Veien til bærekraftig HELSEFRIHET kan stoppes av FN

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Norske myndigheter og EU arbeider for å innføre nye regler om mat og kosttilskudd, som trolig vil begrense valgfriheten som omhandler vår egen helse. Bør vi ha frihet til å velge den behandlingen og de kosttilskuddene vi ønsker selv i Norge, så lenge de er trygge og virker? Eller er det andre som bør bestemme dette for oss?

European Food Safety Authority (EFSA) og FN-organet Codex Alimentarius jobber for å begrense omsetningen av naturlige vitaminer og mineraler. Har du aldri hørt om Codex før, er det ikke så rart, for mediene skriver nesten ingenting om det.
Codex Alimentarius er et FN-organ som ble opprettet av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) i 1963. Her lages matstandarder og retningslinjer for salg og omsetning av mat og kosttilskudd. Deres uttalte hovedformål er å beskytte forbrukernes helse og sikre rettferdig handelspraksis i matindustrien.
Dette høres vel og bra ut, spesielt hvis det betyr økt sikkerhet og økt fokus på hvilke kosttilskudd og behandlingsformer som virkelig er effektive. Men ifølge organisasjonene Fritt Helsevalg og den britiske Alliance for Natural Health har Codex en negativ og pengestyrt agenda. De tror Codex representerer direkte trusler mot vår helse og frihet. Utfordringen er at Codex blir styrt av handelsinteresser gjennom WHO og FDO – ikke av offentlige helseinteresser eller organer for forbrukerbeskyttelse.

Har vi reell valgfrihet? 
Allerede i dag er Norge et av verdens mest restriktive land når det gjelder tillatte doser, utvalg og omsetning av kosttilskudd og naturmedisin. Ofte får vi ikke den fulle og hele sannheten om gunstige virkninger av naturmidler, mineraler, vitaminer og urtemedisin. Dette skyldes delvis mangel på kunnskap, penger og vitenskapelige studier.
– Produkter tas ut av markedet når det viser seg at de virker. Helsekostbransjen er sannsynligvis den eneste bransjen i Norge som ikke har lov til å fortelle sannheten om sine produkter, sier Børge Eliassen i Fritt Helsevalg (FHV). Han jobber idealistisk og frivillig for at alle i Norge skal få fri tilgang til de ufarlige og helsefremmende naturmidler vi selv ønsker.
Fritt Helsevalg er en uavhengig organisasjon som jobber for å fri oss fra et byråkrati som hindrer oss i å ta ansvar for egen helse. Organisasjonens fokus ligger på naturmidler, men den har ingen finansielle bånd verken til helsekostbransjen eller staten.
– Norge er omtrent best i klassen til bare å nikke og ta imot direktiver fra EU, selv om vi ikke er medlemmer. Helsemyndighetene i Norge er positive og tilpasser seg retningslinjer utenfra. Har vi egentlig reell helsefrihet?
– Vi ligger i dvale og tror at vi har frihet. Helsefrihet betyr også offentlig opplysning om hvordan vi begrenser det skadelige og får fri tilgang til det naturlige. Vi må få bestemme over egen kropp når det gjelder å ta vare på helsen, sier Eliassen.
Helsefrihet betyr ifølge FHV at alternativ behandling er anerkjent innen helsevesenet, og at fagfolk i helsevesenet har god kunnskap om komplementær og alternativ medisin (KAM). Terapeuter skal ha fri tilgang til de naturmidlene de anser som best for sine klienter. Ikke minst mener FHV at helsefrihet betyr at vi har en rettferdig skatterefusjonsordning, også for KAM-behandlere. Det betyr også tilgang til all relevant informasjon om alt som kan påvirke vår helse – også om vaksinasjon, elektromagnetisk stråling, ernæring og GMO.

«Farlige kosttilskudd»
Norske aviser og tv-programmer har hatt en del saker om farlige kosttilskudd de siste to årene. Problemet er at tilskuddene som viste seg å være skadelige, og i noen tilfeller dødelige, var tilsatt ulovlige legemidler. Derfor skulle de ikke vært tillatt for salg i det hele tatt. Andre ganger har det vært snakk om syntetiske, ikke naturlige, kosttilskudd. Disse blir ikke anbefalt av naturterapeuter og helsekostleverandører fordi de blir dårlig opptatt av kroppen.
Innholdet i legemidler og naturmidler blir nøye undersøkt og dokumentert, slik at man kjenner effekten og mulige bivirkninger. Kosttilskudd har ikke så strenge regler, og spesielt i Norge er tilsynet av kosttilskudd langt mer tilfeldig enn man skulle tro. Selv om helsekostfirmaer har plikt til å registrere seg hos Mattilsynet, er det leverandørene og butikkene som har hovedansvaret for at produktene er trygge og dokumentasjonen er i orden. Mattilsynet gjennomfører bare inspeksjoner og stikkprøver av produktene.
Enkelte kosttilskudd som har vært til salgs i helsekostbutikker, har vært tilsatt ulovlige legemidler uten at det stod på pakningen. Et eksempel er Fortodol mot stive og ømme muskler. Dette skulle være et naturlig produkt med gurkemeie, men var ulovlig tilsatt legemiddelet nimesulid for å oppnå sterkere virkning. Nimesulid har vært knyttet til alvorlig leversvikt og tre dødsfall i Norge, Sverige og Danmark. Produktet er nå tatt ut av markedet.
Høsten 2006 gjennomførte Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk en undersøkelse av 82 typer kosttilskudd – blant annet piller som skulle øke potensen, være slankende eller virke oppkvikkende. De fant ut av tre av potensmidlene var tilsatt ulovlige legemidler. Tre av slankepillene var tilsant synefrin og koffein, som i kombinasjon kan være farlig for hjertesyke eller andre alvorlig syke. Et reseptbelagt sentralstimulerende middel ble påvist i et av de oppkvikkende tilskuddene.
Det er viktig å være oppmerksom på at enkelte naturmidler kan forsterke eller svekke effekten av legemidler. Går man på medisiner, anbefales det at man rådfører seg med lege før man begynner på et naturmiddel. De som bruker blodfortynnende medisiner, har transplantert organer eller bruker legemidler mot epilepsi, bør være spesielt forsiktige.

Farligere medisiner
Bivirkninger fra medisiner kan være den syvende viktigste dødsårsaken i Sverige, skrev Forskning.no i mars 2008. Problemet har vært underrapportert i Sverige og er enda mindre rapportert om i Norge.
I en studie i 2001 ble 1500 svenske dødfall gransket i detalj i tre tilfeldig utvalgte fylker. Forskere gjennomikk pasientenes journaler, dødsattester og eventuelle obduksjonsrapporter. De lette etter dødsfall der øvrige dødsårsaker var oppgitt, men hvor de mistenkte at dødsfallet skjedde som følge av medisinske bivirkninger. De «mistenkelige» dødsfallene ble vurdert på nytt av et annet team med farmasøyter og patologer. Til slutt ble det klart at tre prosent av de 1500 dødfallene skyldtes bivirkninger fra medisiner. Statistisk betyr dette at bivirkninger er den sjuende viktigste dødsårsaken i Sverige.
I Norge er det ukjent hvor mange som dør årlig på grunn av medisinske bivirkninger. Men fire av fem norske pasienter som er innlagt på sykehus, har minst ett legemiddelrelatert problem, viser en doktoravhandling av Hege Salvesen Blix ved Folkehelseinstituttet.

Naturlige kosttilskudd virker
En god trygghetskontroll er nødvendig for å sikre at kosttilskudd er naturlige og fri for skadelige og ulovlige legemidler. Men på grunn av avisenes skandaleoppslag og redselspropaganda skapes ofte et unyansert bilde. Så snart en negativ studie om kosttilskudd blir offentliggjort, blir det blåst opp i media.
Ofte bruker mediene misvisende referanser fra leger og andre eksperter, og ofte siteres kun en eneste kilde. I 2007 viste Dagbladet en liste over hvilke kosttilskudd som virker og ikke virker, hvor den eneste kilden var avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk. Det stod: «Flere store pasientundersøkelser har ikke vist noen gunstig virkning av vitamin A, C eller E. Tilskudd med forskjellige B-vitaminer (B6, folsyre) har heller ikke hatt noen sikker gunstig effekt.» Dette var snakk om syntetiske vitaminer som er kunstig fremstilt i laboratorier. Ingenting ble nevnt om de mange påvist gode effektene av naturlige vitaminer, som bare er høykonsentrert næring fra maten vi spiser.
Utallige studier viser positive effekter av naturlige kosttilskudd. En studie ved Creighton University om vitamin D og kreft ble publisert i 2007. 1179 friske, postmenstruelle kvinner fikk 1100 IE vitamin D3 og 1400–1500 mg kalsium daglig i fire år. I denne gruppen ble kreftrisikoen redusert med hele 60 prosent. Disse studiene hører vi sjelden om. Fritt Helsevalg forteller at Kreftforeningen og helse- og omsorgsministeren var lite interesserte i resultatene fra studien.
En studie ved University of California indikerer at folk som spiser mange naturlige kosttilskudd, er sunnere enn de fleste. Dette ble publisert i «The Nutrition Journal» 24. oktober 2007. Studien tok for seg 602 voksne som ikke tok tilskudd, 176 som tok et billig, syntetisk multivitamin, og 278 som tok et stort antall ulike kosttilskudd.
Resultatet var at risikoen for sykdom var mye lavere blant dem som spiste mange naturlige kosttilskudd, sammenliknet med dem som ikke tok noe eller spiste syntetiske kosttilskudd. Risikoen for diabetes var 73 prosent lavere, og for hjertesykdom 52 prosent lavere. Egenrapporteringer viste at hos 74 prosent var helsen god blant dem som tok tilskudd. Målbare resultater viste blant annet at denne gruppen hadde mye høyere nivå av det sunne HDL-kolesterolet, lavere blodtrykk og lavere triglyserid-nivå (ugunstig fettsyrenivå) i blodet.

Koker frosken sakte
Eksempler på dagens utvikling er at effektive naturmidler ikke er i fri omsetning – for eksempel Stevia. «Vitamin B17» eller amygdalin, som er omdiskutert om er et vitamin eller ikke, og som er påstått å være effektivt mot kreft, er forbudt å utskrive for andre enn privatpraktiserende leger.
– Endringer i lovverket om naturmidler blir innført sakte, og informasjonen om hva som skjer, har ikke nådd ut i mediene, sier Eliassen. Han sammenligner myndighetenes strategi med å koke en frosk sakte opp slik at den tilpasser seg vannet gradvis og dør. Lar man i stedet frosken hoppe direkte oppi det kokende vannet, gir man den en mulighet til å hoppe ut og overleve. Metaforen illustrerer hvordan Staten prøver å unngå protester, mener Børge. 
Konsekvensen av at norske myndigheter tilpasser seg nye internasjonale forskrifter, som Codex Alimentarius, kan bli mindre utvalg av effektive, gode og naturlige kosttilskudd i helsekostforretningene. Store produsenter innen legemiddelindustrien kan bli favorisert på bekostning av mindre helsekostprodusenter. Refusjonsordningen i helsevesenet gjelder kun legemidler og naturlegemider – ikke naturlige kosttilskudd. Godkjent helsepersonell får statlig støtte, mens naturterapeuter og satsning på egenomsorg blir nedprioritert. Menyen som myndighetene anbefaler, er ifølge Eliassen slik:
«Du kan drikke sprit og røyke så mye du ønsker, spise alt det sukkeret du vil ha, og vi tillater kreftfremkallende tilsetningsstoffer i matkjeden din. Men vi må beskytte deg fra konsentrert og effektiv næring, for det kan være farlig for deg!»

Vil endre legemiddelloven
De siste årene har flere virksomme naturmidler blitt klassifisert som legemidler. Dette gjelder blant annet melatonin, MSN, omega-3-fettsyrer i kapsler på tre gram eller mer, alle vitaminpiller i større doser enn tillatt, Q10 på minst 30 mg, johannesurt og alle aminosyrer unntatt proteinpulver.
Årsaken til dette ligger i legemiddelloven § 2: «Med legemidler forstås i denne lov stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom.»
– Hva er ikke et legemiddel etter denne definisjonen? Legemiddelloven bør sikre vår helsefrihet, ikke begrense den, mener Eliassen i FHV. Han foreslår et tillegg til loven: «Som legemiddel i henhold til denne lov unntas ethvert naturlig forekommende stoff (matvare, konsentrat eller uttrekk av planter eller dyr, vitamin, mineral, viltvoksende plante, naturlig legemidel i tradisjonell bruk, og lignende) som er vurdert å være ufarlige ved normal bruk.»
Legemiddelloven § 20 sier: «Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at en vare som ikke er et legemiddel, anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom sykdomssymptomer eller smerte eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.»
– For at naturlige kosttilskudd skal være fritt tilgjengelige, rimelige og allment brukt i preventivt helsestell, er det viktig at de aller fleste forblir regulert som mat – ikke som medisin. Å bestemme over sin egen kropp er en menneskerett. Da må vi vel få bestemme over vår egen mat også, spør Eliassen.

Overbeskyttende «nannykultur»
Alliance for Natural Health (ANH) er Fritt Helsevalgs søsterorganisasjon i England. Målet deres er bærekraftig helseomsorg ved hjelp av komplementær og alternativ medisin (KAM) spesielt for kronisk sykdom og forebygging. De er svært skeptiske til Codex.
– Det som skjer i Europa nå, er at alt vi gjør, blir regulert. Vi får en slags «nannykultur» med overbeskyttelse av alt. Tidligere var det ikke slik. I dag vokser barn opp i et overbeskyttet miljø i Europa. Forbrukerne blir overbeskyttet, sier Meleni Aldridge i ANH. Hun mener at denne beskyttelseskulturen sprer frykt, og at frykt gir oss følelsen av maktesløshet. ANH jobber mot denne kulturen, samtidig som de støtter god vitenskap og gode lover.
En del av ANHs kritikk mot Codex er at fokuset ligger på å beskytte oss mot det som er farlig og skadelig for oss, i stedet for å fokusere på hva som er bra for oss. For å teste vitaminer og mineraler vitenskapelig blir det bruk risikoanalyser. Opprinnelig ble disse utviklet for å teste miljøgifter og sprøytemidler.
– Myndighetene kan ikke beskytte mot idioti. Kosttilskudd er det sikreste du kan putte i munnen, så lenge du bruker hodet, sier Meleni. Dette kan både ANH og FHV skrive under på.
ANH har vært i møter med Europakommisjonen og representantskapet i Codex for å komme med innspill. Representantene fra ANH opplevde å bli møtt med en arrogant holdning og mangel på kunnskap om naturmidler og kosttilskudd. Den indiske regjeringen er heller ikke imponert over hva Europakommisjonen har gjort.
– Det er arrogant å bannlyse et annet lands tradisjoner som har eksistert i 5000 år, som ayurveda og tradisjonell kinesisk medisin, mener Meleni i ANH. Tradisjonelle kinesiske naturmedisiner blir nå regnet som legemidler, selv om de er basert på mat.

Skap et nytt paradigme
I USA blir loven om kosttilskudd (DSHEA) stadig angrepet av myndighetene og legemiddelindustrien. Alternative kreftbehandlinger er forbudt, og bøker om Stevia blir brent. Grunnholdningen både i USA og i europeiske regjeringer er at de tilpasser seg altfor mye til EU og internasjonale regelverk, mener Robert Verkerk i ANH.
– Stopp krigen mellom ortodoks og alternativ medisin. Skap et nytt paradigme med bærekraftig helseomsorg. Handle lokalt, men tenk globalt – ikke motsatt ved å prøve å påvirke Codex direkte. Påvirk politikere og regjeringen deres, oppfordrer Verkerk.
En del store stjerner i USA har vært med på protestkampanjer mot Codex. En av dem er Mel Gibson, som spilte i en kampanjefilm fra 1994 da amerikanerne arbeidet for å få sin helsefrihetslov. I filmen løper sterke politistyrker etter Mel Gibson fordi de han har en boks med piller. På slutten ser vi at pillene bare er en uskyldig boks med vitamin C. I teksten står det at den amerikanske regjeringen vurderer å klassifisere de fleste vitaminer og kosttilskudd som «drugs». Dermed blir de kategorisert på samme måte som legemidler og narkotika. Filmen oppfordret folk til å skrive brev til sine lokale kongresser.

Hva skjer med Codex?
Et falskt rykte som florerer på Internett, er at Codex vil forby en rekke kosttilskudd fra 31. desember 2009. Datoen viser til slutten av en overgangsfase for EUs kosttilskuddsdirektiv. Fra 1. januar 2010 iverksettes et forbud mot alle vitaminer og mineraler som kosttilskudd som ikke er godkjent av direktivet.
Alle kosttilskudd som da har høyere doser enn tillatt, blir forbudt i fritt salg. Det er ikke Codex, men EU-direktivet som står for disse forbudene. Det samme direktivet vil trolig også begrense maksimumdoser for vitaminer og mineraler i 2010.
Innføring av de nye direktivene vil ikke føre til at urte-, vitamin- og mineraltilskudd kun vil være tilgjengelig på resept. Produkter som er i samsvar med Codex’ retningslinjer og trygge innenfor kategorien mat, som kosttilskudd, vil ikke bli klassifisert som medisin.
Oppsummert kan Codex sees som en mekanisme som tillater at strenge europeiske lover eksporteres inn i Codex. Her utformes internasjonale retningslinjer for resten av verden, siden Codex har over 170 medlemsland, inkludert Norge. Retningslinjene kan altså ikke begrense tilgjengeligheten av produkter direkte. Begrensningene oppstår kun når direktivene innføres som lover på nasjonalt eller regionalt plan.

Norge – en europeisk oase?
Verkerk og hans kollegaer i ANH og FHV påpeker at Norge står i en unik posisjon siden vi ikke er medlem av EU. Muligheten er imidlertid avhengig av at folk engasjerer seg.
– Norge kan i løpet av de tre neste årene bli en viktig oase for naturlige kosttilskudd, hvis mange nok protesterer. Ingen av oss har spurt om beskyttelse, og vi trenger mineraler og vitaminer. Plutselig er alt vi spiser, farlig og ikke tillatt å spise. Slik kan vi ikke ha det. Norge kan bli en europeisk oase for helsefrihet. Norge har politisk nærhet til sine politikere, og har dermed en unik mulighet, mener Meleni.
For at ikke Norge bare skal henge med på lasset og følge EUs direktiver, må flere engasjere seg. Ønsker du å bidra til å forhindre at naturlige kosttilskudd blir klassifisert som farlige, ulovlige eller som legemidler, er det nok smart å få litt mer kunnskap om hva som skjer med Codex. Ved å engasjere deg lokalt kan du bidra til å skape global bærekraftig helsefrihet og utvikling i fremtiden.  

Kilder:
www.codexalimentarius.net
www.fritthelsevalg.org
www.anhcampaign.co.uk

«Du kan drikke sprit og røyke så mye du ønsker, spise alt det sukkeret du vil ha, og vi tillater kreftfremkallende tilsetningsstoffer i maten. Men vi må beskytte deg fra konsentrert og effektiv næring, for det kan være farlig for deg!»

Børge Eliassen i Fritt Helsevalg

Organisasjoner for helsefrihet:
• Fritt Helsevalg (FHV) i Norge er en samlende organisasjon for helse- og rettighetsbevisste nordmenn. Mer om FHV: www.fritthelsevalg.com, e-post: info@fritthelsevalg.org.
• Alliance for Natural Health (ANH) er søsterorganisasjonen til FHV. Dette er en europeisk organisasjon med base i London. For mer informasjon, se: www.anhcampaign.org. Her kan du skrive under på en kampanje for bærekraftig helsefrihet. E-post: mel@anhcampaign.org.
• The National Health Federation er en internasjonal ideell organisasjon. Se mer her: www.thenhf.com.

Fakta om Codex
• Er et internasjonalt, mellomstatlig organ som ble startet av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1963. 
• Verdens fremste internasjonale organ for retningslinjer innen global mathandel.
• Hovedoppgaven er å regulere handel av matvarer og kosttilskudd, sette standarder og retningslinjer angående mat, matproduksjon og matsikkerhet i alle medlems-
landene.
• Basert på ideer om rettferdig global handel og forbrukerbeskyttelse. Det uttalte mål både fra EU og Codex er forenkling av handel over landegrensene og en
høy grad av forbrukerbeskyttelse.
• Codex’ retningslinje for vitaminer og mineraler i kosttilskudd speiles i EUs
kosttilskuddsdirektiv. Norge har ingen plikt til å følge dette direktivet.
• De over 170 medlemslandene i Codex oppfordres på det sterkeste å innføre
retningslinjer og standarder fra Codex i egen nasjonal eller regional lovgivning. Dette gjelder ikke bare regler om naturlig helse, men også på tvers av matkjeden.