Biodynamisk psykoterapi: Samspill mellom kropp og psyke

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Jo høyere tarmlyd, jo bedre – det er et av prinsippene innen biodynamisk massasje. Lydene er et tegn på at kroppen er i ferd med å forløse gamle spenninger, noe som er sentralt innen den biodynamiske psykoterapien som helhet.

Biodynamisk psykoterapi er en kroppsorientert terapiform som går i dybden på samspillet mellom kropp og psyke. Terapiformen bygger på biologisk og psykologisk teori samt troen på mennesket som en helhet bestående av kropp, sjel og ånd.
Metoden springer ut fra psykomotorisk fysioterapi og tradisjonell vegetoterapi eller kroppsorientert psykoterapi. Den består av massasje, vegetoterapi og psykoterapi, og innebærer teorier om hvordan vi kan fordøye og rense ut gamle følelser og opplevelser.
Hensikten er å gjenopprette kroppens iboende egenskap til å lege seg selv, fysisk og psykisk. Et annet formål er å bli kjent med sin grunnleggende essens og få hjelp til å komme tilbake til den opprinnelige livskraften og personligheten man er ment å leve med.
Uttrykket «biodynamisk» viser til konseptet om livsenergiens naturlige og spontane strøm.
«Bios» betyr liv, og «dynamisk» betyr bevegelse. Livsenergien er kraften som beveger oss, og som gjør oss levende på alle nivåer – fysisk, mentalt, emosjonelt og spirituelt.

Gründeren Gerda Boyesen
Biodynamisk massasje og psykoterapi er grunnlagt av den norske psykologen og fysioterapeuten Gerda Boyesen. Hun ble født i Bergen i Norge i 1922, og utviklet terapiformen i løpet av 1960-tallet.
Boyesen fullførte sin utdannelse som psykolog i 1947, samtidig som hun gikk i terapi hos Ola Raknes. Han var en av elevene til den kjente psykoterapeuten Willhelm Reich, som utformet vegetoterapien. Denne går ut på at følelser lagres i kroppen og påvirker fysikken. «Vegetativ» refererer til de musklene og organene som er ubevisste. Innvollene er vegetative organer – de jobber for oss mens vi ikke er bevisste om det. Det vegetative systemet og psykologiske prosesser samspiller tett i mennesket.
Terapitimene med Raknes økte Gerdas interesse for fysiske prosesser, og gjorde at hun begynte å studere fysioterapi. Senere studerte hun psykomotorisk fysioterapi, selv om hun fortsatte å jobbe som psykolog. Hennes psykologikollegaer mente hun gikk under sin stand da hun begynte å studere dette. Men Gerda skjønte at kropp og psyke henger så tett sammen at hun måtte forstå samspillet mellom dem for å kunne hjelpe sine klienter.
Gjennom møtet med klienter kom hun frem at det strømmer en livskraft eller bioenergi gjennom mennesket. Når livskraften flyter fritt, fremmer den vårt velvære samt kroppens og psykens evne til selvhelbredelse.
Fra 1960 til 1968 arbeidet Gerda på forskjellige psykiatriske institusjoner, som Vinderen, Dikemark og Lien. Hun arbeidet som psykoterapeut og psykologisk rådgiver. Samtidig hadde hun sin egen praksis hvor hun kombinerte psykoterapi, vegetoterapi og massasje.
Men Gerda fikk ikke gehør for sine teorier i Norge. Derfor dro hun til London for å starte sin egen praksis i 1968. To år senere åpnet hun Gerda Boyesens Centre for Biodynamic Psychology and Psychotherapy. I dag heter skolen London School of Biodynamic Psychotherapy (LSBP).

Unik i Norge
– Gerda Boyesen var en veldig spesiell og flott dame. Jeg hadde god kontakt med henne og var veldig nær henne, sier Line Denneche. Så vidt vi vet, er hun Norges eneste biodynamiske psykoterapeut per dags dato.
Egentlig var det en tilfeldighet at hun begynte å studere dette. Hun kom over det mens hun bodde i Norge og skulle på besøk til en god venninne i Frankrike. Den eneste muligheten de hadde for å treffes, var da venninnen skulle på et introduksjonskurs i biodynamisk psykoterapi i London, og Line ble med som gjest. Dette er 15 år siden nå, og Line var bare 21 år.
– Livet mitt forandret retning da. Det var dette jeg ville, for det gikk så dypt. Mennesker og min egen underbevissthet har alltid interessert meg. Jeg fant ut at det var så mange dype lag i meg selv som jeg ikke kjente til. Det var drivkraften til å begynne med, sier hun. Egentlig har man ikke lov til å begynne på studiet før man er 25 år, men Line ble et unntak.
Det falt henne helt naturlig å bli terapeut, og hun fullførte et treårig grunnkurs for å bli biodynamisk massasjeterapeut. Siden studerte hun to år til for å bli biodynamisk psykoterapeut. Ved siden av hadde hun mye klientpraksis, og ikke minst jobbet hun veldig mye med seg selv.
– Du kan ikke få vite noe om andre med mindre du har jobbet deg igjennom en del selv, sier Line. Tidlig i studiet fikk hun svært mange klienter, så hun fortsatte å jobbe som psykoterapeut i London i tre og et halvt år. Det siste året levde hun av det, før hun flyttet hjem til Oslo.
Høsten 2008 opprettet hun Norsk Institutt for Biodynamisk Psykoterapi. Her står hun i nært samarbeid med skolen i London (LSBP) og Ebba Boyesen, Gerda Boyesens datter. Til høsten i år starter hun også utdanningen for første gang i Norge.

Dyptliggende traumer
Mange av de som får biodynamisk psykoterapi, har jobbet mye med seg selv. Line har mange klienter som allerede har vært igjennom mye egenutvikling, som hun kan hjelpe videre. I denne terapiformen går man nemlig svært dypt inn i psyken. 
– Man får tak i ting som sitter veldig dypt, som spedbarnskonflikter og traumer. Dette er helt grunnleggende for vår struktur når det kommer til trygghet, kjærlighet og å få behov dekket, sier Line. Mye av hennes arbeid har vært rundt temaene angst, panikkangst og depresjon.
– Ved panikkangst har jeg nesten ikke opplevd noen tilfeller hvor det ikke er et spedbarnstraume som ligger til grunn for det, sier hun. Veldig mange av hennes klienter har hatt slik panikkangst der et spedbarnstraume var årsaken bak. Samtidig er hun åpen for at hvert menneske er eget landskap som skal utforskes.
Klientene hennes er folk i alle aldre og av begge kjønn, og kommer fra alle samfunnslag. Hun har mange modne kvinner som er ferdige med midtlivskrisen og prøver å samle opp livet sitt og ta tak i ting de enda ikke har fått tak på.
– Jeg elsker å jobbe med kvinner, sier Line entusiastisk. Men når hun får unge klienter helt ned i 20-årene, opplever hun av og til at de ikke er helt på plass i seg selv. Alt er mer tandert og vart, og det virker litt skummelt for dem å gå i terapi. Folk som nærmer seg slutten av 20-årene, har gjerne funnet noe i seg selv de vil jobbe med, så da blir det lettere.

Stiller krav til klientene
Noen av Lines klienter kommer med konkrete ting i en familiesituasjon de vil jobbe med. Andre er bare veldig slitne og ønsker mer energi. Kanskje har de jobbet mye med seg selv, men opplever plutselig at ting fra fortiden dukker opp og gjør livet vanskelig. En del kommer for akutte situasjoner som panikkangst. Mange ønsker å gå i dybden med for eksempel sosial angst eller sjenanse, eller de trenger å arbeide med bearbeidelse av tap og sorgprosesser eller sliter med PTSD (posttraumatisk stresslidelse).
Hvis det kommer klienter som bare sier de har fysiske plager som en vond rygg, tar ikke Line imot vedkommende. Da sender hun dem heller til en fysioterapeut eller kiropraktor. For hvis de ikke ønsker å jobbe med et bakenforliggende psykologisk årsaksforhold, kan det gjøre vondt verre. For da kan det som ligger under, skape et enda sterkere press i kroppen.
Men hvis en person kommer med stive skuldre og tror det kan skyldes mye følelsesmessig stress eller bekymringer, da er det greit å få biodynamisk psykoterapi. Da jobber man med det fysiske som utgangspunkt, og lar det som ligger under få komme opp når det er modent.

Magen sier ifra
Før en behandlingstime har Line ingen forestillinger om personen som skal behandles, eller hva som skal gjøres. Først møter hun klienten for å kjenne på kjemien. Da stiller hun konkrete spørsmål om medisinering og sykdomshistorie. Etterpå gir hun vanligvis biodynamisk massasje på benk, der man kan ligge fullt påkledd eller i undertøy. Massasjen skal hjelpe personen å komme i kontakt med ubevisste følelser som ligger lagret i kroppen.
Under hele massasjen bruker terapeuten et stetoskop som ligger på magen, for å lytte etter bevegelser og rumling i tarmen. På fagspråket kalles dette perilstaltikk. En av de viktigste oppdagelsene til grunnleggeren Gerda Boyesen var nemlig at tarmen ikke bare renser ut mat og reststoffer, men også gammelt emosjonelt stress.
Boyesen merket at klientene ofte fikk økt bevegelse i tarmen under massasjen. Lydene ble ekstra sterke i øyeblikk hvor klienten fikk en psykologisk innsikt eller en emosjonell forløsning. I etterkant kom ofte fysiske reaksjoner som kvalme, oppkast, diaré og kulde- eller varmefølelse. De klientene som viste raskest bedring, var de som fikk slike reaksjoner.
Når terapeuten lytter med stetoskopet på magen under massasjen, viser det seg at kvaliteten på hennes berøring har direkte effekt på kvaliteten og styrken av lydene i tarmen. Ut ifra denne oppdagelsen utviklet Boyesen et system for å kunne få tarmen til å fortelle hvor i kroppen de emosjonelle spenningene sitter. Ved å massere disse stedene kan man i teorien redusere personens frykt, depresjon og psykosomatiske symptomer.
– Ut ifra lydene får jeg vite litt om hva slags følelser det er. Da vet jeg hvor gamle følelsene er, og hvor emosjonelle de er. Jeg vet hvor dypt jeg skal gå, hvor lett jeg skal gå. Det er et helt eget språk i seg selv, sier Denneche.
Enormt store lyder, som løvebrøl i tarmen, er tegn på en veldig sterk forløsning. Det kan være en gammel konflikt fra fortiden som ikke ble forløst og bearbeidet da den inntraff. Adrenalin og andre stoffer som ble utskilt, ble lagret i kroppen, slik at muskulaturen i et område av kroppen ble hard. Tarmens funksjon er å rense ut dette, og hvis ikke den har klart alt arbeidet alene, kan den få hjelp gjennom biodynamisk massasje.

Unngår re-traumatisering
I biodynamisk psykologi tenker man seg at mennesket er selvhelbredende i sin essens.
– Vi har sår som gror, og det har også psyken. Psyken og fysikken samarbeider for å få bearbeidet ting, sier Denneche. 
Mye posttraumatisk stress kan ifølge Line renses via det vegetative systemet – altså gjennom våre ubevisste organer og muskler. Da trenger man ikke å gå tilbake i tid for å gjenoppleve traumet – det kan virke mot sin hensikt.
Jo tidligere en konflikt oppstod, desto mer sannsynlig er det at gamle emosjoner og hormoner påvirker fysikken. Før man er to år, har man ikke bilder og ord til å kunne uttrykke det som skjer. Behovene som ikke blir dekket og følelsene du fikk da du ikke ble sett, møtt og hørt som barn, lagres derfor i kroppen.
I biodynamisk psykoterapi vil fysikken gjenoppleve en del av traumet, uten at du trenger å gå inn i det bevisst. Terapeuten går inn og møter traumet på en ny måte, slik at man får en bedre avslutning på hendelsen. Dermed unngår du også re-traumatisering.
Line har jobbet med flere som har vært utsatt for grov mishandling og tortur som barn. Da ser hun ofte at hele kroppen er i mistillit og har motvilje mot å bli tatt på. Da må terapeuten gå forsiktig frem, og spørre kroppen om det er greit med berøring. Sakte, men sikkert jobbes tilliten opp mens den gamle angsten renses ut.
– Det behøver ikke være seksuelt eller fysisk misbruk. Veldig invadering i spedbarnstiden kan for eksempel føre til at en person ikke liker at noen kommer fysisk nær, sier Line. Da må hun akseptere det og heller jobbe litt på avstand med det som skjer i personen. Samtale er da et alternativ til altfor direkte berøring.

Sensitive spebarn
Kroppen kan altså lagre på konflikter og følelser som du ikke har fått uttrykt eller bearbeidet. Det som hendte da du var baby og barn, får ofte stor påvirkning siden du ikke hadde ord eller mulighet til å uttrykke det.
Invadering av spedbarn kan skje når moren er rasende fordi babyen skriker. Det kan også skje når foreldrene eller andre krangler ved et spedbarn.
Familieterapeut Salvador Minuchin i USA sier at høylydt krangling i samme rom som et spedbarn tilsvarer fysisk vold mot et eldre barn. Et spedbarn plukker opp alt som skjer rundt av atmosfære. Noen spedbarn opplever også å bli ristet.
I tillegg er det mange deprimerte mødre som går inn i fødselsdepresjon eller fødselspsykose. Når de ikke får den hjelpen de trenger, kan det skade barnet. Selv om de ikke mener det slik, skjer det noe i barnet når de ikke er til stede.
– Blikkontakten er veldig viktig. Spedbarn får kontakt først ved 20 centimeters avstand. Det er der øynene fokuserer for første gang for å holde seg fast i mors øyne, hvor sjelen føler at den blir mottatt i en ny verden, sier Line alvorlig.

Fysisk forløsning
I vegetoterapi går klienten inn i en fysisk regresjon tilbake i tid. Det skjer ved at kroppen først føler eller opplever impulser og spenninger som «frøs fast» og ikke ble forløst tidligere. Terapeuten hjelper da klientens fysiske impulser til å finne en ny form eller vei ut.
Et eksempel på en slik impuls eller spenning kan være en traumatisk fødsel, der babyen var for lenge i fødselskanalen og trengte hjelp til få sparket seg ut fysisk. Eller det kan være en toåring som aldri fikk fysisk utløp for viljen sin på grunn av strenge foreldre. Gjennom vegetoterapi kan dette indre barnet endelig få utløp for sin egen vilje, trampe og si «Jeg vil ikke».
I fysisk vegetoterapi er det de ubevisste fysiske bevegelsene som viser vei, og med terapeutens hjelp kan de finne en ny retning. I avslutningsfasen kommer psyko-peristaltikken inn, som nevnt ovenfor, og renser resterende stress og gjenoppretter balansen.
Man lar altså de fysiske impulsene lede seg tilbake til da traumet oppstod. Men fordi det blir en ny «happy ending», som Boyesen kalte det, blir ikke personen re-traumatisert. I stedet får man fullendt en stagnert syklus.

Emosjonelle sykluser sluttes
Sentralt i biodynamisk psykologi står konseptet om den emosjonelle syklusen. Dette er både en psykologisk og en fysisk prosess i kroppen. Teorien går ut på at hver eneste følelse vi får, gir fysiologiske forandringer helt ned på celle- og hormonnivå.
I en sunn kropp vil disse prosessene gå tilbake til normalt når følelsen er over. Ifølge biodynamisk psykoterapi spiller tarmene en viktig rolle i denne restaureringsprosessen. Det er dette som Gerda Boyesen kalte psyko-perilstaltikk, og det refererer til tarmens arbeid med å rense ut og restaurere kroppens ubevisste reaksjoner etter følelsesladede opplevelser.
Hvis vi opplever mye stress og konflikter, vil psyko-peristaltikken bli hemmet. Syklusene i kroppen blir ikke sluttet. Opplever man svært mye stress over lang tid, kan muskulaturen i tarmene miste sin evne til å rense ut og restituere kroppen. Dermed sirkulerer ikke kroppsvæskene som de skal, slik at bindevevet ikke blir renset skikkelig. Bioenergien slutter å strømme fritt for å gi liv til hver celle, og cellenes funksjoner svekkes.
Sykluser kan være stagnert i spedbarnstid og oppover. Det kan gi posttraumatisk stress, søvnvansker og aggresjonsproblemer, og kan føre til at din stressterskel blir uvanlig lav. Det skyldes at kroppen ikke har kvittet seg med det gamle stresset og reagerer som om det var her og nå at den var i en truende eller farlig situasjon. Kroppen går i beredskap hele tiden, og plutselig er alt farlig. Dette er svært slitsomt å leve med. En annen reaksjon er å bli helt passiv eller kollapse, bli deprimert og ikke få opp energien igjen.
Under biodynamisk massasje er målet å finne ut hvor i kroppen energi fra tilbakeholdte gamle følelser og hendelser har stagnert i bindevev og muskulatur. Målet er å massere slik at lyden fra tarmen blir høyere. Når lyden blir høyere, er det tegn på at tarmene får hjelp til å forløse stagnert energi og avfallsstoffer fra stress. De emosjonelle syklusene blir dermed fullendt. Når energiladningene forløses og kroppen begynner å mykne, vil bioenergien strømme friere slik at du føler deg kvikkere.
Fokuset i biodynamisk psykoterapi er å hjelpe de forskjellige emosjonelle syklusene rundt. Dermed kan man med sin personlighet reagere på følelsesmessige opplevelser som et sunt og friskt, selvregulerende menneske. For når disse emosjonelle syklusene sluttes, vil det få en ringvirkning på mange områder i livet.

Biodynamisk selvutviklingskurs: 
•  Introduksjonskurs om biodynamisk psykoterapi holdes i Oslo 22. - 24. mai og i Tromsø 5.–7. juni.
•  Kurset er et egenutviklingskurs som handler om å gå inn i dypereliggende årsaker til din nåværende tilstand og bli kjent med din grunnleggende essens. Du får smakebiter av biodynamisk massasje, vegetoterapi og bioenergetiske øvelser. Gruppedynamikken står i fokus som en naturlig prosess.
•  Kurset passer for deg som tidligere har arbeidet med deg selv, og som er opptatt av din egen prosess og prosesser i samhandling med dine omgivelser.
•  Line Denneche ved Norsk Institutt for Biodynamisk Psykoterapi holder kurset, og Liv Thulin assisterer.
•  Høsten 2009 begynner en toårig utdanning i biodynamisk psykoterapi i Norge for første gang.
•  For mer informasjon eller påmelding kan du ta kontakt med Line Denneche på telefon: 986 21 939 eller e-post: line@denneche.no. Se også nettsiden www.nibp.no.