.

Lite hormonforstyrrende
En pågående diskusjon er om parabener kan virke hormonforstyrrende. Studier viser at methyl- og ethylparabener ikke virker hormonforstyrrende, og regnes derfor som trygge. Ekspertene strides enda om hvorvidt propyl- og butylparabener har slik virkning, selv om forskning på dyr viser at de har svært liten effekt.
- Usikkerheten rundt dette har bidratt til at industrien har begynt å produsere produkter med andre konserveringsmidler. Disse kjenner vi ikke til, og vi vet kan være verre og gir flere uønskede bivirkninger enn parabener, sier Hilde
Studier på kvinnelige mus og rotter viser at injeksjoner av høyere doser parabener har en bitteliten påvirkning på østrogenproduksjonen. Men effekten var bare en hundretusendel mindre enn å ta en p-pille. Derfor har EU bekreftet at alle parabener er trygge for kvinner, som jo bruker mest kosmetikk.
Samme type studier på mannlige mus og rotter påviste ingen effekt på methyl- og ethylparabener. Propyl- og butylparabener viste en liten effekt på sædproduksjonen. Det er vanskelig å sammenligne hvor mye parabener et menneske skal ha for at det skal tilsvare det dyrene fikk, siden lite av det man påfører huden penetrerer inn i kroppen.
- Jeg har gravd og gravd for å finne ut hvor mye et menneske må ha da. Til slutt fikk jeg det skriftlig fra Mattilsynet. Det tilsvarer at mennesker må bruke 75 prosent butylparaben i alle hudprodukter de bruker hver eneste dag. Da får de tilsvarende mengde som dyrene fikk, sier Hilde, og minner om at makskonsentrasjonen er på 0,4 til 0,8 prosent.
En ny dansk forskningsstudie med parabener påført hud på menn over to uker viste ingen hormonell påvirkning. Men EU ønsker lengre studier. De ønsker en revurdering av makskonsentrasjonen på probyl- og butylparabener, men det er ikke snakk om forbud. Det er stor sannsynlighet for at dagens bruk av parabener i kosmetikk blir klarert som helt trygge.

Økologisk og naturlig kosmetikk
I den grønne bølgen har det vært mye fokus på hva som er «farlig» for liv, helse og miljø, men lite fokus på hva som er bra. Økologiske produkter er i vinden, men vi vet ikke helt hvorfor vi bør kjøpe dem, annet enn at vi kjøper oss god samvittighet – tror vi.
Flere reklamerer med ord som naturlig eller organisk hudpleie. Faktum er at det finnes ingen internasjonale regler for klassifisering av økologisk, organisk eller naturlig hudpleie. Det betyr at produsenter kan påstå både det ene og det andre om sine produkter. Alle kan lage sine egne definisjoner, med unntak av landene som har egne regelverk.
Debio er en kontrollinstans for økologisk produksjon, og er godkjenningsmerket for alt som er økologisk produsert i Norge. De har ingen regler for hudpleie og kosmetikk, og konsentrerer seg mest om jordbruk og mat. Det samme gjelder Økologisk landslag (Oikos). Derfor kan norsk kosmetikk gå ut for å være økologisk og naturlig uten å være sertifisert.
I Norge er det kun tillatt å bruke ordet økologisk og bio-dynamisk om økologisk landbruk og produkter som er sertifisert av Debio. Begrepet organisk skal ikke brukes om produkter, selv om dette er et begrep som brukes om økologiske produkter i England. Det er for å unngå forvirring, siden vi bruker begrepet organisk kjemi om kjemiske forbindelser som inneholder karbon. Dette er noe helt annet enn det som er økologisk.

Regelverket i Europa
England og Frankrike er de eneste landene i Europa som har regelverk for økologisk hudpleie. Den franske organisasjonen Ecocert sertifiserer økologisk landbruk, tekstiler, mat og kosmetikk. Målet deres er som alle andre økologiske organisasjoner – å fremme økologisk landbruk. Generelt sett er det lite fokus på hva som er bra for huden.
Ecocert i Frankrike bruker to typer merker for økologisk kosmetikk. Begrepene naturlig og økologisk hudpleie benyttes om det samme. De innebærer at produktet er basert på kun 5 prosent økologisk dyrkede ingredienser og 50 prosent planteingredienser. Det andre merket er organisk, som benyttes på produkter som har 95 prosent planteingredienser og er 10 prosent økologisk fremstilt.
Ecocert regner vann og alkohol som naturlig og økologisk, men tillater mye bruk av uttørrende alkohol – etanol. Animalske ingredienser som lanolin aksepteres. De aksepterer ikke parabener, mineraloljer, silikon, syntetisk parfyme og fargestoffer. Ecocert aksepterer syntetiske konserveringsmidler, som er mindre dokumenterte og trygge enn parabenene.
I England blir økologisk kosmetikk sertifisert av «Soil Association». De har lignende regler som Ecocert, men har mer fokus på miljøvennlig emballasje enn på hva som er bra for huden.
«Naturkosmetikk» (BDIH) er Tysklands sertifiseringsorgan for økologisk kosmetikk. De tillater også mye bruk av alkohol og alternative syntetiske konserveringsmidler. Det er lite avanserte ingredienser som skal forbedre huden, og få planteingredienser.
Flere steder brukes begrepene grønt, organisk og økologisk både om det som er naturlig og det som er miljøvennlig. Økologisk kosmetikk trenger ikke være de mest plantebaserte eller økologiske produktene. Selv om noe er miljøvennlig, behøver det ikke være naturlig.

Alt naturlig er ikke bra
Studerer du varedeklarasjonen på alle kremene i skapet ditt, kan du bli litt susete i hodet: tylenalkohol, stearic acid, petrolatum og så videre. Man får i alle fall ikke inntrykk av at stoffene er naturlige. Men noen av dem er mer naturlige enn vi tror.
Vi skiller mellom syntetiske og naturlige ingredienser. Av de syntetiske finnes det flere stoffer som er naturlige, men som er syntetisk produsert. Ett eksempel er E-vitamin eller tokoferoler og andre vitaminer.
- Noen ganger er det bedre å produsere et stoff syntetisk, for da vet man at det er 100 prosent rent. Da er det helt identisk med det naturlige stoffet, forklarer Hilde Midthjell. Med syntetisk fremstilling av naturlige stoffer har man kontroll over alt stoffet inneholder og bivirkningene det kan gi.
Naturlige stoffer er inndelt i biologisk eller levende organismer, som dyr og planter, og alt ikke-levende materiale, som jorda, mineraler og metaller. Under det naturlige ligger både positive og negative ingredienser. Alle animalske ingredienser og mineraler er naturlige, og noen av disse ønsker vi ikke få i oss. Til og med sprit og tungmetaller som kvikksølv er naturlig.
- Man kan ikke bare dytte fersken i en krem og så får man ferskenhud. Det er avhengig av sammensetningen, og det krever kompetanse og forskning, sier Hilde. Siden alt grønt, naturlig og rent er blitt en trend, blir vi ofte lurt av at noen dytter et plantestoff i en krem.
Kvaliteten og effekten av kosmetikk beror på valg av aktive og ikke-aktive ingredienser, kombinasjonen av disse, konsentrasjonen, tilpasning til spesielle hudtyper og behov, samt forskningen rundt produktet. Den totale sammensetningen av ingredienser er avgjørende. Dette er noe «den grønne bølgen» er lite opptatt av.

Internasjonal standard?
Konklusjonen er dagens bruk av parabener i kosmetikk regnes som trygg, og er verken kreftfremkallende eller hormonforstyrrende på mennesker. Alternative syntetiske konserveringsmidler frarådes.
Hudpleie og kosmetikk som påstår de er organiske, naturlige, rene eller økologiske, trenger ikke være så bra som de påstår. Mangel på norske og internasjonale standarder, gjør at produsentene og leverandørene kan lage sine egne definisjoner. Regelverket i Tyskland, England og Frankrike samsvarer heller ikke, og det er mye som skurrer og ikke stemmer i forhold til hva forskningen sier og hva som virkelig er bra for oss.
Det finnes fortsatt ikke et internasjonalt rammeverk for økologisk kosmetikk, men International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) vurderer å lage det. Dette er en paraplyorganisasjon for økologiske organisasjoner i hele verden. De jobber for mer ensartede regler og merking av økologiske produkter. Frem til da er det opp til den enkelte hvem de ønsker å stole på.

Hvordan finne god kosmetikk
Skal du sikre deg effektiv og trygg hudpleie, er det lurt å få litt kunnskap først. God hudpleie avhenger av mye mer enn at de har høy konsentrasjon av naturlige plantestoffer. 

Vil du ha mild og effektiv hudpleie, avhenger det av valg av aktive og ikke-aktive ingredienser, kombinasjonen av disse og hvor konsentrerte de er. Det beror også på om ingrediensene er tilpasset hudtypen og hudpleiebehovet.
- Den totale sammensetningen av ingredienser er avgjørende, sier fagsjef Hilde Midthjell i kosmetikkleverandøren Dermanor. Hun er gründer for firmaet, som i dag Norges ledende leverandør til hudpleiesalonger og Spa. I 2004 ble hun kåret til Årets Forretningskvinne.

Bra med plantestoffer
En viktig grunn til at plantestoffer er bra i kosmetikk, er at vi har lang erfaring med dem. Planter er det eneste vi har brukt som mat og medisin fra menneskets opprinnelse. Vi vet at kroppen aksepterer de fleste plantestoffer, siden planter og mennesker består av samme typer molekyler.
Syntetiske ingredienser har vi derimot svært kort erfaring med. Den første syntetiske ingrediensen kom for rundt 100 år siden. Derfor har vi et svært begrenset utvalg av aktive syntetiske ingredienser.
- Hvis du skal få en god effekt på huden, kommer du bare til et visst nivå med syntetiske stoffer. Det finnes ikke så mange gode syntetiske ingredienser for å balansere, hele, roe og motvirke rynker. Man kan få mye bedre og bredere effekter ved å velge plantebaserte ingredienser, sier fagsjefen.
Kvaliteten av et produkt avhenger av riktig valg av plantestoffer ut fra effekten man ønsker. Det avhenger av gode råvarer og riktige fremstillingsmetoder, samt riktige konsentrasjoner og sammensetning. Dette krever både kompetanse, erfaring og forskning, som tilsier at produktet er kostbart å fremstille.
Vær oppmerksom på at mange naturlige ingredienser navngis med kjemiske navn. Derfor ser de syntetiske ut, men de kan være naturlige. For eksempel navngis kamille-ekstrakt med alpha-bisabolol og E-vitamin står som tocopherol.
Slike stoffer er fremstilt planteteknologisk, som er det «siste» innen kosmetisk kjemi. Dette er metoder for fremstilling og bearbeiding av naturlige stoffer. Med slik kjemi skapes nye og mer effektive stoffer, som fortsatt er naturlige.

Makeup, hud- og hårpleie
Dermanor er leverandør for kosmetikkseriene I.D. bareMinerals, Decléor, René Furterer, Matis, MD Formulations, Carita og Priori. De fleste av produktene i disse seriene, spesielt fra de tre førstnevnte, er basert på 100 prosent plantestoffer og kunne vært økologiske.
- Ingen av disse har valgt å sertifisere seg som økologiske, fordi det ikke finnes noe norsk regelverk for det. Det ville virket useriøst dersom de valgte å gjøre det, synes Hilde. 
I.D. bareMinerals er naturlig sminke med helt rene, mineralbaserte foundations, skygger, leppestifter og rouge. Dersom denne serien var sertifisert, ville den vært 100 prosent økologisk.
Decléor er naturlig hudpleie med svært høye konsentrasjoner av aktive planteingredienser og aromatiske planteessenser. Generelt sett er de mer plantebaserte, mer hudvennlige og mer effektive enn produkter definert som økologiske.
René Furterer er en hår- og hodebunnsserie basert på planter og aromaterapi. Også her er det høye konsentrasjoner av effektive planteingredienser, og mange av produktene ville vært regnet som økologiske dersom de ble sertifisert. Aberet med Dermanors kosmetikk er at det er kostbart å bruke så mye planteingredienser i kosmetikk. Les mer her: www.dermanor.no.