Lærer opp voksne på ForeldreSkolen: Bli bedre foreldre – ta barna på alvor!

Tekst: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no 
Foto: Odin Roll-Hansen og Elisabeth Hægeland

Mange av problemene som voksne sliter med, er knyttet til lav eller manglende selvfølelse. Ofte ble man ikke sett i barndommen, eller man fikk ikke bekreftelse av foreldre og andre voksne. Hva vil det si å bli bekreftet, sett og hørt? Og hva blir konsekvensen når barnet ikke opplever å bli sett?

Menneskeverdet, ideen om at alle mennesker har like stor verdi, var utgangspunktet da Sara Eline Eide startet ForeldreSkolen. Her kan foreldre og andre voksne fra forskjellige bakgrunner få veiledning om hvordan de forholder seg til barn på en bærekraftig måte.
Sara Eline er utdannet InnerLifeTerapeut ved ArunA-Akademiet i Oslo. Da hun jobbet som terapeut, opplevde hun at uansett hva klientene slet med, kunne problemene nesten alltid sees i lys av manglende selvfølelse. Ofte hadde det sammenheng med opplevelsen av ikke å ha blitt verdsatt som barn.
– Jeg tror det finnes veldig mye lav selvfølelse blant voksne. Uavhengig av om man oppsøker terapi for det eller ikke, kan de færreste si: «Jeg har verdi i kraft av å være den jeg er, og i kraft av å være menneske», sier Sara. 
Visjonen bak ForeldreSkolen er at flere mennesker skal få bevare sitt menneskeverd og sin egenverdi for å skape et bedre samfunn basert på forståelse og gjensidig respekt. Teorien bygger blant annet på at vår opplevelse av egenverdi og selvfølelse i voksen alder blir dannet i barndommen.
– Nettopp derfor er foreldrerollen så viktig å ta på alvor. Foreldrerollen er spennende, utfordrende og livgivende, mener Sara Eline.

Forventninger til foreldre
Mange foreldre opplever at andre mener mye om hvordan de skal oppdra og behandle barna sine. De fleste har meninger om hva «god barneoppdragelse» er. Foreldre får ofte råd og meninger uten at de ber om det selv.
Gjennom sin egen erfaring som småbarnsmor merket Sara Eline denne konflikten mellom det hun selv opplevde at barnet trengte, og andres meninger og forventninger. Utfordringen var å stole på sin egen intuisjon og våge å følge egne tanker og verdier.
– Som foreldre møter vi alle på utfordringer som vi kan trenge hjelp og veiledning til å håndtere. Og noen ganger trenger vi å få sett ting utenfra. Da er det viktig at veiledningen skjer på foreldrenes premisser, og at foreldrene selv uttrykker at de ønsker det, sier Sara Eline.
ForeldreSkolen ønsker å inspirere foreldre til å våge å snakke om foreldrerollen og de utfordringene det byr på å være foreldre.

Individet møter kulturen
Et hovedtema for ForeldreSkolen er å bli bevisst på og forene to sider av det å være menneske. På den ene siden er vi født som individer med en intensjon eller retning. På den andre siden skal vi ta del i en kultur og tilpasse oss den.
Foreldrenes oppgave er å se og bekrefte barnet som et individ, og å bringe barnet ut i kulturen og det sosiale rommet uten at det mister seg selv. Det mange gjør i stedet, er å legge mye vekt på at barnet skal fungere sosialt, og tenker sosial tilpasning nesten helt fra de er nyfødte.
– Vi er så redde for at barnet ikke skal tilpasse seg det kulturelle, at vi glemmer å se hvem barnet er. Vi glemmer menneskeverdet, sier Sara Eline.
Et vanlig spørsmål fra foreldre er: Blir ikke barna rare og usosiale hvis man legger mer vekt på det individuelle? Blir ikke barna egoistiske?
– Hvis det enkelte barn har fått dekket sine primære behov og har tryggheten i seg selv på at det har verdi som menneske, er min erfaring at disse barna er mer empatiske. De trenger ikke å kjempe om oppmerksomhet for å føle seg sett. På den måten ser de lettere andre og gjenkjenner seg selv i andre, sier Sara Eline. Det handler ikke om å bli egoistisk, men at barna lærer å bli bevisst på hvem de er, hvordan de tenker, føler, handler og reagerer på ting. For at barna skal lære dette, må foreldrene være bevisst på å lære det bort – gjennom seg selv.
Fokuset på ForeldreSkolen er å finne ut hvordan individet, med sine særegne kvaliteter og ressurser, kan gå hånd i hånd med det kulturelle.
– Når en konflikt oppstår, enten i en voksen, i et barn eller mellom en voksen og et barn, stammer det fra denne problematikken. Enten er vi redde for å miste oss selv som individer i fellesskapet, eller så er vi redde for å bli avvist av fellesskapet, mener Sara Eline.
– Et barn er livredd for å bli avvist av sine omsorgspersoner, og vil heller velge å tilpasse seg og gi avkall på seg selv. Derfor trenger vi å være oppmerksomme på hvilken makt vi har som voksne, og ikke utnytte den til vår fordel gjennom straff og trusler. Det er her vi kommer til terapi som voksne, når vi opplever at smerten over å ha gitt så mye avkall på oss selv fører til at det begynner å gå utover vår livskvalitet, forklarer Sara Eline.

Nøkkelen til menneskeverd
For at barnet skal føle seg verdifullt og ha god selvfølelse, må voksne personer bekrefte barnets indre. Ifølge ForeldreSkolen er det slik vi skaper menneskeverd. Det handler om å ta barn på alvor, virkelig se dem og respektere dem for den de er.
– Barnet er født med seg selv, sin individualitet, sine kvaliteter og ressurser. Men barnet er ikke født med selve erfaringen og bekreftelsen av hvem han eller hun er. Måten jeg kan bekrefte det på, er å leve meg inn i barnet og å respondere på barnets signaler, utdyper hun. Som voksne må vi lære opp barna til å ta ansvar for seg selv. Barnet kan lære dette ved å være med på å velge, slik at det opplever å ha medbestemmelse i sitt liv.
En misforståelse som ofte oppstår når Sara Eline snakker om å ta barnet på alvor og å la barnet ha medbestemmelse, er: Skal barnet få bestemme alt, da?
– Selvsagt skal man ikke gi barnet alt det ønsker seg, eller la barnet styre det hele. Det er viktig at de voksne setter rammene for hva barnet har lov til, og hva barnet kan være med på å bestemme, sier hun. Man kan gi barnet valgmuligheter ut ifra alder. Naturligvis vil en ettåring få færre valgmuligheter enn en åtteåring. Poenget er at barn får bestemme i forhold til kapasiteten de faktisk har.

Bekrefter følelser
– Blir et barn veldig sta og går i opposisjon, har det ofte å gjøre med at barnet ikke føler det blir tatt ordentlig på alvor. Når barn reagerer med såkalt uønsket atferd, er det fordi de føler at deres integritet har blitt tråkket på. Da må den voksne prøve å finne ut hva som har skjedd som gjør at barnet opplever det slik, forklarer Sara Eline.
Man kan stille seg spørsmål som: Er det en måte jeg har sagt ting på? Er det noe jeg har bestemt som går imot barnets opplevelse? Er det en følelse jeg ikke har tatt på alvor? Ofte handler det om at voksne ikke tåler egne følelser som vekkes gjennom barnets adferd. Ta eksempelet med et barn som maser i butikken. Hvis du som voksen bestemmer at du ikke vil kjøpe godteri, må du stå inne for det. Om barnet maser mye og blir veldig sint og sur, så er det greit å la barnet være sint og sur.
– Da kan jeg si: «Jeg ser at du blir kjempesint og sur fordi du ikke får det du har lyst på, men jeg vil ikke det akkurat nå.» Dermed lærer de at sånn er det bare. Man er ikke slem da, for i andre sammenhenger gir du barnet noe. Hvis barn opplever at du imøtekommer deres grunnleggende følelsesmessige behov, og ikke alt de ønsker seg av ting og godteri, så er min erfaring at barn respekterer det når du sier nei, sier Sara Eline. Forskjellen er at du bekrefter barnets følelser i stedet for å avvise, ignorere eller manipulere dem.

Oppdra barn innenfra og ut
Filosofien bak ForeldreSkolen er å inspirere foreldre til å oppdra barn innenfra og ut, istedenfor å oppdra dem ovenfra og ned. Hensikten med foredrag, kurs og veiledning i regi av ForeldreSkolen er å jobbe med metoder for å få frem barnets indre kvaliteter og egenskaper og å hente frem barnets individualitet. I tillegg jobbes det med konfliktene som oppstår i spenningsfeltet mellom individ og kultur.
– Tid, rom og tålmodighet er den største gaven vi kan gi våre barn, slår Sara Eline fast. Det handler om å ha tid til å se dem, å gi dem rom til å være den de er, og å ha tålmodighet med det de gjør og uttrykker.
– Når barnet uttrykker sinne, gråt eller andre følelser, er det kjempeviktig at en voksen bekrefter og gir rom for disse følelsene. Det verste voksne kan gjøre, er å avvise eller gi uttrykk for at barnet ikke skulle hatt den følelsen. Si heller: «Ja, nå ser jeg at du er sint, og det forstår jeg. Hva er du sint for? Hva kan jeg hjelpe deg med?», fortsetter Sara Eline. Slik skaper du en åpen dialog fremfor å skape konflikt med barnet.
– Klart at det er utfordringer hele tiden. Selv om jeg opplever å ha en verdifull og likeverdig relasjon til datteren min, betyr ikke det at vi ikke krangler, er uenige eller sinte på hverandre. Men vi tåler det, sier Sara Eline. Mange voksne tror de taper ansikt hvis de innrømmer at de tar feil. Sara tenker motsatt. Både hun og datteren kan innrømme at de kan ta feil og gjøre dumme ting innimellom.
– Hvordan skal barnet lære å innrømme når det tar feil, hvis ikke jeg gjør det selv? Barn lærer jo gjennom foreldrenes adferd, sier hun.

Barn er født fordomsfrie
Vi tenker at barna selv bestemmer hvordan de skal oppleve verden. Egentlig er det helt feil, ifølge ForeldreSkolen. Voksne overfører sine egne holdninger til barn, på godt og vondt, uten å tenke over det. Ingen barn er født med negative tanker.
Et barn kan se en mann med hullete bukse og si: «Han hadde hullete bukse!» Dette er fakta. Hvis en voksen da svarer: «Ja, den var stygg, han burde kjøpt seg ny bukse», så kommenterer han eller hun virkeligheten og bidrar til å skape fordommer hos barnet. Hvis den voksne personen derimot bekrefter barnets opplevelse og sier: «Ja, han hadde hullete bukse», uten å legge noe i det, så skapes verken en positiv eller en negativ tanke om det. Hvis du legger en verdi i det barnet ser, vil barnet skape den samme verdien.
Når et barn sier: «Han mannen er tykk!», så er det fakta. Barnet legger ikke noen verdi i det. Da kan du bare bekrefte: «Ja, han er tykk.» Egentlig er det ikke noe galt i det.
– Barnet bare undrer seg og observerer. Når vi legger verdi i barnets opplevelse, overfører vi våre verdinormer til barnet. En mulighet er å ta inn det barnet sier, og bekrefte barnets egen opplevelse, råder Sara Eline. Slik kan barnet danne sine egne tanker, uten å få de voksnes meninger og holdninger tredd over seg. Dette krever at de voksne er bevisste og observante.

Åpenhet ekstremt viktig
Noen foreldre tenker at de ikke bør snakke om egne følelser med barna. ForeldreSkolen lærer bort det stikk motsatte – at åpenhet med barn er ekstremt viktig.
Når du er sint eller lei deg, plukker barn det opp og spør om du er sint eller trist. Mange foreldre svarer da det motsatte – at de ikke er lei seg – og prøver å late som de er glade og blide. Men barnet oppfatter likevel at du er trist, så det oppstår en konflikt: «Hvem skal jeg tro på – meg selv eller mamma og pappa?» Lojaliteten ligger stort sett hos foreldrene, og siden barnet er avhengig av deres tillit, gir det slipp på seg selv. Barnet tror da at opplevelsen av mammas og pappas følelser er feil, og sitter igjen forvirret og usikker.
Da er det klokere å bekrefte overfor barnet: «Ja, nå er jeg faktisk lei meg, og det trenger jeg bare å være en liten stund før det går over.» Dermed anerkjenner du barnets empatiske følelse og godtar at barnet faktisk lever seg inn i det. Når du bekrefter at barnets oppfatning av et annet menneske stemmer, bidrar du til å skape trygghet og god selvfølelse i barnet. Barnet får en bekreftelse på sin oppfatning av verden.
– Ved å være åpen og ærlig overfor barna skaper vi gjensidig respekt. Det har jeg merket i forhold til datteren min. Ved å være åpen og ærlig overfor henne får jeg så mye respekt tilbake. Når barnet opplever at du er ærlig og ikke skjuler noe, så kan det spørre om alt og få ærlige svar. Da oppstår det tillit. Det er jo bare å tenke hvordan man selv ønsker en relasjon – får du tillit til noen som ikke er ærlige mot deg, og som prøver å manipulere eller «lure» deg, spør hun.

Skjuler følelser
En del foreldre skjuler og manipulerer følelser, særlig hvis barnet gråter eller er sint. Da kan de si: «Kom så skal du få en is! Vil du spille et spill? Se her, så skal du få se noe morsomt.» Noen bruker også trusler: «Hvis du ikke oppfører deg pent nå, får du ikke leke mer i dag.» Slik trekker man barnet bort fra sine følelser og seg selv, mener Sara Eline. Dermed lærer barna at de ikke har lov til å ha den følelsen de har, og det kan føre til at de begynner å skjule følelsen.
– Dette mønsteret gjentar vi som voksne. Vi søker trøst i det ytre for å skjule våre følelser. Vi orker ikke å kjenne på hvordan vi har det, for vi har lært at vi ikke har lov til å kjenne etter, sier Sara Eline. Når vi tror vi må skjule følelsene, mister vi tilgang til den vi egentlig er.
Hvis voksne tør å møte egne følelser og bekrefter barnets følelser, får barnet noe å speile seg i. Når barnet ser at voksne også har følelser, skjønner de at det er greit å ha følelser. Åpenhet rundt følelser lærer barn å håndtere sine egne følelser og gir dem evnen til å vise empati for andre.

Snakker ikke om grenser
En typisk utfordring foreldre har med barn, er hvor grensene skal settes. Hva skal vi tillate og ikke tillate? På ForeldreSkolen tenker man annerledes.
– Jeg snakker ikke så ofte om å sette grenser for barn. Når jeg er sammen med barn, tenker jeg ikke at jeg setter grenser, men forholder meg i stedet til barnet som et likeverdig menneske. Selvfølgelig er jeg autoriteten i forholdet fordi jeg er voksen og har mer erfaring, men jeg skal ikke være autoritær, sier Sara Eline.
– Likeverdighet er at jeg tar meg selv på alvor, og at jeg tar et annet menneske på alvor. Alle mennesker har like stor verdi uansett alder, rase, religion og kultur. Med visshet om at alle mennesker har lik verdi, ville vi relatert oss til hvert eneste menneske som en likeverdig partner.
Sara Eline presiserer derfor at det blir feil «å sette grenser» for andre, som om de er fremmede. Noe annet er å være klar på hva man ønsker og trives med, og sette rammer ut fra det.
En rød tråd Sara bruker i arbeidet som mor og samtaleterapeut med foreldre, er å spørre seg selv: Hvordan ville jeg likt å bli behandlet i denne situasjonen? Hvordan ville jeg likt at noen møtte meg i dette? Hvis datteren er sint, spør hun seg selv hvordan hun ville likt at noen andre behandlet henne.
Det er klart at Sara Eline har regler for sine barn, som regler for godteri og lekser. Da forklarer hun hvorfor hun har reglene, men i tillegg er datteren med på å bestemme hvordan reglene skal overholdes. Foreldrene kan for eksempel bestemme hvor mye godteri barnet får spise per uke, mens datteren får velge om hun vil få litt godteri hver dag eller mye på lørdag. Slik setter foreldrene en større ramme, og så får barnet bestemme innenfor den gitte rammen. Poenget er at barnet føler det er med på å bestemme i sitt eget liv. Mange foreldre er også redde for ikke å strekke til.
– Det handler ikke om å være perfekte foreldre, men å by på seg selv som voksen gjennom åpenhet og ærlighet og å skape en relasjon til barnet. Det handler om å våge å være menneske sammen med barnet.

Godt lederskap
ForeldreSkolen handler om å gjøre foreldre til gode ledere.
– En god leder skal ha med seg på laget menneskene han eller hun leder. En leder som ikke hører på de ansatte, er en dårlig leder. Det samme gjelder foreldre; foreldre som ikke hører på barna, utviser dårlig lederskap. Det handler om å se barnet og å ha kjærlighet til barnet som et individ som skal ut og frem og vise hvem hun eller han er, sier Sara Eline.
Alle foreldre vet inderlig godt at barn får frem alle sider i oss, på godt og vondt. De utfordrer oss på våre svakeste sider, og de frembringer vår kjærlighetsevne. Derfor mener Sara Eline det er så viktig å se på det å være foreldre som en utviklingsprosess og som noe verdifullt. Man er faktisk med på å skape en samfunnsborger som skal være et menneske i mange relasjoner senere.



ForeldreSkolen:
•  Ledes av tobarnsmor og InnerLifeTerapeut Sara Eline Eide i samarbeid med Lisbeth Lind, hovedlærer og gründer av ArunA-Akademiet.
•  Tilbyr foredrag og kurs i tillegg til samtaler med veiledning for foreldre, foresatte, barnehageansatte og lærere.
•  Mer informasjon finner du her: www.foreldreskolen.org
•  For kurspåmelding eller ytterligere informasjon, kontakt Sara Eline Eide på telefon 928 00 956 eller e-post info@foreldreskolen.org.

Les om erfaringer ved med ForeldreSkolen her

«Tid, rom og tålmodighet er den største gaven vi kan gi våre barn.»
Sara Eline Eide, foreldreterapeut

«Å være foreldre handler om å våge å være menneske sammen med barnet.»
Sara Eline Eide, foreldreterapeut